Jeg vil finne ut mer

20130417-155808.jpg

Når jeg var yngre gikk jeg hos det de idag kaller for PP-tjenesten. Dette var tilbudet kommunen hadde til unge, som skolen mente trengte psykologisk oppfølging. Jeg gikk først til et behandlingstilbud der oppfølgingen var en blanding av samtale og fysisk aktivitet. Jeg var en overvektig gutt, med masse aggresjon. Da kommunen valgte å fjerne dette tilbudet, havnet jeg i et opplegg med vanlig samtaleterapi noe som ikke passet meg på dette tidspunktet og jeg falt ut.

Slik jeg husker det, var jeg veldig rastløs, ukonsentrert og aggressiv. Spesielt ovenfor lærere og voksen personer, jeg følte alle var urettferdige og ikke forsto meg. På skolen gjorde jeg det litt under middels helt frem til jeg var ferdig med videregående skole. Hadde jeg hatt en diagnose, ville jeg også kanskje fått mer tilrettelegging i skolen. Som kunne gjort at jeg gjorde det bedre.

Det er jo klart at i ungdomsårene, har man økene nivå av testosteron i kroppen, og dette kan føre til aggressivitet. Men når jeg tenker meg om, har jeg alltid hatt en uro i kroppen. I en periode drev jeg med boksing og med mye fysiskaktivitet ble jeg kvitt aggresjonen. Nå er jeg vant med den indre uroen, og jeg er aldri aggressiv på samme måte. Jeg fikk aldri noen svar på hva det kunne være, og heller aldri en Diagnose.

Igår hørte jeg et radioprogram på P1 som omhandlet AD/HD og ADD. Mye av det som ble presentert, minner meg mye om hvordan jeg var som liten. Mer ADD enn AD/HD igrunn. Tenkte ta opp dette temaet med psykologen min. Jeg vil prøve å få noen svar. Kan aggresjonen bare skyldes mobbing? Mye Testosteron? Eller hadde man for lite kunnskaper på 80- og 90 tallet om AD/HD? Noen som har erfaringer om dette? kommenter gjerne.

20130417-155841.jpg

2 thoughts on “Jeg vil finne ut mer

  1. Jeg tror det er en blanding av alt sammen. Det er ikke rart man blir aggressiv av å ikke bli forstått/føle seg misforstått, uten at det er noe galt i det. Det er jo helt naturlig, vi /ønsker/ å bli forstått, om ikke nødvendigvis likt.

    Jeg var aggressiv på barneskolen, men jeg var «bare» understimulert – ja, og mobbet da. Men samtidig hadde jeg god konsentrasjon i timene så ADHD var nok aldri et spørsmål, jeg var ikke et uroelement. Jeg vet ikke om jeg syns det er så mye mer kunnskap om konsentrasjonsvansker og uro i dag enn tidligere – vi har kanskje fått bedre forklaringsmodeller, men enda er uroen og alt det andre bare symptomer. Noen får jo nærmest en ADHD diagnose kastet etter seg, selv om det kan ligge noe annet bak. Kriteriene for å få en diagnose virkes som kan nås uten at det er selve problemet.

    Kanskje ikke helt den erfaringen du var ute etter. Men det er så mange /ting/ som gjør at vi oppfører oss som vi gjør, og slett ikke alle med samme diagnose har de symptomene av de samme årsakene.

    Men jeg er interessert i skole, hvilken type tilrettelegging tror du hadde hjulpet for deg?

    • Jeg tror du har mye rett her. Er ikke ute etter så mye annet enn å få vite om det kanskje kunne være det. Tilrettelegging for meg på den tiden, kunne vært mer tid. Mer tid på eksamen og at lærerer brukte mer tid på meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s