Brukermedvirkning?

darkness

Det er snart et halvt år siden jeg mistet tilbudet mitt med samtaler hos psykolog/DPS. Etter jeg sluttet, har det vært flere ting som gjør det alt for vanskelig å takle livet helt på egenhand. Jeg sluttet ikke der fordi jeg ville, men fordi behandler skulle bytte avdeling, og fordi hun mente jeg hadde nok hjelpemidler til å klare nedturer og angsten. I studiet jeg går nå lærer vi om forskrifter og lover vi skal forholde oss til som sykepleierer. Der det blandt annet blir tatt opp dette med brukermedvirkning. Gjelder dette bare for somatiske sykdommer og ikke psykisk syke? Det er aldri noen som har spurt meg hvilket løp jeg har ønsket og hva som er beste behandling for meg. Psykologen var flink og samtalene var gode. Problemet er at de opphørte. Desverre er mye av angsten tilbake, nå noe mer periodevis, men sterkt og høyst tilstede når den er der.

Bare ta ting som for andre ses på som småting, slik som å ringe, eller i mitt tilfelle ikke ringe, kan få uheldige konsekvenser. Jeg blir inneslutta, klumpen i mellomgulvet kommer tilbake, jeg blir redd, gråter lett og orker ikke gjøre ting jeg burde.

Eskalerer dette, havner jeg helt tilbake på start.

Et eksempel fra hverdagen min er; – Her om dagen fikk jeg vite at NAV forvaltning har rotet bort papirer jeg har sendt inn, slik at jeg ikke får de tilleggstødnadene jeg har krav på. Det betyr ganske mye for økonomien min å ikke motta disse, da jeg reiser til skole i Førde fra Oslo, ganske ofte. Ikke nok med at de har rotet bort papirene, men de mener jeg aldri har sendt de også. I tillegg svarer de med en nedlatene og fordummende ordlyd. Dette er meget frustrerende og belastende når man i utgangspunktet sliter psykisk og har mye press på seg. Jeg burde ha ringt. Men jeg får det ikke til. Da blir det korespondanse pr mail og det er komplisert og ikke så gunstig når man skal ordne opp i saker.

1604516_10151895007182117_1769082109_n

Jeg håper på å få et tilbud hos psykolog, via skolen jeg går på. Jeg må bare snakke med rådgiveren først, og henne har jeg time med ved neste samling jeg er i Førde.

Idag vil jeg avslutte med å sette inn en kortfilm, laget av studenter ved akademiet. Den er grussomt bra.

Den minner meg om mine egne flashbacks, der jeg ser taxien stopper utenfor der jeg bor. Der jeg ser gjerningpersonen følge med meg bort til inngangen i blokken, der jeg bor. Disse flashbackene var jeg plaget med en stund, men lærte en god metode for å kvitte meg med de hos psykolog. Metoden gikk ut på å lage min egen historie i hodet, og i min historie, endte med at jeg så vennene mine komme utvav taxien, istedet for gjerningspersonen.

Hvilken metoder fungerer for deg for å mestre angst?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s