«Ta overgrep på alvor»

20130409-172338.jpg

En ordbok for de som vil bli tatt på alvor, når de jobber med å ta overgrep på alvor.

SEX eller seksualitet = Ordet kommer fra det latinske ordet sexus som betyr kjønn. Seksualitet omfatter kjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet. Sosiale anliggender og etikkspørsmål er også viktige i forhold til temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kalles sexologi.

Overgrep = Er handlingen, at noen krysser og krenker din grense enten for seksualitet eller andre personlige ønsker. Med andre ønsker kan feks. mene politisk arbeid. Det kan være folk som blir krenket av politi og rettsvesen, politikere, diktatur, arbeidsplassen, mor og far og andre personer i makt posisjoner. En ufrivillig handling.som skjer med mennesker av begge kjønn i alle aldre. Men oftest er ordet brukt i sammenhengen seksuelle overgrep.

Seksuelt missbruk = Seksuelle overgrep der overgriper nødvendigvis ikke bruker vold. Dette omtales ofte som missbruk, og ikke seksualisert vold. Ordet seksuelt missbruk blir oftest brukt i overgrepsaker mot barn, men også voksne, funksjonshemmede og eldre kan bli missbrukt.

Vold = Handlinger som har til hensikt å skade en annen. Enten med slag og spark, men også med psykisk overtak og makt, som omtales som psykiskvold. Det er i situasjoner der noen har makt ved bruk av trusler og ord.
Blind vold= Når noen slår eller sparker en annen, uten motiv. Blind vold blir også omtalt som umotivert vold.

Seksualisertvold= er når man får sine grenser for intimitet, seksualitet krenket av andre med vold og makt. Under benevnelsen Seksualisert vold kommer alle voldtekter, barnevoldtekt, eldrevoldtekt, Overfallsvoldtekt og voldtekt i nære relasjoner.

Offer = En religiøs handling som består i å bringe en gave eller overdra, overgi noe, oftest til en guddom, for å opprette eller vedlikeholde kontakt mellom giver og mottager.

De som har blitt utsatt for overgrep, blir ofte omtalt som offer. Jeg eller andre utsatte har hverken gitt oss i gave, for å opprettholde en kontakt med gjerningsperson, ei heller er gjerningspersonen guddommelig. Man har blitt utsatt for noe, så derfor synes jeg utsatt er et mye bedre ord å bruke.

Ta overgrep på alvor = betyr å ta den krenkende handlingen på alvor.

Ta overgrepsutsatte på alvor = Å ta voldsutsatte, voldtektsutsatte, barn utsatt for seksueltmissbruk, mennesker som blir utsatt for krenkelser av stat, politi, arbeidsplassen, rettsvesenet, diktatur, og andre mennesker som vil tilegne seg makt, med vold eller psykisk vold på alvor.

En rettighet = en frihet eller privilegium.

Det jeg legger i å ta overgrepsutsatte på alvor er: Ikke utsette utsatte for unødvendig press, ta hensyn til psykiske lidelser, opprettholde tilbud som omhandler helsetilbud, Etterforske overgrepsaker på en verdig måte. Styrke utsattes rettigheter, fremfor gjerningspersonens. Om du vil arbeide med denne saken ta kontakt her.

Om åpenhet

Photo 14.05.13 21 57 00

Åpenhet kan være vanskelig.

Når jeg både har truffet og hatt samtaler med mennesker som har opplevd voldtekt og overgrep, fortelles det stadighet om vanskeligheter med instanser som er der for å hjelpe oss å fungere igjen. Det kan være alt fra saksbehandlere hos NAV, politi, arbeidsgivere og fastleger. Har man båret på en hemmelighet i mange år eller rett og slett synes det er for personlig og intimt å snakke om, kan det være lurt å åpne seg for noen man har nært først og fremst.

For min del, slet jeg med å dele alt hos fastlegen og hun forstod nok ikke alvorlighetsgraden av problemene mine. Om du skal ta det et steg videre fra å snakke med venner, kan det å snakke med noen på Dixi-Ressurssenter for voldtatte være godt. Det også kanskje lettere å åpne seg der, fordi der er det personer med kompetanse og selvopplevde historier å snakke med. I NAV systemet har jeg hele tiden vært åpen, å føler at åpenheten min har vært avgjørende for behandlingen min i det systemet. Hører ofte fra andre utsatte at de føler de blir presset til situasjoner som kan forverre helsen deres. Da kan det være avgjørende å fortelle de hvilken plager man har, og hvilken opplevelser man har gjennomgått. Min erfaring er at saksbehandler får mer grunnlag for hvordan man opplever arbeidslivet, og møte mennesker i tiden etter voldtekt, om de vet du er utsatt og ikke «bare» har en psykisk lidelse på papiret.

Man kan desverre ikke garantere for at alle møter åpenheten din med velvilje, raushet eller medmenneskelighet, men da har iallefall du prøvd. Husk at ikke alle har taushetsplikt også. Saksbehandler hos NAV, terapeuter og fastlegen din har det. Men desverre ikke alle innenfor arbeidslivet som behandler slikt på riktig måte. Om du ikke ønsker å være åpen er jo dette helt greit også. Det er kun du som setter begrensningene for ditt liv.

Photo 14.05.13 13 03 10

Arbeidsgiver vil drøfte mitt arbeidsforhold

 oppsigelse_tusj

Idag fikk jeg brev fra arbeidsgiveren min. De fortsetter sin kamp for å få problemet bort. Altså meg. Det er hvordan jeg føler det.

Dette er det de skriver:

«xxxxxxx vil med dette inkalle deg til et drøftingsmøte i henhold
til arbeidsmiljøloven § 15-1. Møtet vil finne sted i vårt kontor xxxxxx

For ordens skyld gjøres du oppmerksom på din plikt til å komme på
møtet. Møter du ikke, og unnlater du å gi undertegnede beskjed på
forhånd om at du ikke kan møte, må vi ta en avgjørelse uten å ha hørt
ditt syn i saken.
Det er altså svært viktig at du møter.

Temaet for møtet er ditt videre ansettelsesforhold
Du har anledning til å ha med deg rådgiver/tillitsvalgt til dette møtet.
Fra arbeidsgiver vil xxxxxxx og xxxxxx møte

Dersom det oppsatte tidspunkt ikke skulle passe, bes det om snarlig
tilbakemelding til undertegnede,
med forslag om nytt møtetidspunkt.

Vennlig hilsen
xxxxxxxxxxxx
Tlf xxxxxxxx»

Brevet kommer 2 dager etter jeg har fått innvilget arbeidsavklaring. Påfallende?
Føler jo nå at jeg er ferdig med de, ettersom det har vært så liten forståelse fra deres side. Sjefen min som kjeftet meg ut fordi jeg ble syk osv. til tross for at jeg for inntil et år siden, kun har vært sykemeldt en gang. Men alikevel føles det feil å gi opp et ansettelsesforhold som har gått over 16-17 år. Har alltid vært glad i jobben min, i bedriften og folkene.

Noen som har noen råd til denne situasjonen? Erfaringer?

arbeidsavtale