Hvorfor gidde å engasjere seg?

983973_10152916167730368_1103294495_n

Hvordan skal man engasjere seg? Hvordan blir man hørt? Hvorfor bry seg? Dette er det mange som tenker. Noen har en forestilling om at det betyr lite, og også ingenting om de gjør noe. «Det er sikkert andre som er flinkere, som gjør en større forskjell en hva jeg kan»

Jeg har en annen oppfatning. Vi har sett eksempler gang på gang dette året. Enkeltpersoners engasjement, har fått tusenvis ut i gatene. Som feks 14 år gamle Villemo, som skapte et opprør mot mobbing, og Faten Mahdi Al-Hussaini, som fikk norge til å demonstrere mot IS.

Det er disse personene, som gir meg et håp om at mitt engasjement kan bidra til noe. Bidra til at vi åpner øynene, får ting på dagsorden og skaper engasjement. Om så mange som 8000-16000 blir voldtatt hvert år, er det en viktig sak.Men om det er flere eller færre, er det fortsatt en viktig sak for meg. Klart de overnevnte sakene, er saker som folk har et nært forhold til og som gjør det lett å engasjere seg i. Men det burde voldtekt være også. Ingen burde oppleve å bli voldtatt. Ingen!

Om det er noen der ute du kjenner som er voldtatt eller kanskje er det selv også vil det være lettere å engasjere seg i den saken også. Det har jeg erfart selv.

Men vi greier ikke hviske overgripere og voldtektsforbrytere i øret, at det de gjør er galt. Vi klarer ikke fysisk å stoppe moren eller faren fra å gjøre et overgrep. Vi klarer ikke stoppe gutten eller jenta fra å bryte noens grenser, ihvertfall ikke i det øyeblikket det skjer. Det må gjøres lenge før.En holdningsendring må til.

Det å endre holdninger til folk er vanskelig. Om ikke helt umulig. Men alikevel må vi gjøre et forsøk. Vi må fortelle barn og unge at å trå over noens grenser, ta for seg eller utføre seksuelle handlinger ved tvang, ikke er noe annet enn voldtekt. Det er ikke bare ulovlig, men det ødelegger også liv. Voldtekt er smertefult for de berørte, men også et samfunnsproblem.

944719_10152916121990368_855420622_n

Et engasjement trenger ikke komme av selvopplevde hendelser, men ofte kan nettopp du som utsatt bidra mer, fordi du har med deg en erfaring mer, enn den som ikke er utsatt.

Jeg synes et engasjement skal komme fra hjertet. Det behøver ikke å være slik at en person skal gjøre alt. Samler man seg for å bekjempe voldtekt, kan hver enkelt person gjøre litt. Litt som betyr mye. Noe som betyr mye for mange.

Det finnes mange som engasjere seg der ute. Jeg har bla. en aksjonsgruppe på facebook der du som ønsker at alle utsatte skal tas på alvor, kan melde deg inn. Der er det åpent for at alle som ønsker kan bidra. Være seg å arrangere fakkeltog, opplysningsarbeid, plakataksjoner, debatter med politikere, bidra til lovendringer, påvirke systemer osv.

Engasjer deg!

 

Krisesenterene er for alle

Frem til 10. desember pågår den landsomfattende kampanjen «Taushet tar liv». Kampanjen har sin bakgrunn i den internasjonale bevegelsen «16 dager med aktivisme mot kjønnsbasert vold». Der blandt annet Care har lansert en svartmalende kampanjevideo om at ikke alle menn er menn. Det er nok ikke alle kvinner som tar ut frustrasjonen sin som en gjennomsnittlig mann heller, og istedet bruker knyttneven på mannen eller rister barna sine.

Temaet i kampanjene er riktignok også denne gangen, vold mot kvinner og fokuset er, at dersom man ikke våger å melde fra ved mistanke om vold, vil flere bli drept. Kampanjen startet på den internasjonale dagen mot vold mot kvinner 25. November.

Nå nærmer deg seg slutten på kampanjen som har formidlet budskapet om at kvinner rammes av vold og at de kan få hjelp. og også at man skal varsle om man merker at barn eller kvinner blir rammet av vold og/eller overgrep. Her er noen bilder fra kampanjen

 Photo 07.12.14, 23.44.56Photo 07.12.14, 23.41.19Photo 07.12.14, 23.40.12

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ønsker å formidle at det ikke bare er Kvinner og barn er velkommen til å få hjelp og støtte hos krisesenterene, men også menn om du skulle være i tvil. Hva om en av plakatene hadde hatt denne teksten.

Photo 08.12.14, 00.16.59

Det var en kamp i sin tid for å beholde krisesenterene for kvinner. Mannen var for mange fienden,og det ble diskutert opp og ned i de fleste medier for snart 5 år siden.
Loven trådde i kraft 1. Januar 2010 og det å åpne dørene for de som utøver mesteparten av volden, gjorde at kvinnene nå ville få den belastningen av å møte representanter for det kjønnet som prøvde å ødlegge livet deres, altså mannen.

«I Norge er det nå lovbestemt at både kvinner og menn har rett på tilbud fra krisesentre. Det spesifiseres også attilbudene skal være fysisk adskilt, men det mangler en bedre utdypning av dette.» Står det å lese om krisesentrene på wikipedia.

Det var også et problem i 2010, å finne gode løsninger på hvordan man skulle holde kvinner og menn adskildt istedet for at man som hos de fleste ressursenterene idag driver med erfaringsdeling. Menn og kvinners opplevelse av traumatiske opplevelser er faktisk ikke så ulikt.

Dette sto å lese i nettavisen 17.01.10
» Dersom krisesentre skal åpne for menn som brukere, mener vi at sikkerheten kan bli truet, sier Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.
Hun understreker at hun absolutt mener det bør være et tilbud for menn, men hun er redd for at tilbudet for kvinner vil svekkes dersom menn får tilgang til de samme krisesentrene.

– Vi slåss for adskilte krisesentre! Dersom menn og kvinner får like tilbud, kan mange kvinner føle at krisesentrene ikke lenger er et trygt sted å være.
Smaadahl mener at det mangler en god oversikt som kartlegger menns behov.
– Ifølge en ny rapport om hjelpebehovet til menn, fremkommer det at det ikke er så mange menn som har behov for å bo på krisesentre. De har ikke like stort behov for beskyttelse.»

Dette er hva krisesenterforbundet sier på sine websider om pågangen av menn hos krisesenterene deres.

Photo 07.12.14, 22.49.40

Bufetat skrev dette, bare året etter menn fikk muligheten til å benytte krisesenterene.

«Over dobbelt så mange menn benyttet seg av krisesentertilbudet i 2011 enn året før. Økning i antall voldsutsatte menn som oppsøkte krisesentrene var fra 37 i 2010 til 79 menn i fjor. I 2009 var det kun ni menn som oppsøkte krisesentrene.
Den vanligste årsaken til at mennene oppsøkte krisesentrene var psykisk vold (60 menn), deretter trusler (51 menn), mens 42 menn oppga fysisk vold. Nesten alle mennene hadde opplevd overgrep fra nær familie, som oftest fra ektefeller/samboer (35), men også fra foreldre (23) eller andre familiemedlemmer. I omtrent halvparten av tilfellene oppga mennene en kvinnelig overgriper.
Det virker på meg som mennene fremdeles er et problem, selv om de er lovpålagt å holde dørene åpne også for voldsutsatte menn.»

Men altså, kampanjer, informasjon og utalelser fra krisesekretariatet idag gir fotsatt et inntrykk av at krisesentrene bare er for Kvinner, nesten 5 år etter lovendringen. Kan det være at et slikt fokus på kvinner som utsettes skaper en stor barriere for de menn som ønsker å søke hjelp?

Krisesentersekreteriatet er ikke paraplyorgansisasjon for alle krisesenterene, noen styres også av Krisesenterforbundet og noen er uavhengige. Jeg vil oppfordre alle menn som har behov for hjelp og bistand i sammenheng med vold og overgrep i nærerelasjoner, å oppsøke et lokalt krisesenter. Her er en liste over hvor du finner krisesentrene.

Krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet
Alta krisesenter
Krisesenteret for kvinner i Bergen
Bodø Krisesenter
Drammen interkomm. Krisesenter, Betzy Krisesenter
Gjøvik Krisesenter
Harstad Krisesenter
Indre-Østfold Krisesenter IKS
Lofoten Krisesenter
Midt-Troms Krisesenter
Mosjøen Krisesenter
Krisesenteret i Moss
Narvik og omegn Krisesenter
Nord-Trøndelag Krisesenter
Orkdal og omegn Krisesenter
Oslo Krisesenter
Romerike Krisesenter
Samisk krise-og incestsenter
Krisesenteret i Sogn og Fjordane
Krisesenteret i Stavanger
Sør-Helgeland Krisesenter
Krisesenteret for kvinner, Tromsø
Trondheim Krisesenter
Krise Vest IKS Avdeling Haugesund krisesenter
Avdeling Sunnhordland Krisesenter
Avdeling Odda og omegn Krisesenter
Stiftelsen Vest Agder Krisesenter
Vesterålen Krisesenter
Vest-Finnmark Krisesenter
Vestfold Krisesenter
Voss Krisesenter
Østre-Agder Krisesenter


Krisesentre tilknyttet Norsk Krisesenterforbund
Asker og Bærum krisesenter
Stiftelsen Hamar Krisesenter
Krisesenteret for Molde og Omegn IKS
Krise- og incestssenteret i Follo
Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
Stiftelsen Hallingdal Krisesenter
Stiftelsen Eva Krisesenter
Krisesenteret i Hønefoss
Glåmdal Krisesenter IKS (Kongsvinger)
Kongsberg Krisesenter
Nordmøre Krisesenter – Kristiansund
Krisesenteret i Telemark

Uavhengige krisesentre
Stiftelsen Krisesenteret Sarpsborg

Tilslutt ønsker jeg å dele det en jeg kjenner skrev  på Facebook om Care sin videokampanje «16 dager, Ikke alle menn er menn»  www.youtube.com/watch?v=lraa4JFt2w0

Photo 08.12.14, 00.11.07Photo 08.12.14, 00.11.13

Hva med å lage en eller flere kampanjer rettet mot vold, voldtekt og overgrep generelt? Man kunne feks. hatt tilsvarene «Rødknapp» kampanjen mot vold mot kvinner, en Lilla knapp der begge kjønn er inkludert. Fordi enten dere liker det eller ikke er faktisk arbeidet deres nettopp diskriminering, noe dere velger å tro dere bekjemper og jobber mot. Å ikke kom med den om mannskamp, kvinnehat og at menn ikke vil bidra.

 

 

 

 

Det er missforstått

Photo 27.06.13 06 15 43

At jeg mener noen har det værre enn andre når det kommer til å oppleve overgrep. Selvsagt er det individuelt hvilken senvirkninger og plager man får i etterkant. Noen mennesker har mindre utfordringer i etterkant, mens andre må leve med gjennopplevelse av hendelsen, mareritt, traumer, flashbacks, angst, depresjon, skyldfølelelse, selvmordstanker og andre lidelser som gjør hverdagen vanskelig.

Det jeg derimot har påpekt er tilleggsbelastningene menn ofte har. Belastninger knyttet til latteligjøring og kommentarer som «mann deg opp» og «du likte det sikkert», samt samfunnets oppfattning at det kun er kvinner som opplever overgrep og voldtekt. En slags unsynliggjøring av gutter og menn som utsatte for overgrep, som svekker deres troverdighet.

Det er missforstått at jeg kun tenker på voldtekt som overgrep. I mine øyne er en overgreps utsatt en som må leve i dårlige familieforhold, leve rundt rus, vold, seksualisert vold, incest og omsorgssvikt på generell basis.

Det er også missforstått at jeg som voldtektsutsatt mann ønsket å «kuppe» arrangementet Løvetannmarsjen 2013. Deltagelsen min i marsjen var av et genuint engasjement i sak. Sak som gjelder barn og unge som opplever overgrep, overgrep i betydningen, vold, rus, seksualisert vold, incest, omsorgsvikt, usynliggjøring og dårlig rettssikkerhet.

10398048_10152133746507117_6793179629249990586_n

Jeg ønsker at ingen barn skal oppleve det jeg har opplevd i møte med politi og andre instanser på veien. Jeg er for å få styrket rettsvesenet generelt, og rettsvernet for barn, spesielt. Jeg har stor respekt for Initativtaker Ninia og de andre bak Løvetannmarsjen, og selvsagt alle de som deler sine utrolig sterke historier, som enten pårørende eller som Løvetannbarn selv.

Jeg er ikke et Løvetannbarn, men har en historie med svikt i systemer på lik linje med hva mange barn opplever. Jeg kan relatere meg til problemstillingene. Jeg mener det er viktig med et økt fokus på rettsikkerheten til den oppvoksende generasjon, samt et fokus på å endre holdninger i samfunnet til alle overgrepsutsatte. Det er viktig at de blir sett og fanget opp av et system som tror på dem og respekterer dem på alle omeråder. Der de som utsatte blir tatt på alvor og overgriper straffes hardt. Jeg med mange andre, ønsker handlinger og ikke bare en masse ord og lovnader.

Jeg har også startet aksjonsgruppen «Ta overgrepsutsatte på alvor» på Facebook. Med den ønsker jeg økt fokus på ulike saker der mennesker har blitt utsatt og gjerningsperson blir bedre ivaretatt en den utsatte. Jeg ønsker også å få avklart en gang for alle at jeg ikke er noen kvinnehater. Jeg ønsker en kjønnsnøytral tilnærming. Det er ekstremt lavmål å komme med slike beskyldninger fordi jeg ønsker å sette fokus på at overgrep utføres av begge kjønn og utføres på begge kjønn. Jeg ønsker at fokuset skal være på sak og skal vi jobbe med sak, må alle respekteres og inkluderes i sak. Å jobbe med voldtekt og overgrepsproblematikken er ingen kvinnesak eller kvinneaktivisme, ene og alene.

Med fokuset «menn er svin, som ser porno og voldtar kvinnene», stigmatiseres og eksluderes mennene fra det viktige arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt som et samfunnsproblem. Det fremmedgjør også de gutter og menn som sitter på grufulle historier og gjør at de aldri vil fortelle de.

solNå tar jeg sommerferie i noen uker, etter at jeg har bestått 1. året på sykepleiestudiene. Ønsker alle mine lesere, nettrollene og andre troll en riktig god sommer.