Nederlag på nederlag

20130225-153839.jpg

Hver gang jeg søker en jobb, går jeg rundt å tenker mye. Tenker på at det hadde vært mye bedre å være ute i arbeidslivet, enn å gå hjemme. Men det er jo en grunn for at jeg er hjemme. Jeg er jo ikke frisk. Jeg trenger behandling. Men spørsmålet er jo, om jeg blir noe friskere av å gå hjemme?

Jeg venter på å få behandling for problemene mine, og det nærmer seg. Men tror kanskje det å ha en givenes jobb ville hjulpet meg. Nå sist søkte jeg på en stilling hos Dixi- ressurssenter for voldtatte. En kontor stilling som hadde passet i forhold til utdannelsen min. Dixi er en plass med mye varme, og omtanke. Jeg går til samtaler der, og kunne tenke meg å jobbe for dem.

Da jeg hadde tenkt lenge på hva utfallet blir, kommer endelig mailen. Stillingen er desverre besatt. Hardt og bruttalt.

Jeg synker sammen og må bite meg i leppa. Skuffelsen brer seg over meg. Nok et nederlag. Denne gangen ville de ikke en gang møte meg, «Er jeg så dårlig kvalifisert?» tenker jeg.

Det siste året har jeg søkt på mange jobber. Og hver eneste gang jeg får avslag, blir det et nederlag. Det blir tungt, og hjernen jobber med mye tankene. Depresjonen kommer sakte men sikkert tilbake. Nederlag på nederlag.

Det blir også tungt å søke på neste jobb. Gruer meg til neste avslag. Tenker bare jeg skal gi faen i å søke jobber, når jeg føler jeg blir syk av avslaget? Det er ingen som vil ansette meg. De negative tankerekkene kommer tilbake.

Hvilken erfaringer har du med jobbsøking?

20130225-155045.jpg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s