Mitt møte med fastlegen

Angst kan utarte seg forskjellig for alle. I mitt tilfelle, føles det som en stor ekkel klump i mellomgulvet, nummenhet og urolighet i kroppen.
Rett etter voldtekten, fikk jeg denne følelsen når jeg var alene, når jeg skulle gå ut av døra hjemme, når det ringte på, når telefonen ringte og når jeg satt på T-banen. Følelsen av angst er ikke noe godt. Angsten gjør at jeg ikke kan leve normalt.
For å takle denne angsten, prøvde jeg å glemme. Fornektet og prøvde å tenke minst mulig på det.
Ca 1 år etter, da jeg hadde ferie, begynte jeg å reagerte jeg med hyppige gråteanfall og følelsen av at jeg er veldig misslykket. Tenkte mer og mer, og hadde kraftig skyldfølelse. Det var vanskelig for meg å møte andre mennesker og dette gikk selvsagt utover jobben min.

lege

Dette førte til at jeg gikk til fastlegen min for å få hjelp.
På grunn av skam, og at vi ikke hadde den beste kemien, ville jeg ikke fortelle alt, men fortalte henne at jeg følte meg veldig langt nede og ønsket hjelp.
Hun ville kartlegge muligheten for at jeg var deprimert og i hvilken grad, ved at jeg svarte på noen spørsmål angående de 3 siste dagene. Bla. spørsmål om jeg hadde hatt selvmordstanker. Da jeg var hos henne, hadde hatt noen relativt gode dager. Dette gjorde at jeg havnet innunder kategorien mild tilbakevendene depresjon/angst. Fastlegen min skrev ut medisinen Cipralex, sykemelding og ga meg et hefte om å takle Angst og depresjon.

Cipralex ga meg ingen endring i situasjonen, så jeg foreslo at samtaleterapi ville være det beste for meg. Jeg ytret et ønske om å bli henvist til DPS, men hun mente det beste var at hun fulgte opp og nektet å henvise meg. Da jeg selv kom med alternativet om å bli henvist til privat psykolog via helseforsikringen på jobben, gjorde hun dette. Jeg gikk til samtaler hos privat psykolog i 6 timer. Men økonomien min tillater meg ikke å benytte meg av privat Psykolog.

Usikkerhet om viderebehandling, gjorde at jeg ble ytligere deprimert. Jeg blir så sykemeldt på nytt og er fortsatt sykemeldt. Jeg ytrer et ønske om at fastlegen kan ha samtale med psykologen, slik at hun kan få mer innsikt i min situasjon. Dette gjorde hun aldri. Cipralex virket ikke selv etter en måneds bruk, fastlege skrev ut resept på Seroxat som jeg følte virket etter kort tid.
Jeg ble helt følelsesmessig avflatet og var hverken glad eller lei meg. Dette er en veldig ekkel følelse. Pga fastlegens stahet og dårlig innsikt ble jeg nødt til å bytte henne ut. Er nå henvist til DPS, via min nye fastlege.

Dette er min opplevelse av å komme med psykiske problemer til fastlegen min, håper andre har bedre opplevelser enn dette.
Anbefaler alle som opplever voldtekt eller overgrep, uansett å ta kontakt med Dixi. De har gode tilbud for voldtatte. Å vente på andre tilbud kan ta lang tid, og man trenger noen å snakke med fra første stund. Dixi tilbyr samtaler med deg alene og samtaler i grupper. De som jobber der, vet hva de har med å gjøre, og har god erfaring. Dette er et lavterskel tilbud og er helt gratis.
Kom gjerne med kommentarer.

20130120-183044.jpg

2 thoughts on “Mitt møte med fastlegen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s