Man føler seg helt forjævelig

Det er helt for jævelig å ikke bli trodd. De viktigste personene i livet mitt tror på meg, psykolog og hjelpeaparat tror på meg… Tilogmed politiet har konkludert med(i den siste henleggelsen) at det finnes en sansynlighet for at jeg er blitt voldtatt. Men dette er også de instansene som har snakket mest og dypest med meg. Kontoret for voldsoffererstatning er en av de instansene som ikke tror meg. Tenker mye på dette. Hvorfor har de konkludert annerledes?

Jo, fordi de legger til grunne elementer som ikke skal være avgjørende for utfallet i saken.

Når man blir vurdert av en almenpraktiserende lege til å ha mild tilbakevendend depresjon og angst, blir dette stående igjen som årsak til alle plagene etter og rundt voldtekten, selvom fastlegen ikke viste hele historien. Kfv la altså en ufulstendig utredning til grunn for avgjørelsen sin. Hvorfor skal plager men har hatt hele livet bety noe for hvilken retning livet tar etter å ha opplevd voldtekt?

Det stilles også spørsmål om hvorfor jeg ikke anmeldte voldtekten første gang. Og at saken aldri har kommet til rettsvesenet. Det er det enkelt svar på. Etter å oppleve å bli avfeid fra politiet, så jeg det på som min egen skyld at jeg hadde havnet i denne situasjonen. Selvom en av kriteriene i diagnosering av post traumatisk stress, er både fortrengelse av årsaken til traume og selvbebreidelse etter voldtekten, Ble diagnosen tilbakevendene depresjon og angst. Ikke Post traumatisk stress.
Jeg har altså ikke denne diagnosen så da regner vel kfv med at det ikke går ann å fortrenge en slik hendelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tror meg. Det føles helt for jævlig.
Det kommer og går periodevis, og noen ganger går det så langt at jeg tilbake med selvbebreidelsen.

De som sitter bak pultene sine å avgjør andres skjebne vil jeg påstå ikke vet nok om den som er omtalt i papirbunken. Hva med en ordning der de har kontakt med den fornærmede. Der de kan bli kjent med mennesket bak historien? Samtaler og møter må være bedre for begge parter. Hva med å se på hele systemet? Kanskje påtide å revidere rettningslinjer, lovverk og måten man avfeier mennesker i dyp krise?

IMG_2383

2 thoughts on “Man føler seg helt forjævelig

  1. Det du har vært igjennom må være helt forferdelig for deg, samt at det må være et mareritt og ikke bli trodd av de viktigste instansene. Håper du har krefter til å kjempe videre.

    Klem fra meg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s