Glad jeg er kvitt «Styggen på ryggen»

darkness
Det har gått mange måneder siden sist jeg har skrevet innlegg her på bloggen. Tenkte å oppdatere dere litt på hva som har skjedd i sommer og i høst.
Etter en lang bilferie i sommer Oslo-Nordland og Bergen-Trondheim, solgte jeg leiligheten min i Oslo. Kjøpte leilighet like etter i Bergen, og flyttet dit på sensommeren. Det var en lettelse å flytte ut for å slippe å bli påminnet om hver eneste dag, hva som skjedde der, men også trist å forlate venner og familie i Oslo.

I August, September og Oktober har jeg vært i praksis på sykehjem. En opplevelse som har gitt meg mye, men som også var en utfordring. Angsten både med det å være ute i arbeid igjen etter noen år uten, og det å møte og arbeide med mennesker var utfordrende i starten. Etter noen uker gikk det veldig bra. Føler jeg har fått et noe mer normalt forhold til angsten, det er helt normalt å både være skeptisk og litt redd for nye situasjoner og ting i livet. Det å jobbe med gamle er en utrolig givenes og fin ting.

Til slutt hadde jeg tenkt å kommentere noe rundt, OnklP & De fjerne slektningene’s siste låt «Styggen på ryggen».

Låta har mottatt strålende kritikker i bla. VG, og er sagt å være årets låt av radiokanalen P3. Jeg mener låta er viktigere enn som så, ikke bare for meg og min historie, men også fordi den beskriver angsten på en så forståelig måte at alle kan sette seg inn i hvordan følelsen av angst er.

Tekstlinjen «Ta’kke en telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt.» Er som om de har skrevet om meg for noen år siden, da jeg hadde en stor bunke regninger i postkassen og telefon daglig fra kreditorene. Tankene om håpløshet og at det å henge meg, ville løse alt. Selvom jeg har prøvd å formidle hvordan angst, depresjon og psykiske problemer utarter seg for meg og at dette er følelser de fleste med angst har. Synes jeg at denne sangteksten formidler det mye bedre og bredere. Dette er århundredes sang og bør høres.

Føles som jeg er i helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
På skulderen min og minner meg på
Hvor jævla skeis det here livet mitt går
Er det rart jeg er redd
Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
Oppå skulder’n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

2 thoughts on “Glad jeg er kvitt «Styggen på ryggen»

  1. Du er så modig, Kenta… Ord blir fattige her, men jeg er dypt imponert, det skal du vite. En venninne av meg har tipset meg om denne låta, hun har slitt med depresjon i mange år og sier det samme som deg. Jeg håper den når frem til enda flere…

    Lykke til i Bergen, håper du trives!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s