Løvetannmarsjen

Idag vil jeg fortelle dere om Løvetannmarsjen og betydningen av den. Navnet Løvetannbarn er et sosialfaglig begrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Slik som Løvetannen har evnen til å bryte seg opp gjennom asfalt og overleve.

Photo 03.06.14 08 53 30

 

Marsjen eller demostrasjonstoget over hele norge baserer seg på et ønske om å styrke disse barnas rettssikkerhet. 19. Juni avholdes arrangementet i alle de største byene. I Oslo går det marsj fra Tigeren på Jernbanetorget kl 11.00 og går opp til Stortinget. På Stortinget avholdes det apeller. Dette er en demonstrasjon for å sette generelle krav til sikkerheten til Barn generelt. Bla. Slik at straffene kan bli mer normalisert i overgrepssaker, vold mot og drap av barn. Men også et fokus på at man må tørre å ta tak i saker som pårørende, fagpersonell, politi og medmenneske. Slik at vi i fremtiden kan ungå saker som ligner Vågåsaken, Christoffersaken, Baneheiasaken og mange andre.

For ca et år siden slet jeg med de vanlige plagene, etter det traume det er å oppleve voldtekt. Angsten for å gå ut, sitte på T-banen eller bare det å møte mennesker. Men kanskje spesielt, angsten for å kanskje møte han som gjorde dette mot meg. Depresjonen, motløsheten og tanken om å henge meg i belte mitt tynget fælt. Det begynte riktignok å gå bedre på den tiden og depresjonen begynte å slippe taket. Angsten er der selvfølgelig til tider ennå, men jeg trener hver dag. I fjor gjorde jeg et stort grep for å utfordre angsten min.

Etter å ha blogget en stund hadde jeg kommet i kontakt med Elin (en av arrangørene i Trondheim), som jobber mye med problematikken. Hun fortalte meg om Løvetannmarsjen og hva det gikk ut på. Det var da jeg bestemte meg for at dette ville jeg være med på. Jeg unner ingen barn å gå gjennom ikke bare overgrepet voksne mennesker påfører dem, men heller ikke det overgrepet man kan oppleve av å ikke bli trodd av politi og rettsvesen eller andre offentlige instanser.

983973_10152916167730368_1103294495_n

Jeg troppet opp med plakaten min «min overgriper blir aldri dømt» og det angrer jeg ikke et sekund på. Har møtt utrolig mange støttende og gode mennesker. Det snudde det meste og engasjementet er større enn noen gang. Møt opp på Løvetannmasjen i din by! Sjekk ut facebook gruppen Løvetannmasjen for oppdatert informasjon.

Og en ting til…. Jeg har kalt bloggen min voldtattmann, men om noen ønsker å fortelle historien sin på bloggen, uansett kjønn eller type overgrep. ta gjerne kontakt.

Bilde med tillatelse fra Marie Lee

Veggen

Jeg lurer oppriktig på hva det er med denne veggen folk setter opp. En vegg som stenger ute all fornuft. En vegg av intolleranse, en slags utestengning for at det faktisk finnes gutter og menn som voldtas, og blir utsatt for overgrep. Kall det gjerne skylapper, men jeg vil heller sammenligne det med en vegg. En stor tykk murvegg.

Photo 05.05.14 23 15 50

Setter de opp denne veggen, fordi de har noe selv de er redd skal komme frem? Eller det det redselen for at kvinneaktivistene, ikke bare har en kvinnesak i hendene? Er de redd for at de de «skal» hate, faktisk også trenger anerkjennelse, støtte og hjelp? Er det fordi folk flest er så lite opplyst, og mangler undervisning i, at dette er noe som kan ramme alle?

Noen omtaler voldtekt konsekvent som noe som kun rammer kvinner. Jeg skjønner det ikke.

Jeg blir sliten. Sliten av å hele tiden prøve å formidle at vi finnes, og at det nok er et stort mørketall, i undersøkelser rundt det å være utsatt og mann og også det å ha blitt utsatt av en kvinne. Sliten, av å fortelle at en utsatt mann har de samme senvirkningene som en kvinne utsatt for det samme. Sliten av å forklare at mennene har en mindre annerkjennelse i samfunnet, og derfor har ekstra belastning ved feks det å komme ut med historien sin. Det er alvorlig og ikke noe man skal spøke bort, eller spøke med. Det er ikke humor når menn voldtas.

Det finnes faktisk enda folk der ute som mener (helt oppriktig) at det ikke finnes menn som blir utsatt for voldtekt i det heletatt. Det begrunnes ofte med menns fysiologi. At om en mann har ereksjon liker han det, ergo er det ikke under tvang. Skal vi la disse få lov å spre vranglære? Lurer også på hvordan Nkvts kan i sin kronikk komme med utalelser som dette «Utøvere er nesten utelukkende menn. Når menn utsettes for voldtekt, er det også i hovedsak fra menn.» i kronikken «Fem myter om voldtektsdebatten». Dette når de har lite, eller ingen kunnskap om dette. Jeg stiller meg kritisk til metodene tall hentes inn i de fleste nasjonale forekomstundersøkelsene. Derfor er jeg ganske sikker på at det er et stort møtketall i både utsatte men og kvinnelige overgripere.

Mennesker er så uvitende og slemme der ute. De greier ikke se lenger enn sin egen nesetipp. De klarer ikke sette seg inn i problemstillingen og de tenker bare på å fremme seg og sitt. Denne figuren møtte jeg i et kommentarfeltet hos Aftenposten, her om dagen.

Aftenpostenkommentarer

Vet ikke om dette er hans virkelige meninger, eller om dette bare er et nettroll. Uansett er det ytringer som kan være skadelige for mennesker som allerede lever med skyld, skam og i den tro at voldtekt kun rammer kvinner.

Jeg blir ofte møtt med at tallene vi har idag er helt reelle og at undersøkelsene er bra nok. «Siden det bare er 1% gutter og menn som har opplevd det, så handler det mest om kvinner». Jeg godtar det bare ikke. Hvis det bare er 1%,  er disse også verdt å jobbe for, snakke om og anerkjenne i mine øyne.

 

5 myter om voldtekt og menn:

1. Kvinner kan ikke være overlegne menn fysisk. Kvinner kan ikke drive med psykisk terror og tvang. Alle kvinner er mindre muskuløse, enn alle menn.

2. Menn kan ikke penetreres av gjennstander. Alle voldtekter av menn utføres med penetrasjon.

3. Menn må like det, når de tross alt får ereksjon.

4. Alle menn som voldtas må være homofile og tilhøre et såkalt «homomiljø».

5. Guttebarna som er utsatt blir aldri voksne mennesker med senvirkninger.

Det er altså utrolig mange måter og metoder for å kunne tvinge mennesker til sex uten samtykke. Jeg ønsker å formidle til deg der ute som har en slik tragsynt, lite opplyst tankegang, til å tenke deg om, gjøre deg opplyst og velge dine ord med omhu. Om du ikke gjør det. Nok en gang, du hjelper ikke.

Bilde med tilatelse fra Johanna Engen

 

Løvetannmarsjen 2013

Photo 14.02.13 19 44 14

Det har skjedd veldig lite på en stund. Jeg har ikke fått noe mer informasjon fra spesialenheten om videre fremgang. Bare fått en bekreftelse på mottatt anmeldelse. Det ser ut til at de ønsker å etterforske forholdene.

Jeg engasjerer meg også en del i andre ting, som er til stor hjelp. Trener ukentlig på angsten min og synes det fungerer bra på noen måter. Ikke alt fungerer som det skal enda. Er fortsatt en lang vei å gå, spesielt i forhold til at jeg har flashbacks som er en stor plage.

Det neste jeg skal være med på er å delta i Løvetannmarsjen 2013. Løvetannmarsjen er en årlig markering for å hylle de man kaller for løvetannbarn. Barn som er vokst opp under psykiske, fysiske og seksuelle overgrep og er overlevere. Marsjen finner sted kl 11 onsdag 19. Juni. Den går fra Oslo S til Stortinget. Du kan melde deg på direkte hos Løvetannmarsjens facebook event eller melde deg i aksjonsgruppa her på siden. Hadde vært fantastisk å se mange av følgerene mine møte opp. Ta overgrepsutsatte på alvor.