Mye har skjedd siden sist

Siden sist jeg blogget her på voldtattmann.org har jeg gjennomført batchelor oppgaven min og blitt sykepleier. Jeg har fått jobb i akuttpsykriatrien, jeg har rukket å bli 40 år, jeg har flyttet og jeg har startet på en vidreutdanning i seksuell helse og seksualundervisning.

Det jeg ønsker å skrive om idag er tannhelse.

Tenk deg at du har overgrepserfaringer der man blir holdt tilbake lliggende på rygg og eventuelt har blitt påtvunget å putte ting i munnen du ikke ønsker og dette med makt. Hos tannlegen blir man nødt til å sitte tilbake i en stol og ha 1-2 personer stående over seg, samtidig som et bord spærrer for å reise deg. Underveis skal tannlegen rote rundt i munnen din med instrumenter og du må gape høyt og lenge. Dette kan for mange oppleves som triggere. Noe som minner dem om deres overgrepserfaringer og gjør det veldig vanskelig å gjennomføre.

Jeg har hatt problemer med det å sette meg tilbake i en stol, da jeg føler meg fastlåst. jeg vil helst ikke dopes ned i en slik situasjon heller iogmed det er stor del av min historie. Dette har ført til at jeg ikke har vært til tannlege på mange år. Jeg har gått med store smerter i munnen og i perioder brukt en del smertestillende mot dette.

For ca et og et halvt år siden fikk jeg vite om et tilbud gjennom noen i Landsforeningen mot seksuelle overgrep. Jeg ble fortalt at fylkeskommunen skal ha et tilbud for personer som har opplevd overgrep og folk som har annen frykt/fobi mot å gå til tannlege. Dette tilbudet heter too team og er et lavterskeltilbud der du ikke trenger en henvisning. Tilbudet består av tannlegetimer for å øve på å takle situasjonen, samt oppfølging av en psykolog.

Det første som møtte meg var en kartleggingssamtale med psykolog for at hun skulle kunne finne ut mine behov og hva jeg trenger tilrettelegging til. Nå har jeg gått til tannlege timer ca 1 år og fått nullstilt tannstatusen min og de avsluttende timene har jeg gjennomgått emd- en form for traumeterapi.

Ønsker du denne typen hjelp eller mer informasjon om tilbudet, ta kontakt med too teamet i ditt fylke. https://www.helsedirektoratet.no/tema/tannhelse/tilrettelagt-tannhelsetilbud–too

 

 

11.02. 2011

Photo 04.01.15, 22.31.39

11.02. 2011 er tallet som møter seg selv på midten. Denne datoen betød også et stort vendepunkt i mitt liv. Det var dagen en bytur med kollegaer førte til at jeg ble voldtatt og ranet hjemme i min egen leilighet.

Fremdeles har konsentrasjonsproblemer, flashbacks, angst og søvnproblemer på grunn av Ptsd. Noe jeg ble diagnostisert med for ikke lenge siden. Ting har tatt lang tid, men er nå endelig på riktig vei.

I 2013 skrev jeg dette her på bloggen;

«Tenker mye på hvor lang tid ting har tatt. Har vært en dag fylt med mye triste tanker. Har jo litt med at jeg brukte første tiden på å fortrenge og prøve å glemme hendelsen. Men også den tidligere fastlegen min som ikke gjorde jobben sin. Ironisk nok, er min første time hos DPS i morgen.»

I morgen har jeg min 3 time med traumebehandling hos DPS her i Bergen. Jeg har blitt veldig mye bedre enn det jeg var i 2013, men fremdeles sliter jeg, og spesielt rundt denne datoen. Jeg spør meg fremdeles hvorfor ting har tatt så lang tid. Er det min egen skyld fordi jeg ikke kontaktet hjelpeapparat dagen etter voldtekten, å ikke valgte å mase mer den første tiden, for å få den hjelpen jeg trenger? Eller er det fordi samfunnet er gjennomsyret av tankegangen om at menn ikke opplever voldtekt eller får psykiske problemer etter en traumatisk opplevelse. Slik at man ikke blir sett og ivaretatt av de som skulle tatt tak i det. Slik som politiet som feks. skal sende voldtatte videre til overgrepsmottak.

unspecified

Glad jeg er kvitt «Styggen på ryggen»

darkness
Det har gått mange måneder siden sist jeg har skrevet innlegg her på bloggen. Tenkte å oppdatere dere litt på hva som har skjedd i sommer og i høst.
Etter en lang bilferie i sommer Oslo-Nordland og Bergen-Trondheim, solgte jeg leiligheten min i Oslo. Kjøpte leilighet like etter i Bergen, og flyttet dit på sensommeren. Det var en lettelse å flytte ut for å slippe å bli påminnet om hver eneste dag, hva som skjedde der, men også trist å forlate venner og familie i Oslo.

I August, September og Oktober har jeg vært i praksis på sykehjem. En opplevelse som har gitt meg mye, men som også var en utfordring. Angsten både med det å være ute i arbeid igjen etter noen år uten, og det å møte og arbeide med mennesker var utfordrende i starten. Etter noen uker gikk det veldig bra. Føler jeg har fått et noe mer normalt forhold til angsten, det er helt normalt å både være skeptisk og litt redd for nye situasjoner og ting i livet. Det å jobbe med gamle er en utrolig givenes og fin ting.

Til slutt hadde jeg tenkt å kommentere noe rundt, OnklP & De fjerne slektningene’s siste låt «Styggen på ryggen».

Låta har mottatt strålende kritikker i bla. VG, og er sagt å være årets låt av radiokanalen P3. Jeg mener låta er viktigere enn som så, ikke bare for meg og min historie, men også fordi den beskriver angsten på en så forståelig måte at alle kan sette seg inn i hvordan følelsen av angst er.

Tekstlinjen «Ta’kke en telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt.» Er som om de har skrevet om meg for noen år siden, da jeg hadde en stor bunke regninger i postkassen og telefon daglig fra kreditorene. Tankene om håpløshet og at det å henge meg, ville løse alt. Selvom jeg har prøvd å formidle hvordan angst, depresjon og psykiske problemer utarter seg for meg og at dette er følelser de fleste med angst har. Synes jeg at denne sangteksten formidler det mye bedre og bredere. Dette er århundredes sang og bør høres.

Føles som jeg er i helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
På skulderen min og minner meg på
Hvor jævla skeis det here livet mitt går
Er det rart jeg er redd
Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
Oppå skulder’n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet