Innenfor de fire hvite vegger

Photo 12.02.13 17 38 40

Idag er det min første time hos DPS. Jeg sitter på venterommet. Ganske så klinisk og uttrivelig, egentlig. Det er hvitt overalt og vann dispenseren står å surkler i det ene hjørnet. Er vel som på alle andre venterom, tenker jeg. Folk kommer og går.

Angsten har bredd seg ut i hele kroppen min. Det kribler i bein og armer. Klumpen i magen er stor. Hver gang døren inn til psykologenes kontorer åpnes, spennes hver eneste muskel i kroppen. Det blir vanskeligere å slappe av, pusten blir tyngre. Munnen blir tørrere og tørrere.
Mange tanker farer gjennom hodet. hva spørr hun om? Er hun grei? Får jeg en plass?

Jeg skal jo ikke bare dele. Men jeg skal dele det mest personlige ved meg, til en ukjent. Enda en gang.

Døren går opp. En ung dame sier navnet mitt. Det er min tur, og vi går ned en liten korridor.Photo 12.02.13 17 59 57

Da jeg kommer Innenfor de fire hvite veggene, roet det seg litt. Psykologen gjør meg først klar over at hun har full tausetsplikt. Så spørr hun meg mange spørsmål. Ikke så nærgående spørsmål, men alikevel nære nok.

Har du vært syk lenge? Jobber du? Har du tenkt på selvmord? Hvorfor er du her?

Da begynner jeg å fortelle historien min. Litt ute i samtalen, bryter jeg sammen.Jeg begynner å gråte. tørker tårene og fortsetter å fortelle.

Plutselig sier hun «Da fortsetter vi om en uke».

En halvtime, over tiden, er jeg ferdig med min første time. Uten å pirke særlig dypt, er jeg likevel veldig sliten. De første timene er bare en evaluering.
Det skal bli godt å komme igang. Få utredet hva som feiler meg, for å få hjelpen jeg trenger.

Photo 12.02.13 01 46 20

Når det blir vankelig å forstå deg

Mitt beste råd til deg som opplever en traumatisk episode, eller en voldtekt, er jo å få snakket det ut. I påvente av et tilbud er det kanskje greit å få snakket med noen. En du er glad i og stoler på. Familie medlemer, partner osv. Men det å dele, betyr ikke at de du deler med forstår. Det er ikke lett å forstå at man har en del å slite med i etterkant av voldtekt. Det kan være i forholdt til angst, anfall, skyldfølelse og depresjon.

Jeg holdt kanskje litt igjen, både pga skammen og selvbebreidelse. Men etter å ha godt til psykolog og terapaut har jeg kunnet dele mer og mer. Jeg har en veldig fin lege nå, som forstår situasjonen min. Værre er det kanskje med andre. Får mye støtte her på bloggen og hjemme. Men noen har en rar holdning. De vil ikke høre noe om dette temaet. Vet ikke om det er at de føler ubehag, sinne eller tristhet, ved at noen deler historier om voldtekt.

Når folk ”vender ryggen til” blir jeg bare mer deprimert og lei meg. Det kan være det er tabuene som rår, eller er kanskje folk redd for å si noe galt eller redd for å såre. Men jeg synes det er om man ikke sier noe, eller er der for meg, er da det faktisk blir værre for den det gjelder.

Når de man ønsker å dele med, som man stoler på og som man regner med har forståelse, gir utrykk for at de ikke bryr seg og viser null interesse av å snakke med deg, er det veldig sårende.

Synes ikke man skal slutte å snakke om hvordan man føler seg, men man må kanskje regne med at ikke alle takler det.

Kommenter gjerne.

Mitt møte med fastlegen

Angst kan utarte seg forskjellig for alle. I mitt tilfelle, føles det som en stor ekkel klump i mellomgulvet, nummenhet og urolighet i kroppen.
Rett etter voldtekten, fikk jeg denne følelsen når jeg var alene, når jeg skulle gå ut av døra hjemme, når det ringte på, når telefonen ringte og når jeg satt på T-banen. Følelsen av angst er ikke noe godt. Angsten gjør at jeg ikke kan leve normalt.
For å takle denne angsten, prøvde jeg å glemme. Fornektet og prøvde å tenke minst mulig på det.
Ca 1 år etter, da jeg hadde ferie, begynte jeg å reagerte jeg med hyppige gråteanfall og følelsen av at jeg er veldig misslykket. Tenkte mer og mer, og hadde kraftig skyldfølelse. Det var vanskelig for meg å møte andre mennesker og dette gikk selvsagt utover jobben min.

lege

Dette førte til at jeg gikk til fastlegen min for å få hjelp.
På grunn av skam, og at vi ikke hadde den beste kemien, ville jeg ikke fortelle alt, men fortalte henne at jeg følte meg veldig langt nede og ønsket hjelp.
Hun ville kartlegge muligheten for at jeg var deprimert og i hvilken grad, ved at jeg svarte på noen spørsmål angående de 3 siste dagene. Bla. spørsmål om jeg hadde hatt selvmordstanker. Da jeg var hos henne, hadde hatt noen relativt gode dager. Dette gjorde at jeg havnet innunder kategorien mild tilbakevendene depresjon/angst. Fastlegen min skrev ut medisinen Cipralex, sykemelding og ga meg et hefte om å takle Angst og depresjon.

Cipralex ga meg ingen endring i situasjonen, så jeg foreslo at samtaleterapi ville være det beste for meg. Jeg ytret et ønske om å bli henvist til DPS, men hun mente det beste var at hun fulgte opp og nektet å henvise meg. Da jeg selv kom med alternativet om å bli henvist til privat psykolog via helseforsikringen på jobben, gjorde hun dette. Jeg gikk til samtaler hos privat psykolog i 6 timer. Men økonomien min tillater meg ikke å benytte meg av privat Psykolog.

Usikkerhet om viderebehandling, gjorde at jeg ble ytligere deprimert. Jeg blir så sykemeldt på nytt og er fortsatt sykemeldt. Jeg ytrer et ønske om at fastlegen kan ha samtale med psykologen, slik at hun kan få mer innsikt i min situasjon. Dette gjorde hun aldri. Cipralex virket ikke selv etter en måneds bruk, fastlege skrev ut resept på Seroxat som jeg følte virket etter kort tid.
Jeg ble helt følelsesmessig avflatet og var hverken glad eller lei meg. Dette er en veldig ekkel følelse. Pga fastlegens stahet og dårlig innsikt ble jeg nødt til å bytte henne ut. Er nå henvist til DPS, via min nye fastlege.

Dette er min opplevelse av å komme med psykiske problemer til fastlegen min, håper andre har bedre opplevelser enn dette.
Anbefaler alle som opplever voldtekt eller overgrep, uansett å ta kontakt med Dixi. De har gode tilbud for voldtatte. Å vente på andre tilbud kan ta lang tid, og man trenger noen å snakke med fra første stund. Dixi tilbyr samtaler med deg alene og samtaler i grupper. De som jobber der, vet hva de har med å gjøre, og har god erfaring. Dette er et lavterskel tilbud og er helt gratis.
Kom gjerne med kommentarer.

20130120-183044.jpg