Glad jeg er kvitt «Styggen på ryggen»

darkness
Det har gått mange måneder siden sist jeg har skrevet innlegg her på bloggen. Tenkte å oppdatere dere litt på hva som har skjedd i sommer og i høst.
Etter en lang bilferie i sommer Oslo-Nordland og Bergen-Trondheim, solgte jeg leiligheten min i Oslo. Kjøpte leilighet like etter i Bergen, og flyttet dit på sensommeren. Det var en lettelse å flytte ut for å slippe å bli påminnet om hver eneste dag, hva som skjedde der, men også trist å forlate venner og familie i Oslo.

I August, September og Oktober har jeg vært i praksis på sykehjem. En opplevelse som har gitt meg mye, men som også var en utfordring. Angsten både med det å være ute i arbeid igjen etter noen år uten, og det å møte og arbeide med mennesker var utfordrende i starten. Etter noen uker gikk det veldig bra. Føler jeg har fått et noe mer normalt forhold til angsten, det er helt normalt å både være skeptisk og litt redd for nye situasjoner og ting i livet. Det å jobbe med gamle er en utrolig givenes og fin ting.

Til slutt hadde jeg tenkt å kommentere noe rundt, OnklP & De fjerne slektningene’s siste låt «Styggen på ryggen».

Låta har mottatt strålende kritikker i bla. VG, og er sagt å være årets låt av radiokanalen P3. Jeg mener låta er viktigere enn som så, ikke bare for meg og min historie, men også fordi den beskriver angsten på en så forståelig måte at alle kan sette seg inn i hvordan følelsen av angst er.

Tekstlinjen «Ta’kke en telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt.» Er som om de har skrevet om meg for noen år siden, da jeg hadde en stor bunke regninger i postkassen og telefon daglig fra kreditorene. Tankene om håpløshet og at det å henge meg, ville løse alt. Selvom jeg har prøvd å formidle hvordan angst, depresjon og psykiske problemer utarter seg for meg og at dette er følelser de fleste med angst har. Synes jeg at denne sangteksten formidler det mye bedre og bredere. Dette er århundredes sang og bør høres.

Føles som jeg er i helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
På skulderen min og minner meg på
Hvor jævla skeis det here livet mitt går
Er det rart jeg er redd
Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
Oppå skulder’n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

En tid er over… en ny begynner

logo_HiOA

En periode i livet er over, jeg er nemlig nå i avsluttende faser i behandling av mine psykiske lidelser. Det er ikke bare sommerferie, men jeg føler meg også bra. Jeg føler meg klar til å slutte med samtaleterapi snart. Jeg kan det fordi jeg er utrustet med de riktige verktøyene for å ta kontroll over depresjonen, traumene, flashbacksene og angsten, før de begynner å styre livet mitt på nytt. Det er ikke så mye mer jeg får gjort med samtale terapi, men skal ha noen timer hos DPS og Dixi like over sommeren. Jeg er forsikret om at DPS og sykehuset har ulike krisetilbud tilgjengelig for meg, om det vil bli nødvendig.

Har liten tro på at jeg vil få brukt for det, men er veldig godt å vite at man har et tilbud, om noe skulle gå galt. Det kan høres klisje fylt ut, men føler jeg har kommet sterkere ut av min livssituasjon etter voldtekten. Jeg ville aldri i livet oppsøkt hjelp for bare angsten, jeg ville aldri kunnet tenke på å ta et annet vei valg i livet, ei heller ville jeg møtt så mange fantastiske mennesker, jeg har møtt på min vei til å bli friskere. Det er et faktum at jeg har opplevd en traumatisk opplevelse og kommer alltid til å leve med det. Men det skal ikke styre livet mitt. Om jeg får tilbakefall vil jeg kunne takle det med verktøyene. selvsagt vil jeg jo opprettholde kontakten med Dixi-ressurssenter, jeg trenger noen å snakke med, direkte om voldtekt og jeg ønsker å jobbe som frivillig for dem. Dixi er et fantastisk sted, med fantastiske mennesker, som jeg alltid vil være takknemlig for å ha møtt.

Photo 19.05.13 01 06 58

Nå tar jeg meg ferie fra bloggingen noen uker. Om 15 dager får jeg og svar på om jeg kommer inn på Høgskole, og om jeg kommer inn vil dette bli en ny start for arbeidslivet. En ny begynnelse.

Hvis du føler du har god tid i sommer, bør bøkene «Jeg tenker du skjønner det sjøl» av Jon Gangdal og «Bak lukkede dører – en bok om voldtekt» av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse leses. Disse kan anbefales på det sterkeste.

God sommer!

Om åpenhet

Photo 14.05.13 21 57 00

Åpenhet kan være vanskelig.

Når jeg både har truffet og hatt samtaler med mennesker som har opplevd voldtekt og overgrep, fortelles det stadighet om vanskeligheter med instanser som er der for å hjelpe oss å fungere igjen. Det kan være alt fra saksbehandlere hos NAV, politi, arbeidsgivere og fastleger. Har man båret på en hemmelighet i mange år eller rett og slett synes det er for personlig og intimt å snakke om, kan det være lurt å åpne seg for noen man har nært først og fremst.

For min del, slet jeg med å dele alt hos fastlegen og hun forstod nok ikke alvorlighetsgraden av problemene mine. Om du skal ta det et steg videre fra å snakke med venner, kan det å snakke med noen på Dixi-Ressurssenter for voldtatte være godt. Det også kanskje lettere å åpne seg der, fordi der er det personer med kompetanse og selvopplevde historier å snakke med. I NAV systemet har jeg hele tiden vært åpen, å føler at åpenheten min har vært avgjørende for behandlingen min i det systemet. Hører ofte fra andre utsatte at de føler de blir presset til situasjoner som kan forverre helsen deres. Da kan det være avgjørende å fortelle de hvilken plager man har, og hvilken opplevelser man har gjennomgått. Min erfaring er at saksbehandler får mer grunnlag for hvordan man opplever arbeidslivet, og møte mennesker i tiden etter voldtekt, om de vet du er utsatt og ikke «bare» har en psykisk lidelse på papiret.

Man kan desverre ikke garantere for at alle møter åpenheten din med velvilje, raushet eller medmenneskelighet, men da har iallefall du prøvd. Husk at ikke alle har taushetsplikt også. Saksbehandler hos NAV, terapeuter og fastlegen din har det. Men desverre ikke alle innenfor arbeidslivet som behandler slikt på riktig måte. Om du ikke ønsker å være åpen er jo dette helt greit også. Det er kun du som setter begrensningene for ditt liv.

Photo 14.05.13 13 03 10