Studentliv

Etter noen hektiske dager med stress og mas, begynner ting å falle på plass. Jeg har vært i min foreløpig siste time hos psykologen min, ikke fordi jeg er 100% frisk, men psykologen min slutter, og fordi jeg skal begynne på skole.

255634-8-1265830653498

Mye av jobben fremover vil uansett være å utfordre angsten, trene på å møte mennesker og sette meg i «ubehagelige» situasjoner.Og dette er en jobb jeg ville måtte gjøre på egenhand selv, med de verktøyene jeg har fått fra psykologen. Angsten min er fremdeles veldig kraftig, og jeg har de siste dagene hatt en stor klump i magen. Mye fordi jeg går inn i det ukjente studentlivet, men også fordi jeg har opplevd noe usikkerhet rundt vedtaket mitt hos NAV, om utdanning.  Etter mye frem og tilbake i nesten 3 uker, for så og bli møtt av en NAV ansatt, som mildtsagt ikke kan det behandle mennesker på en normal og verdig måte. Fikk jeg til slutt møtt min saksbehandler. Møte gikk ikke helt greit, Jeg føler de presser meg til ting jeg ikke ønsker, og som kan gjøre fremtiden min usikker.

20130205-162135.jpg

Jeg kommer uansett til å dra til Førde i morgen å starte mitt nye liv som sykepleierstudent. Jeg kommer til å pendle til dit på samlingbaserte studier. Å bli sykepleier er målet mitt, og veien dit blir noe annerledes i og med jeg ikke nådde opp i poenggrensen på Høgskolen i Oslo/Akershus. Skjønner ikke hvorfor NAV prøver å stikke kjepper i hjulene for meg. Det gjør meg frustrert og lei meg. Det var i orden for henne at jeg tar studiet på deltid, men da må siste året finansieres på egenhånd. Men hva skjer om jeg da fraskriver meg retten til AAP for det siste året nå, og blir syk når den tid kommer? Da vil jeg miste hus og hjem. Og hvordan skal jeg finansiere studiene? Stå i butikk igjen med kraftig sosialangst?

Det er lov å være glad

NAV

Det er lov å være glad om dagen. Fra uka før påske til nå har jeg ikke følt meg deprimert, jeg har ingen «mørk sky». Det føles bra, selv om har jeg hatt noen opplevelser som har gjort at jeg har vært på randen av å havne tilbake. På tross av de opplevelsene, har jeg kommet meg opp av «gropa» fort. Det er ikke den konstante følelsen av motløshet og motgang lenger.

Føler jeg har gjennomgått et stort vendepunkt, nå kan jeg ta tak i andre ting føler jeg. Ta tak i ting som angsten min feks. Jeg vil ha den følelsen vekk!

Er ikke lett å utfordre angsten, men tvinger meg selv til å gjennomføre det som for meg føles som ubehagelige situasjoner. I går var jeg feks på et nytt møte med NAV. Etter forrige møte skrev jeg et brev på 5 sider, der jeg så godt som mulig fikk fortalt hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i. Var veldig nervøs og følte sterk angst i forkant, fordi jeg var urolig for utfallet og at jeg trodde hun var sint på meg for brevet. Saksbehandleren ba om unnskyldning for sist møte, og synes derimot det var bra jeg fikk ned på papiret hvordan situasjonen er. Hun har bestemt seg for å innvilge AAP under utdannelse. Jeg er så glad og lettet. Dette kommer til å endre alt. Dette blir en ny start for meg om jeg kommer inn på skole.

En annen ting jeg gjorde igår var å se på forestillingen seksuell empati. Det er en forestilling som omhandler hvordan unge gutter, kontra jenter kan oppleve tilfeldig sex i beruset tilstand. Det handler om grenser. Det en gutt oppfatter er kanskje noe annet enn hva en jente opplever. En fin forestilling som alle unge burde ha sett. Den ble arrangert i regi av Dixi. Dette var også veldig utfordrende å være med på. Mye mennesker på liten plass. Men gikk fint.

seksuellempati

Arbeidsgiver vil drøfte mitt arbeidsforhold

 oppsigelse_tusj

Idag fikk jeg brev fra arbeidsgiveren min. De fortsetter sin kamp for å få problemet bort. Altså meg. Det er hvordan jeg føler det.

Dette er det de skriver:

«xxxxxxx vil med dette inkalle deg til et drøftingsmøte i henhold
til arbeidsmiljøloven § 15-1. Møtet vil finne sted i vårt kontor xxxxxx

For ordens skyld gjøres du oppmerksom på din plikt til å komme på
møtet. Møter du ikke, og unnlater du å gi undertegnede beskjed på
forhånd om at du ikke kan møte, må vi ta en avgjørelse uten å ha hørt
ditt syn i saken.
Det er altså svært viktig at du møter.

Temaet for møtet er ditt videre ansettelsesforhold
Du har anledning til å ha med deg rådgiver/tillitsvalgt til dette møtet.
Fra arbeidsgiver vil xxxxxxx og xxxxxx møte

Dersom det oppsatte tidspunkt ikke skulle passe, bes det om snarlig
tilbakemelding til undertegnede,
med forslag om nytt møtetidspunkt.

Vennlig hilsen
xxxxxxxxxxxx
Tlf xxxxxxxx»

Brevet kommer 2 dager etter jeg har fått innvilget arbeidsavklaring. Påfallende?
Føler jo nå at jeg er ferdig med de, ettersom det har vært så liten forståelse fra deres side. Sjefen min som kjeftet meg ut fordi jeg ble syk osv. til tross for at jeg for inntil et år siden, kun har vært sykemeldt en gang. Men alikevel føles det feil å gi opp et ansettelsesforhold som har gått over 16-17 år. Har alltid vært glad i jobben min, i bedriften og folkene.

Noen som har noen råd til denne situasjonen? Erfaringer?

arbeidsavtale