Ja er ja? Nei er nei? Kanskje er nei, eller var det ja? Den som ikke tier samtykker? eller var det omvendt?

Det er mye snakk om samtykkelov om dagen. Sverige og Danmark har innført dette og dette vil i utgangspunktet bety at ved seksuell omgang må begge parter ha samtykket til sex, altså et ja, istedetfor Nei eller ingen samtykke som idag.

Idag stiller Norges voldteksbestemmelser krav om at det må bevises at det enten er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevistløs eller sov, skriver Amnesty på sine sider. Men betyr ikke dette i hovedsak at det mangler et samtykke? Hva er forskjellen fra dagens lovverk?

Vidre skriver de; En samtykkelov vil kunne føre til at et annet fokus i behandlingen av saken. Det tydliggjør at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt tilgjengelig inntil det er gitt samtykke. Jeg er ikke sikker på hva Amnesty ønsker å formidle her, men jeg antar at den nye loven vil tydliggjøre at man trenger et klart ja før man tar på sin partner av seksuell karakter. Jeg tror ikke det er mangel på tydligheten av at voldtekt er feil, eller at voldtekt er en kriminell handling som gjør at politiet ikke etterforsker. Problemet ligger oftest i bevisets stilling og ressurser i politiet.

Videre hevder Amnesty at siden dagens lover ikke er dekkende nok, blir få saker anmeldt, mange blir henlagt og et fåtall havner hos domstolene.

«Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok» – Amnesty


En ny samtykkelov vil ikke kunne gjøre noe med skam, skyldfølelse og redsel. Nytt lovverk vil jeg tro kan skape mer forvirrende situasjoner. Sa jeg ja, sa jeg nei? Hadde jeg lyst? Hadde jeg ikke lyst? Krysset jeg den andres grenser nå? Mange spørsmål vil likevel kunne komme opp om man er i gråsone situasjoner. Dette vil kanskje føre til mere usikkerhet, skam og skyldfølelse hos den utsatte. Og kanskje føre til redsel for å gjøre noe galt ved å anmelde.

Skam og skyldfølelse hos den utsatte er som regel årsaken til at man ikke snakker om overgrep. Det tar i gjennomsnitt 17,2 år før man snakker om overgrep. Skal vi få bukt med dette, må barn og unge lære om grenser og grensesetting i seksualitetsundervisningen.

Som vi vet, er dom i voldtektsaker som i det heletatt finner frem til rettsaken som oftest basert på ord mot ord. Det vil si at rettssystemet må avgjøre om det er sant eller usant det den utsatte hevder. Vil det gjøre noe forskjell om den utsatte samtykket til sex eller sa nei? Jeg tror ikke det.

Videre skriver Amnesty at en samtykkelov vil være normgivende og tydliggjøre hvor grensen går. Med dette mener de at om loven sier sex uten samtykke er voldtekt, sendes et tydlig signal og kan føre til færre voldtekter. Loven vi har i dag er etter mitt syn god nok. Det er heller hvordan nåværende lov praktiseres både hos politi og rettsvesen. Ord mot ord vil jo fremdeles gjelde(der det ikke er sterke tekniske bevis) om ordet var ja eller nei er irrelevant.

I saker der den utsatte ikke sa noe, som f.eks i festrelaterte tilfeller der den utsatte har vært ruset frivillig eller ufrivillig, vil man idag anta at det ikke har blitt gitt sitt samtykke. Hva vil skje med disse sakene, når man i følge den nye loven skal ha sagt et klart ja? Jeg regner med at den som ikke kan gi sitt samtykke fortsatt beskyttes, så en ny lov vil ikke gjøre noe forskjell.

Voldtektsstatistikken tilsier at de fleste
Voldtekter skjer i nære relasjoner, og det virker søkt at man skal be om samtykke på kvelden hver gang man legger seg.

Jeg har og sett at noen har prøvd å utvikle en app for samtykke under sex. Nå vil jo ikke loven i seg selv være der for at man skal kontraktsbinde seg skriftlig til ja eller nei før sex, så hvorfor bruke tid på noe slik? Hvordan skulle det uansett fungerer med denne, når den ene eller begge parter har ombestemt seg og ønsker sex? Skal man gå inn å endre svaret til partene i appen underveis?jeg kunne ikke forestilt meg noe mer stemningsdrepende i en slik situasjon.

Jeg personlig og som sykepleier med vidreutdanning i seksuell helse mener at vi gjerne kan se på den juridiske definisjonen av voldtekt, men om man sier ja eller nei tror jeg ikke får oss noen vei, om vi ønsker å få bukt med ufrivillige seksuelle handlinger. Jeg tror desverre heller ikke at det er mulig å bli kvitt voldtekt som det samfunnsproblemet det er. Men for å forebygge, la oss heller snakke med våre unge om et sunt forhold til sex og det gode med sex. Vi bør også gjøre våre unge oppmerksomme på konsekvensene som kan oppstå når man har sex i rus. La oss fortelle jentene og guttene at det ikke er greit å putte hånda i buksa på noen som ikke vil. La oss fortelle guttene og jentene at de må be folk respektere deres grenser, og at jentene og guttene skal respektere andres grenser. Jeg slår et slag for både økte bevilgninger til politiet og til skolevesenet slik at politiet får mer kunnskap i sin undervisning, og mer midler til å etterforske disse sakene, samt at seksualitets undervisningen på barne- ungdom og vidregående skole blir styrket.

Jeg skulle ønske lærere, sykepleiere, leger og andre yrkesgrupper skulle hatt større kunnskap om å avdekke, snakke med og se symptomene hos de utsatte de møter i sin hverdag, slik at den utsatte slipper å utvikle alvorlige og kompliserte psykiske lidelser.

Jeg skulle og ønske at Amnesty jobbet med saker de har greie på, og ikke holder på med arbeid som feil informerer befolkningen, og som i bunn og grunn ikke fører til noe.

Slik jeg ser det er argumentene til Amnesty bygget på oppkonstruerte grunner til at dagens lov ikke fungerer, de er ikke basert på forskning eller resulteter fra de land som har innført samtykkelov allerede og derfor uten rot i virkligheten. Utspillet deres fremstår som dårlig utarbeidet, populistisk vås.

Trenger din skole et skreddersydd undervisningsopplegg ta kontakt på https://www.seksualundervisning.com

Endelig illustrerer Amnesty kampanjen sin med noen av de som utfører voldtekt.

Idag slipper Amnesty Norge en kampanje som retter seg mot å få en samtykkelov i Norge. Under kan du se bilder fra kampanjen.

Jeg spør meg. Er det kun kvinnene som skal omfattes av den nye loven? Nei, selvsagt ikke. Voldtekt rammer begge kjønn og dette er tydlig vanskelig å forstå for organisasjonen. Hva tror Amnesty de oppnår med å illustrere kampanjen sin med bilder av kvinner? Det de kan oppnå er at menn utsatt for voldekt tenker at det de opplever ikke er like alvorlig. «Jeg var jo full» «det var nok jeg som ga feil signaler» osv. Amnesty bader seg desverre i mine farger om dagen også.

Regnbuefargene. Amnesty påberoper seg retten til å fremstå som noen som jobber for mine rettigheter. Jeg tror at Amnesty ikke skjønner at festrelaterte voldtekter i homo miljøet og ellers i Lhbtq+ miljøet er av en større skala enn det vi ser i statistikker idag, nettopp som en konsekvens av hvordan Amnesty ordlegger seg i og illustrerer sine kampanjer. Hadde det vært så vanskelig å få inn et bilde av en fortvilet mann?

Statens barnehus

Min egen historie viser at samfunnet og viktige instanser man er avhengige av for å få hjelp, ikke er der for den utsatte mannen. Men hvordan er det for familier der barn utsettes? Vet du som jobber innenfor helse og innenfor skole/barnehage hvordan du skal gå frem?


Da jeg var med Para film/teater på panelsamtale etter forestillingen «mann jeg?», lærte jeg et triks av en lærerne til lærerstudentene.
Ved å ringe inn en bekymring til Barnevernet(noe man er pliktig til som en som jobber med barn) vil prosessen ta noe lengre tid enn om man kontakter Statens barnehus direkte. Se her for informasjon https://www.statensbarnehus.no/


«Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.»

Barnehuset er et sted der barnet får tverrfaglig hjelp fra sykepleiere, advokater, psykologer etc og blir avhørt av politiet. Kontakter man de direkte vil politiet hente barnet på skole/barnehage å kjørt til barnehuset for avhør etc. å kjørt tilbake før skole/barnehage er over. Fordelen med denne ordningen er at foreldre som eventuelt står bak overgrep ikke vet noe.