#JegErHer – Kampanje fra Redd Barna

Jeg som voldtatt i voksen alder opplever stadig at folk har liten eller ingen kunnskap rundt voldtekt. Det kan gå på det rent tekniske men også i oppfattelse av hva konsekvensene av voldtekt er, eller at noen tror det er lettere for gutter enn jenter å takle det.

Noen sier til meg at det er helt umulig for gutter å bli voldtatt, og spesielt av en kvinne. Fordi det må i følge dem innebære penetrering. Altså de mener gutten må være stiv. Det er selvsagt de som mener voldtekt kun er når det er utført et ufrivillig samleie uten gjenstander som er puttet opp i endetarmen. Noen vil til og med påstå at daterape og voldtektsdop bare er en myte, at de er oppstått på grunnlag av anger. Det har den siste tidenogså vært mye diskusjon rundt definisjonen av voldtekt i straffeloven. Der poenget har vært at voldtekt må defineres som noe som blir utført med klare voldshandlinger eller ikke.

   Photo 04.02.14 21 54 51Photo 05.05.14 03 41 46Photo 12.03.14 22 59 58

Photo 27.01.15, 20.06.28

Photo 03.03.15, 14.45.51

Jeg har tidligere etterspurt store landsomfattende holdningskampanjer, og idag lanseres en stor god kampanje rettet mot holdninger til overgrep mot barn. Jeg får ofte kritikk fordi jeg tar opp temaet overgrep mot barn, når jeg selv «bare» har opplevd voldtekt som voksen. Men dette er noe som opptar meg veldig nettop fordi jeg har opplevd holdninger som jeg ikke ønsker noen barn noen gang skal oppleve.

Ikke bare lanserer de kampanjen idag, men også en rapport med tallmateriale som sier litt om hvorfor en slik kampanje bør lanseres idag. Rapporten tar for seg folks holdninger til en rekke utsagn om overgrep mot barn, som sammenlignes med Nrvts tallmateriale fra tidlig 2014. I tillegg kan man finne årsaker til at det er vanskelig å snakke om overgrep. Her er litt fra kampanjesidene til Redd Barna #HerErJeg. Begge rapportene kan lastes ned herfra.

«Redd Barna skal gjennom hele 2015 rette søkelyset mot seksuelle overgrep mot barn i Norge. At seksuelle overgrep mot barn er et tema som er vanskelig for de fleste å snakke om kan ha mange årsaker. Vi har hatt en hypotese om at dette også kunne ha sammenheng med at det er generelt manglende kunnskap om temaet i befokningen, og at man derfor heller ikke har et språk å bruke for å snakke om og klare å definere hva som er riktig og viktig for å forebygge seksuell overgrep.”

mzl.dcfrisub
Undersøkelsen er en kartlegging av kunnskap om og holdninger i befolkningen, til seksuelle overgrep mot barn. Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI, på oppdrag for Redd Barna. Her er noen av funnene i undersøkelsen:

49% av Norges befolkning over 18 år kjenner én eller flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.
”Virkelighetsoppfatningen i befolkningen per 2014 tilsier at man tror barn og ungdom i alderen 13-18 år er de som vanligst blir utsatt for seksuelle overgrep, og at man tror det er langt mer vanlig at seksuelle overgrep skjer mot jenter (93%) enn mot gutter (74%). Allikevel vil vi si frekvensen er høy for begge kjønn. Vi ser av figur 8 at andelen som tror det er vanlig at barn blir utsatt for seksuelle overgrep stiger vesentlig med barnets alder. Det er dermed grunn til å tro at det er en manglende erkjennelse eller manglende kunnskap i befolkningen om hyppigheten av seksuelle overgrep mot de yngste barna, men at det er kjent at flere jenter enn gutter blir utsatt for slike overgrep.»

«For påstanden «Seksuelle overgrep mot jenter er mer alvorlig enn seksuelle overgrep mot gutter», svarer 8% at de er enig. Denne holdningen er særlig gjeldende blant de over 60 år, samt blant de som ikke personlig kjenner noen som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er ingenting som tilsier at det utsatte barnets kjønn vil påvirke alvorligheten i seksuelle overgrep, og selv om omfangsundersøkelser indikerer at jenter generelt sett er mer utsatt enn gutter, betyr ikke det at overgrep mot gutter er noe mindre alvorlig.”

47% mener at det å snakke med barn om seksuelle overgrep gjør barn redde.
41% mener at oppmerksomhet om seksuelle overgrep skaper unødig mistenksomhet mot uskyldige voksne.

”Når så mange mener at det kan skremme barn eller skade voksne å snakke om seksuelle overgrep, så hindrer det oss i både å fortelle om og å oppdage overgrep. Skremmende mange barn utsettes hver dag for seksuelle overgrep. Samtidig er den norske befolkning tause. Vi vet det er høye mørketall. Redd Barna ønsker å sette fokus på at seksuelle overgrep skjer nærmere, oftere og er mer skadelig enn vi tror. Og at det er viktig at barn blir sett, hørt og trodd (…) Barn trenger modige voksne. Modige voksne snakker. Si ”JEG ER HER” på vegne av barn i ditt nabolag, på ditt fotballag og i din by.” – Tove Wang generalsekretær i Redd Barna. Mer informasjon om kampanjen og hvordan du kan engasjere deg finner du på kampanjesiden: www.reddbarna.no/jegerher

En god løsning på kunnskapsløsheten i befolkningen kan nettopp være opplæring. I Aftenposten meninger 04.03.2015. skriver Annett Eck om viktigheten av å få overgrep og voldtekt inn i læreplanen.

Her er et utdrag:
”Dette er unge som ønsker å lære. Noen er allerede utsatte. Men hvor skal de få informasjon fra?Alle barn i Norge skal gjennom minimum ti års grunnskole. Ett fag er Naturfag, Kropp og helse. Læreplanen inneholder kompetansemål pr. elev i hvert fag. Dette sier meg at den norske skolen har all mulighet til å lære barn om god og vond seksualitet og hva overgrep og voldtekt er. Og at en eventuelt vond opplevelse bør fortelles om fordi noen har gjort noe galt mot en. Når jeg da opplever at ungdom på 14 på langt nær har denne kunnskapen, stiller jeg meg store spørsmål: Hva snakker lærere om og hvordan evaluerer skolen hver elevs oppnåelse av kompetansemålene?
I oktober 2014 holdt jeg et foredrag for 150 fagfolk i Lom kommune. Førskolelærere og lærere var to av ti yrkesgrupper som deltok. Ved håndsopprekning om de hadde hatt konkret undervisning om seksuelle overgrep under utdannelsen var ingen hender oppe! Barn blir voldtatt allerede før skolealder og under årene på skolen. Dersom barn hadde lært om god og vond seksualitet har jeg en tanke om at flere tidlig ville fortalt om overgrep. De hadde følt det trygt å fortelle fordi de voksne har sagt. Vi undervurderer tilliten barn har til oss, vi er deres læremestre.”

Jeg mener dette også er på høy tid. Som utsatt for voldtekt har jeg førtehåndskunnskap eller erfaringskompetanse om du vil. Jeg baserer imidlitid mine erfaringer på behandling fra myndighetene, politi og fastlege, og enkeltutsagn fra nettet i forbindelse med min blogg og mine kronikker. Noen av utsagnene vil selvsagt komme fra de personene vi kaller nett-troll. Men også fra mennesker som man skulle tro hadde god kunnskap. Jeg er overbevist om at det å undervise er noe av det mest virkningsfulle tiltaket vi kan bruke. En kampanje vil være der i løpet av et år, så forhåpentligvis ikke glemt og ikke satt noen spor, men blir flyttet til underbevistheten vår og det daglige fokuset vil forsvinne.
Ved å lære barn i grunnskolen og lærerene til å undervise, om hva som er lov og ikke lov av en voksen å gjøre, at gode hemligheter skal man få lov til å hafor seg selv, mens vonde hemeligheter er lov å dele, får de det inn så tidlig at de kan stoppe og kan varsle om overgrep, før det fører til fortrenging, psykiske lidelser og psykosomatiske problemer som vil vedvare hele livet.
Ved å lære ungdom om grenser, hva det betyr å få krenket sine egne grenser og det å krenke andres. Hva det innebærer å bli trakasert og voldtatt, hva det innebærer å bli en som har voldtatt, kan skape et samfunn der vi slipper å oppleve 8 000 – 16 000 voldtekter hvert eneste år, samt at en venn blir en voldtektsforbryter.
Ved å undervise folk i helsevesenet, leger, Vernepleiere og Sykepleiere mens de er studenter, til å bli mer bevist på tegn til overgrep, både hos gutter og jenter. Ved å undervise politiet til å se, lytte, stille de rette spørsmålene og skjønne at noen har opplevd voldtekt uavhengig av kjønn. Kan vi unngå lidelser og mennesker som vil slite hele livet, eller slippe at de tidlig gjør slutt på det.

Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Som jeg tidligere har skrevet, er dette en av mine hjertesaker, og jeg ønsker å dra ut å undervise om disse temaene, både i grunnskole, vidregående og på høgskolene. Ta gjerne kontakt #SeMeg #JegErHer

Historiske ting skjer

20140406-225518.jpg

3. April 2014 vedtok et flertall på stortinget å fjerne foreldelsesfristen for å anmelde seksuelle overgrep som skjedde deg da du var barn. Slike vedtak har ikke tilbakevirkende kraft så dette er et vedtak som kommer til å hjelpe fremtidige overgrepsutsatte barn.

Det er ikke bare en historisk dag men også en lykkens dag for de som har innvolvert seg kraftig i saken og de som har jobbet, snakket, delt historiene sine og kjempet.

Takk for innsatsen Annett B Eck, Svein Schøgren og Wibeke Adelen Grønnlund. Dere har gjort en fantastisk jobb.

Dette er et utdrag av hva Annett i FB gruppen «Fjern foreldelsesfristen for seksuelleovergrep», etter at loven er vedtatt fjernet:

«Lovendringen er vedtatt og det vil bli stille etter stormen.

Det er da viktig for meg å minne om at vi alle har et ansvar videre. Voldtekt og overgrep er et samfunnsproblem og vi alle kan gjøre en forskjell på dette feltet. Tør å snakke, tør å dele, tør å være kritiske i usikre situasjoner og tør å ta eventuelle mistanker videre. Kun slik kan vi få bukt med tabuet rundt overgrep. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok: Det er ikke vi utsatte som begrenser åpenheten, det er samfunnet vi lever i. Tør alle å snakke mer åpent, vil flere fortelle sin historie og få mulighet til rettferdig behandling av sak og få raskere tilbud om hjelp. Og like viktig, flere overgripere vil bli konfrontert.

Jeg vil også benytte anledningen til å formidle noe jeg brenner sterkt for. Jeg vil oppfordre alle til å inkludere guttene i samtaler om overgrep. Jeg vil kjønnsfokuset til livs.

Vi hører daglig om vold mot, voldtekt av og seksuelle overgrep mot kvinner. I hverdagslige samtaler og diskusjoner er kvinner og jenter de som er hyppigst og mest naturlig nevnt. Her mener jeg vi gjør en stor feil. Jeg ønsker gutter og menn inn i helheten i vår daglige prat om seksuelle overgrep! At vi ikke gjør det har en effekt som er vondere og mer omfattende enn vi tenker i en vanlig hverdag. Akkurat dette er en av mange grunner til taushet blant guttene.

Jeg kan vise til samtaler jeg har hatt med gutter og menn. Gutter som har skrevet sin historie til meg. Gutter som har blitt voldtatt og utsatt for overgrep. De fleste av dem har aldri fortalt til noen, mange av dem har kun fortalt til meg. De går med et ønske om at noen får vite og at noen vil hjelpe. Men de vil ikke, tør ikke og orker ikke å fortelle – En av mange grunner de oppgir er at de er gutter.

Det er da hjerteskjærende og frustrerende å vite at selve opplevelsen av overgrepene, ettervirkningene, følelsene, tankene og behovene for hjelp er like! Det er lite eller ingenting som skiller tanker og følelser i etterkant av overgrep, om man er gutt eller jente. Det er røde tråder mellom alles historier, vi forstår hverandre på grunn av felles erfaringer. Likevel… guttene kvier seg mer for å fortelle. En forteller at han ble kalt ’lite mandig’ når han tok mot til seg og fortalte en venn om overgrepet.

Jeg vil peke på en viktig ting vi bør ha i minnet. Mange av de som er utsatte menn i dag var gutter når overgrepene skjedde. Vi lar oss lettere appellere til følelser når det er snakk om barn og unge. En liten gutt er et barn, som ei lita jente er. Barn opplever ofte ting likt. Som barn har vi ikke utviklet en faktisk forståelse av de seksuelle forskjellene mellom kjønnene. Det barn opplever ved å bli utsatt for seksuelle tilnærmelser fra en voksen er en overskridelse av kroppslige grenser og sterk trussel mot mental og seksuell trygghet i videre oppvekst. Opplevelsen tilføres et barn og denne opplevelsen dras med videre gjennom hele livet. Skadene er de samme, uavhengig av kjønn.

Voksne menn utsettes også for seksuelle overgrep og det samme gjelder: Skadene er de samme. Jeg har lært å forstå at menn, av mange grunner, kan føle det vanskeligere enn kvinner å fortelle at de er seksuelt misbrukte. Manndommen og stoltheten av en mannlig styrke føles som revet bort. Følelsen av ydmykhet og skam er opprivende. Menn skal være de sterke, de beskyttende, det såkalte ’sterke kjønn. For meg understreker dette viktigheten av å se på seksuelle overgrep som et kjønnsnøytralt problem. Menn og gutter må inkluderes i hverdagstalen for å gi dem en følelse av at de er likestilt kvinnene i denne problematikken. Å ikke la dem være en naturlig del av helheten tenker jeg kan gi en større grobunn for å føle stigmatisering som utsatt. Og redselen for å føle seg stigmatisert vet vi er en grunn alene, også for kvinner, til å tie.»

Nå er jeg på vei til Førde. Ny skoledag i morgen når jeg våkner opp der, etter ni timer på bussen. Det blir nok en fin uke med alle de fine folkene i klassen min. Når jeg kommer hjem blir det å starte salget av leiligheten og starten på det som blir en ny begynnelse. Voldtekten skjedde i den leiligheten.

Selv om jeg har metoder for å holde flashbackene borte, kan jeg ikke unvære å tenke på det som hendte der, nesten hver eneste dag tenker jeg på hvorfor dette måtte skje og hvorfor ingen tror på historien min. Det har vært vanskelig den siste tiden å sove i sengen, og det er ikke så bra hverken for meg selv med dårlig kvalitet på søvn, eller for parforholdet.

Over sommeren ser vi for oss at vi havner i Bergen. Kommer til å kjøpe leilighet der. Noe som korter ned reisetiden til skolen min med seks timer, men best av alt slipper jeg å minnes den grusomme hendelsen den natten i leiligheten.

20140406-224823.jpg

Bilde «Throw the chains away», med tilatelse av Johanna Engen

Oppdatering om foreldelsesfristen

Jeg har skrevet litt om dette temaet før i dette blogg innlegget, men er et ganske aktuelt tema nå.

Photo 22.04.13 12 09 48

En Kvinne som har stått i front for å få til denne lovendringen er Annett Berntsberg Eck. Jeg synes hun har gjort en utmerket jobb mot politikerne. Hun har bla. jobbet med Jan Bøhler, Andrè Oktay Dahl og Grete Faremo, og hun har fått alle engasjert med sin historie. Annett har selv opplevd overgrep som barn. Etter at hun som 35 åring fikk lettet dette fra hjertet prøvde hun anmelde, men det var for sent. Jeg hørte intervju med Annett B Eck på P4 på søndag, der hun fortalte litt om prosessen. Dette gjorde meg nysgjerrig, så jeg lette frem og fant flere artikler om henne. VG har laget et stort portrettintervju om henne i VG helg.

Photo 22.04.13 12 09 14

Det er utarbeidet et høringsforslag. Høringsforslaget gjelder foreldelsesfristen ved voldtekt og overgrep mot barn. Grete Faremo og Regjeringen vurderer en lovendring, og det er vel og bra. Det jeg imidlertid ikke kan forstå, er at dette forslaget kun skal gjelde for de som er under 10 år, når overgrepet finner sted. Vi vet at skammen og skyldfølelsen knyttet til å bli voldtatt uansett alder, kan føre til fortrengelse og store psykiske lidelser. Ved å fortrenge slike hendelser, kan det også føre til alt for sen anmeldelse.

Hva skal man med foreldelsesfristen? Er man redd for å få for mye å gjøre hos Politi og rettsvesen? Hvorfor må det være en grense ved 10 år? Hvorfor kan man ikke bare ta bort foreldelsesfristen, for å anmelde overgrep, uansett hvordan overgrep? Jeg vet også at Dixi opplever at mennesker ringer inn til de, for å fortelle historier de har båret på et langt liv.

Her har man en jobb å gjøre skjønner jeg, men hvordan gå frem?