Glad jeg er kvitt «Styggen på ryggen»

darkness
Det har gått mange måneder siden sist jeg har skrevet innlegg her på bloggen. Tenkte å oppdatere dere litt på hva som har skjedd i sommer og i høst.
Etter en lang bilferie i sommer Oslo-Nordland og Bergen-Trondheim, solgte jeg leiligheten min i Oslo. Kjøpte leilighet like etter i Bergen, og flyttet dit på sensommeren. Det var en lettelse å flytte ut for å slippe å bli påminnet om hver eneste dag, hva som skjedde der, men også trist å forlate venner og familie i Oslo.

I August, September og Oktober har jeg vært i praksis på sykehjem. En opplevelse som har gitt meg mye, men som også var en utfordring. Angsten både med det å være ute i arbeid igjen etter noen år uten, og det å møte og arbeide med mennesker var utfordrende i starten. Etter noen uker gikk det veldig bra. Føler jeg har fått et noe mer normalt forhold til angsten, det er helt normalt å både være skeptisk og litt redd for nye situasjoner og ting i livet. Det å jobbe med gamle er en utrolig givenes og fin ting.

Til slutt hadde jeg tenkt å kommentere noe rundt, OnklP & De fjerne slektningene’s siste låt «Styggen på ryggen».

Låta har mottatt strålende kritikker i bla. VG, og er sagt å være årets låt av radiokanalen P3. Jeg mener låta er viktigere enn som så, ikke bare for meg og min historie, men også fordi den beskriver angsten på en så forståelig måte at alle kan sette seg inn i hvordan følelsen av angst er.

Tekstlinjen «Ta’kke en telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt.» Er som om de har skrevet om meg for noen år siden, da jeg hadde en stor bunke regninger i postkassen og telefon daglig fra kreditorene. Tankene om håpløshet og at det å henge meg, ville løse alt. Selvom jeg har prøvd å formidle hvordan angst, depresjon og psykiske problemer utarter seg for meg og at dette er følelser de fleste med angst har. Synes jeg at denne sangteksten formidler det mye bedre og bredere. Dette er århundredes sang og bør høres.

Føles som jeg er i helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
På skulderen min og minner meg på
Hvor jævla skeis det here livet mitt går
Er det rart jeg er redd
Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
Oppå skulder’n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

Historiske ting skjer

20140406-225518.jpg

3. April 2014 vedtok et flertall på stortinget å fjerne foreldelsesfristen for å anmelde seksuelle overgrep som skjedde deg da du var barn. Slike vedtak har ikke tilbakevirkende kraft så dette er et vedtak som kommer til å hjelpe fremtidige overgrepsutsatte barn.

Det er ikke bare en historisk dag men også en lykkens dag for de som har innvolvert seg kraftig i saken og de som har jobbet, snakket, delt historiene sine og kjempet.

Takk for innsatsen Annett B Eck, Svein Schøgren og Wibeke Adelen Grønnlund. Dere har gjort en fantastisk jobb.

Dette er et utdrag av hva Annett i FB gruppen «Fjern foreldelsesfristen for seksuelleovergrep», etter at loven er vedtatt fjernet:

«Lovendringen er vedtatt og det vil bli stille etter stormen.

Det er da viktig for meg å minne om at vi alle har et ansvar videre. Voldtekt og overgrep er et samfunnsproblem og vi alle kan gjøre en forskjell på dette feltet. Tør å snakke, tør å dele, tør å være kritiske i usikre situasjoner og tør å ta eventuelle mistanker videre. Kun slik kan vi få bukt med tabuet rundt overgrep. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok: Det er ikke vi utsatte som begrenser åpenheten, det er samfunnet vi lever i. Tør alle å snakke mer åpent, vil flere fortelle sin historie og få mulighet til rettferdig behandling av sak og få raskere tilbud om hjelp. Og like viktig, flere overgripere vil bli konfrontert.

Jeg vil også benytte anledningen til å formidle noe jeg brenner sterkt for. Jeg vil oppfordre alle til å inkludere guttene i samtaler om overgrep. Jeg vil kjønnsfokuset til livs.

Vi hører daglig om vold mot, voldtekt av og seksuelle overgrep mot kvinner. I hverdagslige samtaler og diskusjoner er kvinner og jenter de som er hyppigst og mest naturlig nevnt. Her mener jeg vi gjør en stor feil. Jeg ønsker gutter og menn inn i helheten i vår daglige prat om seksuelle overgrep! At vi ikke gjør det har en effekt som er vondere og mer omfattende enn vi tenker i en vanlig hverdag. Akkurat dette er en av mange grunner til taushet blant guttene.

Jeg kan vise til samtaler jeg har hatt med gutter og menn. Gutter som har skrevet sin historie til meg. Gutter som har blitt voldtatt og utsatt for overgrep. De fleste av dem har aldri fortalt til noen, mange av dem har kun fortalt til meg. De går med et ønske om at noen får vite og at noen vil hjelpe. Men de vil ikke, tør ikke og orker ikke å fortelle – En av mange grunner de oppgir er at de er gutter.

Det er da hjerteskjærende og frustrerende å vite at selve opplevelsen av overgrepene, ettervirkningene, følelsene, tankene og behovene for hjelp er like! Det er lite eller ingenting som skiller tanker og følelser i etterkant av overgrep, om man er gutt eller jente. Det er røde tråder mellom alles historier, vi forstår hverandre på grunn av felles erfaringer. Likevel… guttene kvier seg mer for å fortelle. En forteller at han ble kalt ’lite mandig’ når han tok mot til seg og fortalte en venn om overgrepet.

Jeg vil peke på en viktig ting vi bør ha i minnet. Mange av de som er utsatte menn i dag var gutter når overgrepene skjedde. Vi lar oss lettere appellere til følelser når det er snakk om barn og unge. En liten gutt er et barn, som ei lita jente er. Barn opplever ofte ting likt. Som barn har vi ikke utviklet en faktisk forståelse av de seksuelle forskjellene mellom kjønnene. Det barn opplever ved å bli utsatt for seksuelle tilnærmelser fra en voksen er en overskridelse av kroppslige grenser og sterk trussel mot mental og seksuell trygghet i videre oppvekst. Opplevelsen tilføres et barn og denne opplevelsen dras med videre gjennom hele livet. Skadene er de samme, uavhengig av kjønn.

Voksne menn utsettes også for seksuelle overgrep og det samme gjelder: Skadene er de samme. Jeg har lært å forstå at menn, av mange grunner, kan føle det vanskeligere enn kvinner å fortelle at de er seksuelt misbrukte. Manndommen og stoltheten av en mannlig styrke føles som revet bort. Følelsen av ydmykhet og skam er opprivende. Menn skal være de sterke, de beskyttende, det såkalte ’sterke kjønn. For meg understreker dette viktigheten av å se på seksuelle overgrep som et kjønnsnøytralt problem. Menn og gutter må inkluderes i hverdagstalen for å gi dem en følelse av at de er likestilt kvinnene i denne problematikken. Å ikke la dem være en naturlig del av helheten tenker jeg kan gi en større grobunn for å føle stigmatisering som utsatt. Og redselen for å føle seg stigmatisert vet vi er en grunn alene, også for kvinner, til å tie.»

Nå er jeg på vei til Førde. Ny skoledag i morgen når jeg våkner opp der, etter ni timer på bussen. Det blir nok en fin uke med alle de fine folkene i klassen min. Når jeg kommer hjem blir det å starte salget av leiligheten og starten på det som blir en ny begynnelse. Voldtekten skjedde i den leiligheten.

Selv om jeg har metoder for å holde flashbackene borte, kan jeg ikke unvære å tenke på det som hendte der, nesten hver eneste dag tenker jeg på hvorfor dette måtte skje og hvorfor ingen tror på historien min. Det har vært vanskelig den siste tiden å sove i sengen, og det er ikke så bra hverken for meg selv med dårlig kvalitet på søvn, eller for parforholdet.

Over sommeren ser vi for oss at vi havner i Bergen. Kommer til å kjøpe leilighet der. Noe som korter ned reisetiden til skolen min med seks timer, men best av alt slipper jeg å minnes den grusomme hendelsen den natten i leiligheten.

20140406-224823.jpg

Bilde «Throw the chains away», med tilatelse av Johanna Engen

Økt kompetanse hos politiet, NÅ!

Photo 27.06.13 06 15 43Media har de siste dagene flommet over av oppslag om voldtekt og overgrep. I følge statistikken er det høysesong for overfallsvoldtekter på denne tiden av året. Men imidlitid ikke høysesong for voldtekt generelt. Voldtekt skjer hele tiden. Voldtekt i nære relasjoner er den hyppigste formen for voldtekt, men er selvsagt ikke like sensasjonbetinget og viktig for TV2 og VG.

Vi har hatt noen grufulle oppslag i forbindelse med en overfallsvoldtekt i Bergen, der en kvinne skal ha blitt voldtatt av fem menn. Bergens Tidene har dekket denne saken og skrev om kvinnens motvillighet til å forklare seg. Der politiet gikk ut med en rekke opplysninger og utsagn de kunne holdt for seg selv. De ønsket å forhøre henne samme dag, for å få ut informasjonen så fort som mulig. Vi fikk bland annet servert utsagn som «Fornærmede har ikke utdypet hvorfor hun ikke ønsker å forklare seg»  Det kunne ikke falle politiet inn, at kvinnen er medtatt, i sjokk og i en tilstand som gjør det vanskelig å fortelle detaljert hva fem menn har gjort med henne, mot hennes vilje? Eller hvorfor hun ikke orker? Det er klart viktig å få tak i bevisene og vitne forklaringer så tidlig som mulig. Men orker ikke personen, må dette tas hensyn til, ikke rakkes ned om i media. Jeg håper nå at punktet om å øke kompetansen innenfor politi og rettsvesen i Handlingsplan mot voldtekt, snart blir innfridd. Slik at vi kan slippe sike oppslag i fremtiden.

Mia Gundersen som selv er utsatt for voldtekt, går hardt ut i BT, mot ordlyden til politiet. Der hun utaler: – «Hvorfor forventes det at et menneske som ligger nede, skal uttale seg som et oppegående menneske»

MiaGundersen