#Tenkom

Tenk om verden hadde vært et sted der alle var inkludert. Det er jo ikke tilfelle. Det gjelder forsovidt mye i samfunnet vårt. Men som voldtatt selv, er jeg er mest opptatt av inkludering av menn i hvordan det snakkes om voldtekt. En rekke mer og mindre kjente organisasjoner, inkludert politiske partier, kommuniserer et budskap om at bare kvinnen rammes og at mannen er den som alltid voldtar. Dette mener jeg er med på å fremendliggjøre det faktum at menn også opplever overgrep, og også bidrar til en forståelse om at kvinner aldri utfører vold, voldtekt og partnerdrap. Dette kan bla. få menn til å føle seg unormale og bidrar til at de for alltid vil tie om sin overgrepshistorie og kanskje aldri få hjelp med sine problemer. Det hjelper heller ikke på for å få med seg menn i kampen mot voldtekt, så lenge mannen er den som blir fremstilt som monsteret.

jeg har derfor laget noen «plakater» for deling i sosiale medier. Disse tar tak i det organsisasjonene utelater å fortelle.

  • Din utvei.no er en fantastisk side om vold, voldtekt og overgrepssutsatte. Et godt værktøy både for den utsattte og pårørende. Likevel er her fokuset at kvinner voldtas og menn er utsatt for vold. Menn voldtas også.Din utvei
  • Aftenposten har hatt gående serie der fokuset er at bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom. Serien har en logo som viser en kvinne. Det var ikke vanskelig å gjørre denne kjønnsnøytral. Aftenposten er ikke den værste avisen når det kommer til at de fleste sakene som omhandler voldtekt, kun handler om kvinner. Men jeg mener alle medier burde ta tak i seg selv og vise  et mer nyansert bilde av både den utsatte og overgriperen.Aftenposten
  • Rødt er ekstremt ensidig i sitt Arbeidsprogram. Dette er et parti som naturlignok er gjennomsyret av kvinnesakskvinnens agenda. I arbeidsprogrammet kommer det frem at det utelukkende er kvinnen som er offer for mannens vold, voldtekt og drap. NKVTS la frem en undersøkelse i 2014, med tall som også underbygger tidligere undersøkelser, nemlig at mannen er den som oftest blir utsatt for vold. Men Rødt er desverre ikke det eneste partiet som er elendig på hvordan man omtaler voldtektsutsatte. Det finnes faktisk partier som ikke en gang har noe standpunkt til hvordan jobbe med voldtekt i det heletatt.Rødtomvoldtekt
  • I noen reklamekampanjer utelukkes det helt at kvinner utøver vold. Noe som statistikken motbeviser. Krisesentersekretariatets 16 dagerskampanje «Taushet tar liv» , har en ting rett. Med et slikt syn på vold i nære relasjoner, partnerdrap og overgrep, bringer de mennen til taushet og desverre ender det ofte med at liv går tapt.taushet tar liv
  • Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty skriver en rekke steder på sine sider om voldtekt. Der voldtekt utelukkende er noe jenter opplever og guttene utfører. Kampanjene deres er så fulle av diskriminering, faktafeil og sitatfeil at jeg har sluttet å ta denne organsisajonen på alvor. Hvis de er så opptatt av lovgivning bør de lese markedsføringsloven.amnesty

Håper så mange som mulig deler i sosialemedier som facebook, twitter, Instagram osv. og bruker emneknaggen #tenkom der du kan dele dine egne erfaringer med diskriminerede organisasjoner. Kom gjerne med forslag til nye «plakater» i kommentarfeltet.

Voldtatt, trodd og livet går bra

resize.ashx

Det er viktig for meg å få formidlet at min historie er en enkelthendelse. Det er IKKE sikkert politiet og hjelpeapparat gjør en like slett og dårlig jobb i ALLE saker. Det kan godt hende at de gjør en formidabel jobb i andre saker. Min historie kom aldri til rettsvesenet, men ble henlagt av politiet. Jeg har valgt å ta med meg hendelsen som en erfaring i livet, en erfaring jeg kan bruke til noe senere, samt det å fremme at voldtekt også rammer gutter og menn. Og at det finnes et godt liv i etterkant. Livet mitt har gått videre og jeg har i prosessen blitt kjent med mange med grufulle historier og mennesker som både takler livet bra og dårlig i etterkant.

Det har vært stort fokus på de historiene der det ikke har gått den utsattes vei, de siste ukene. #bare1av100 er Aftenpostens kampanje der det fortelles historier om hvordan folk ikke blir trodd i rettsvesenet om de i det heletatt havner i rettsvesenet. Det er mange som ikke kommer dit, men noen gjør det.

Jeg synes også det er like viktig å fokusere på de gode historiene. Mange klarer seg fint. Selv uten at gjerningspersonen blir dømt. Alle mennesker som opplever voldtekt takler senvirkningene på forskjellig måte og jeg vil tro de fleste har problemer i etterkant uansett om gjerningspersonen blir dømt eller ikke eller om man får erstatning av kontoret for voldsoffererstatning eller ikke.

Ofte trenger man ikke komme til rettsvesenet for å kunne føle seg bedre. Min erfaring og de rådene jeg fikk i min prosess var at det å plasere skylden i seg selv, ved å anmelde, var til god hjelp. Jeg anbefaler å anmelde uansett hvilken erfaring man har hørt andre har, eller har selv. Uansett om man har troen på politiet. Uansett om gjerningspersonen er en nær. Det er ikke du som utsatt som har gjort noe galt. Det er gjerningspersonens skyld.

Her er en historie om å bli trodd http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gratulerer—du-ble-voldtatt-og-trodd-7999045.html og om den følelelsen man har i etterkant av at rettsaken er avsluttet.

Bilde 27.04.15, 19.36.13

Klikk her

Photo 14.05.13 13 23 12

I går ble jeg spurt om jeg ville skrive en kommentar til vinterens viktigste innlegg,som stod i Aftenposten/Meninger, 2. Februar. Der sto det å lese om en mann som hadde opplevd overgrep fra sin egen mor i mange år når han var liten. Kronikken genererte over 200 000 visninger første dagen. Det var en Journalist i avisen selv, som kom med forespørselen. Hun har tidligere skrevet om voldtekt og menn, og har i den forbindelse vært i kontakt med meg angående det.

Idag fikk jeg kontrabeskjed. Kronikken jeg sendte var ikke aktuell nok. Jeg skrev om viktigheten med at folk kommer ut med historiene sine, tabuene og folks holdninger til folk som forteller. At samfunnsendringer lar vente på seg. Utfra mine erfaringer er det høyst aktuelt, men det generer nok ikke like mange klikk som den opprinnelige kronikken. Har tilogmed Aftenposten blitt en avis, der det er viktigere med delinger i sosialemedia og klikk, enn innholdet i teksten?

Da jeg sist skrev en kronikk var eneste kommentaren i kommentarfeltet denne.

Photo 27.01.15, 20.06.28

Som om hvilken religion gjerningspersonen har, spiller noen rolle. Ser vi på statistikken er det flest nordmen som står bak voldtekt i Norge. Om jeg hadde hatt mer kunnskap om gjerningspersonen min, ville uansett aldri opplevelsene mine endret seg. Jeg skrev dette i kronikken min, fordi jeg mener det er høyaktuelt. Det å lytte til og ha forståelse for de som kommer ut med historiene sine og ikke være helt empatiløse, slik som denne mannen i kommentarfeltet.

«Det er ikke det som var poenget i mine innlegg. Voldtektsforbrytere kommer i alle fasonger, «farger» og kjønn! Jeg spørr meg, er det bare fordi folk skal poengtere at de hadde rett da de sa; «alle voldtekter utføres av invandrermenn.»? Mener noen virkelig at fokuset skal være om gjerningspersonen er muslimsk mann? Burde det ikke være på bekjempelse av samfunnsproblemet voldtekt, og hvorfor noen utsatte blir diskriminert, som burde være fokus»

Videre i teksten min ønsker jeg å berømme mennene som kommer ut med historien sin, jo fler som forteller, jo flere blir modigere og snakker. Dette sitatet er hentet fra kronikken til mannen som ble voldtatt av sin mor:
” Hver dag mishandles gutter seksuelt i Norge! I tillegg går det titusener av menn rundt med store plager de ikke tør sette ord på fordi det er så tabubelagt. Tilbudet fra samfunnet kommer ikke til å bli bedre så lenge ikke menn tør ta opp sine plager. Nå må dette tema reises i Norge. Hvor godt et samfunn er, kan måles etter hvordan samfunnet behandler de mest sårbare.”
Tabuene gjør saker som denne til en av vinterens viktigste kommentarer til samfunnet. Når noen forteller historien sin, der mor er overgriper blir det sensasjonelt. Hadde vi som samfunn sammen annerkjent gutten/mannen som offer for overgrep og kvinnen som overgriper, ville dette vært som en hvilken somhelst voldtekts – eller overgrepshistorie.

Til de modigste mennen der ute vil jeg komme med en anmodning om å komme ut med historiene deres. Skriv og overøs Aftenposten og andre aviser med historiene deres, det kan hjelpe andre. Og det er avisene og media sin oppgave og bringe frem virkeligheten.