Takk for det fantastiske arbeidet

Idag ønsker jeg å berømme ulike organisasjoner (med noen enestående enkeltpersoner) som fremmer en nøytral og normal holdning til menn og overgrep. Der de inkluderer både menn og kvinner i sin offentlige samtale, i sitt informasjonsarbeid og i hjelpearbeidet sitt. Jeg ønsker rett og slett å skryte litt av dem, for det fantastiske arbeidet de gjør.

1. Dixi – ressursenter for voldtatte. Det er der jeg har fått den meste av hjelpen min. Jeg var i individuelle samtaler, samt med på den første selvhjelpsgruppen som var blandet. Min erfaring er at dette var nyttig for både kvinnene og mennene som var med å dele erfaringer og råd. Et fantastisk tilbud. Dixi skriver dette på sidene sine: «Mange gutter og menn føler at voldtekt kun rammer kvinner. Men også menn opplever å bli truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje. Både enkeltsamtaler med veileder og samtale i selvhjelpsgruppe er tilgjengelig for deg, uansett hvem du er». Irene som jobber der, var også en stor støtte da jeg sto frem med historien min for første gang i media. Dixi lanserte i 2013 informasjonsmatriell med bilder av Kvinner og menn.Plakat-nr-3_orginal_3-kopi

2. LMSO – Landsforeningen mot seksuelle overgrep. De er utrolig heldige som har Elin Skjeltorp med på laget. Elin er veldig engasjert i sak (ikke minst i det å kjønnsnøytralisere måten vi snakker om temaet på) og i det å ha et godt tilbud for traumebehandling. Landsforeningen skriver på sin nettside: » Vårt menneskesyn: Mennesket har en iboende verdighet som intet overgrep kan ødelegge. Et hvert menneske har samme ukrenkelige verdi uavhengig hvilke opplevelser de har. Alle har rett til å bli møtt med medmenneskelighet og varme, og et syn på at alle mennesker har noe eget og unikt de bringer inn i verden. Vi anerkjenner hvert enkelt menneskets iboende verdi enten de selv er den bevisst eller ikke. Derfor, for å være en av oss må du bare være deg selv. Greier du ikke være deg selv, så er det greit. Det er akkurat slik du er, og det er å være deg selv»

3. Norsk Krisesenterforbund – På deres facebooksider legges det ut god informasjon om tilbudet til krisesentrene for kvinner og menn, samt nyttige artikler rettet mot vold- og overgrepsutsatte av begge kjønn. De skriver på sine sider: «Norsk Krisesenterforbunds fremste oppgave er å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi bygger vår virksomhet på at vold i nære relasjoner er et komplekst problem knyttet til sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Dette er forhold som på ulike nivåer påvirker og legger premisser for menneskers liv. Med et slikt grunnsyn vil forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner både ha et samfunns- og et individfokus.»

11007450_10152619736862117_1671269076_n

4. Helseetaten i Oslo kommune, lanserte i Februar 2014 en kampanje for overgrepsmottaket. Den inneholdt bilder av kvinner og menn, som forteller hvor man kan (og bør) søke hjelp etter overgrep/voldtekt, men kommuniserer også til folk i bybildet, at voldtekt kan ramme hvem som helst. Dette skriver legevakten på sine sider: «Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo er et tilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser. Både kvinner og menn fra og med 14 år, får rask hjelp. Vi tilbyr samtaler og medisinsk undersøkelser. Vi sikrer spor, i tilfelle du vil anmelde.»392172_Leskur_Boards_gutt_118,5x175cm2.jpg (730x1078)

5. Redd Barna jobber målrettet med barns rettigheter, og kampanjeleder Ane Aamodt i Redd Barna opplyser om at organsisajonen i vår, skal ha en landsomfattende kampanje mot seksuelle overgrep. Jeg har vært i kontakt med Ane Aamodt, og hun sier i en epost: «Vi skal helt klart fokusere på begge kjønn, både overgrep begått av kvinner og menn, og fortelle historiene til både menn og kvinner som har blitt utsatt for overgrep.» Du kan lese litt om kampanjen her.

mzl.dcfrisub

Dette er viktige organisasjoner og etater med vold, voldtekt og overgrep som arbeidsområde. Håper dere fortsetter deres viktige og gode arbeid i fremtiden.

 

Man føler seg helt forjævelig

Det er helt for jævelig å ikke bli trodd. De viktigste personene i livet mitt tror på meg, psykolog og hjelpeaparat tror på meg… Tilogmed politiet har konkludert med(i den siste henleggelsen) at det finnes en sansynlighet for at jeg er blitt voldtatt. Men dette er også de instansene som har snakket mest og dypest med meg. Kontoret for voldsoffererstatning er en av de instansene som ikke tror meg. Tenker mye på dette. Hvorfor har de konkludert annerledes?

Jo, fordi de legger til grunne elementer som ikke skal være avgjørende for utfallet i saken.

Når man blir vurdert av en almenpraktiserende lege til å ha mild tilbakevendend depresjon og angst, blir dette stående igjen som årsak til alle plagene etter og rundt voldtekten, selvom fastlegen ikke viste hele historien. Kfv la altså en ufulstendig utredning til grunn for avgjørelsen sin. Hvorfor skal plager men har hatt hele livet bety noe for hvilken retning livet tar etter å ha opplevd voldtekt?

Det stilles også spørsmål om hvorfor jeg ikke anmeldte voldtekten første gang. Og at saken aldri har kommet til rettsvesenet. Det er det enkelt svar på. Etter å oppleve å bli avfeid fra politiet, så jeg det på som min egen skyld at jeg hadde havnet i denne situasjonen. Selvom en av kriteriene i diagnosering av post traumatisk stress, er både fortrengelse av årsaken til traume og selvbebreidelse etter voldtekten, Ble diagnosen tilbakevendene depresjon og angst. Ikke Post traumatisk stress.
Jeg har altså ikke denne diagnosen så da regner vel kfv med at det ikke går ann å fortrenge en slik hendelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tror meg. Det føles helt for jævlig.
Det kommer og går periodevis, og noen ganger går det så langt at jeg tilbake med selvbebreidelsen.

De som sitter bak pultene sine å avgjør andres skjebne vil jeg påstå ikke vet nok om den som er omtalt i papirbunken. Hva med en ordning der de har kontakt med den fornærmede. Der de kan bli kjent med mennesket bak historien? Samtaler og møter må være bedre for begge parter. Hva med å se på hele systemet? Kanskje påtide å revidere rettningslinjer, lovverk og måten man avfeier mennesker i dyp krise?

IMG_2383

Løvetannmarsjen

Idag vil jeg fortelle dere om Løvetannmarsjen og betydningen av den. Navnet Løvetannbarn er et sosialfaglig begrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Slik som Løvetannen har evnen til å bryte seg opp gjennom asfalt og overleve.

Photo 03.06.14 08 53 30

 

Marsjen eller demostrasjonstoget over hele norge baserer seg på et ønske om å styrke disse barnas rettssikkerhet. 19. Juni avholdes arrangementet i alle de største byene. I Oslo går det marsj fra Tigeren på Jernbanetorget kl 11.00 og går opp til Stortinget. På Stortinget avholdes det apeller. Dette er en demonstrasjon for å sette generelle krav til sikkerheten til Barn generelt. Bla. Slik at straffene kan bli mer normalisert i overgrepssaker, vold mot og drap av barn. Men også et fokus på at man må tørre å ta tak i saker som pårørende, fagpersonell, politi og medmenneske. Slik at vi i fremtiden kan ungå saker som ligner Vågåsaken, Christoffersaken, Baneheiasaken og mange andre.

For ca et år siden slet jeg med de vanlige plagene, etter det traume det er å oppleve voldtekt. Angsten for å gå ut, sitte på T-banen eller bare det å møte mennesker. Men kanskje spesielt, angsten for å kanskje møte han som gjorde dette mot meg. Depresjonen, motløsheten og tanken om å henge meg i belte mitt tynget fælt. Det begynte riktignok å gå bedre på den tiden og depresjonen begynte å slippe taket. Angsten er der selvfølgelig til tider ennå, men jeg trener hver dag. I fjor gjorde jeg et stort grep for å utfordre angsten min.

Etter å ha blogget en stund hadde jeg kommet i kontakt med Elin (en av arrangørene i Trondheim), som jobber mye med problematikken. Hun fortalte meg om Løvetannmarsjen og hva det gikk ut på. Det var da jeg bestemte meg for at dette ville jeg være med på. Jeg unner ingen barn å gå gjennom ikke bare overgrepet voksne mennesker påfører dem, men heller ikke det overgrepet man kan oppleve av å ikke bli trodd av politi og rettsvesen eller andre offentlige instanser.

983973_10152916167730368_1103294495_n

Jeg troppet opp med plakaten min «min overgriper blir aldri dømt» og det angrer jeg ikke et sekund på. Har møtt utrolig mange støttende og gode mennesker. Det snudde det meste og engasjementet er større enn noen gang. Møt opp på Løvetannmasjen i din by! Sjekk ut facebook gruppen Løvetannmasjen for oppdatert informasjon.

Og en ting til…. Jeg har kalt bloggen min voldtattmann, men om noen ønsker å fortelle historien sin på bloggen, uansett kjønn eller type overgrep. ta gjerne kontakt.

Bilde med tillatelse fra Marie Lee