Fyllerør, anger eller voldtekt?

På Torsdag kunne man følge en fiktiv rettsak her i Bergen, enten i rettssalen eller via stream. I saken skulle de som har makten til å påvirke lovgivningen (politikerene) fungere som jury. Tilhørerene fikk også delta i spørsmålet om skyld og straffeutmålingen, slik at man på en ikkevitenskaplig måte kunne se hvordan «vanlige folk» og politikerene tenker forskjellig. Etter dommen hadde falt, avslørte de hvordan det i virkeligheten endte.  Caset var nemlig tatt fra en virkelig sak. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å se den. Den ligger ute her. Det var også en påfølgende debatt der man ser hvor forskjellig Jurister og politikere tenker om rettsvesenet. Der politikerene beveger seg mer og mer mot strengere straffer og Juristene ønsker mer fokus på den jobben politiet skal gjøre.

resize.ashx

Om jeg skal påpeke noe ved denne fiktive rettsaken, vil det være at de kunne vært mer spenstig i valg av case. Scenario i denne saken er ganske vanlig og likt mage av sakene vi har hørt om i media den senere tiden. Saker der unge gutter og menn blir frikjent i retten. Når vi ser på denne fiktive saken,  ser vi jo i grunnen hvor vanskelig det er å dømme, men også det å finne «riktig» straffeutmåling. Det som gjør det så vanskelig i denne saken og sikkert andre saker, er i stor grad knyttet til hvor ruset både den tiltalte og «offer» var ved tidspunktet antatt voldtekt foregikk. Var det bare fyllerør? prøver offeret å straffe tiltalte? Angrer offeret seg bare fordi hun var for løssluppen i fylla?

Dette er vanskelige spørsmål å ta stilling til og det er det bare fagfolk som kan gjøre. Jeg synes også dette er viktige tanker å ta med seg før man forhandsdømmer folk i media, sosiale media og andre offentlige gapestokker. Det kan faktisk være andre omstendigheter man ikke hører om i media som er grunnen til at folk blir frikjent.

Jeg skulle ønske casen de tok for seg ikke var så mainstream som denne jeg da. Hva om den utsatte hadde vært et såkaldt uverdig offer*?

Hadde den utsatte vært en sliten prostituert/rusmissbruker eller en homofil gutt med et «utsvevende sexliv», hadde vi kunnet se en case uten standard situasjonen der jenta er offer for mannens grusomheter. Det ville kunne gitt et mye mer nyansertbilde av hvem utsatte for voldtekt er, samt ville det fått den almenne hop til å forstå at voldtekt ikke bare rammer når det skjer, men også når gjerningspersonen blir frikjent og offer ikke får erstatning.

Vi kunne vært vitne til en sak om noe som skjer hver eneste helg, men som det virker som ingen bryr seg om…. fordi folk mener de er skyld i det selv.

*uverdig offer er en betegnelse henter fra boken «Bak lukkede dører»

Bilde 27.04.15, 19.36.13

Voldtatte gutter, blir menn

Jeg gnager kansje mye om det samme om og om igjen. Men desverre er det en nødvendighet.

Det skjer jo ingenting. Det publiseres usannheter om voldtekt og menn for ofte. Når det kommer artikler som dette i Utrop, der Lone Alice Johansen som repressentant for Krisesekreteriatet, samt Nkvts (som utarbeidet tallmaterialet fra den landsomfattende undersøkelsen i 2014) og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) står for «sannhetene». Uten kritisk sans til undersøkelsesmatrialet, og kommer med utalelsene blir ståendes igjen som rene løgner. Der representanten for Krisesekreteriatet også får til å formulere en setning som denne: «Rettssystemet tar ikke kvinner skikkelig på alvor». Da er det på tide å stå opp på nytt, å få motsagt usannhetene.Photo 07.02.15, 16.07.22

Det skjer desverre ukentlig at det blir spydd ut missvisende nyhetssaker, kronikker og leserinnlegg av denne sorten. La meg nå få ta for meg påstandene i denne artikkelen.

1. Påstand: «Rettssystemet tar ikke kvinner skikkelig på alvor.»

Sannheten: Forsovidt rett at kvinner ikke blir tatt på alvor, men når man skal snakke om voldtekt inkluderer mann begge kjønn! «Rettssystemet tar ikke utsatte for voldtekt på alvor» litt usikker på om det i artikkelen egentlig menes Politiet, og ikke rettsvesenet, men slik som det er idag, gjelder det begge instanser.

2. Påstand: «Krisesentersekretariatet, som er en organisasjon som arbeider mot vold mot kvinner og deres barn.»

Sannhet: Krisesekreteriatet er paraplyorganisasjonen til en stor del av krisesenterene her i landet. Krisesentrene er pålagt ved lov å også beskytte menn fra vold fra kvinner, og fra seksuelle overgrep utført av kvinner.

3. Påstand: «Én av 100 menn har blitt utsatt for voldtekt».

Sannhet: at en av 100 menn har opplevd voldtekt, er en sannhet med modifikasjon. Denne setningen står alene som en løgn. Det er nylig kommet en ny rapport ca et år etter nkvts undersøkelse, som forøvrig er gjort på telefonintervju. Den nye rapporten er en samling undersøkelser publisert i Tidskrift for Norsk psykologiforening,der man tar for seg seksuelle overgrep i et livsperspektiv, før og etter seksuell lavalder, samt sammenligner tall fra ulike undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt. I undersøkelsene er det store sprik i andelen gutter som oppgir å ha opplevd overgrep, Sprikene man finner er mye på grunn av definisjonen av overgrep i de ulike undersøkelsene. Men man kan si gjennomsnittet ligger på 55,3 % for kvinnene og 22,7 % for mennene (blandt de som har opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse).

Sannhet: Voldtekt er et overgrep eller seksuelleovergrep er voldtekt. Gutter som har oplevd voldtekt, blir en gang menn, om Johansen og krisesekreteriatet ikke var klar over det.

Løvetannmarsjen

Idag vil jeg fortelle dere om Løvetannmarsjen og betydningen av den. Navnet Løvetannbarn er et sosialfaglig begrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Slik som Løvetannen har evnen til å bryte seg opp gjennom asfalt og overleve.

Photo 03.06.14 08 53 30

 

Marsjen eller demostrasjonstoget over hele norge baserer seg på et ønske om å styrke disse barnas rettssikkerhet. 19. Juni avholdes arrangementet i alle de største byene. I Oslo går det marsj fra Tigeren på Jernbanetorget kl 11.00 og går opp til Stortinget. På Stortinget avholdes det apeller. Dette er en demonstrasjon for å sette generelle krav til sikkerheten til Barn generelt. Bla. Slik at straffene kan bli mer normalisert i overgrepssaker, vold mot og drap av barn. Men også et fokus på at man må tørre å ta tak i saker som pårørende, fagpersonell, politi og medmenneske. Slik at vi i fremtiden kan ungå saker som ligner Vågåsaken, Christoffersaken, Baneheiasaken og mange andre.

For ca et år siden slet jeg med de vanlige plagene, etter det traume det er å oppleve voldtekt. Angsten for å gå ut, sitte på T-banen eller bare det å møte mennesker. Men kanskje spesielt, angsten for å kanskje møte han som gjorde dette mot meg. Depresjonen, motløsheten og tanken om å henge meg i belte mitt tynget fælt. Det begynte riktignok å gå bedre på den tiden og depresjonen begynte å slippe taket. Angsten er der selvfølgelig til tider ennå, men jeg trener hver dag. I fjor gjorde jeg et stort grep for å utfordre angsten min.

Etter å ha blogget en stund hadde jeg kommet i kontakt med Elin (en av arrangørene i Trondheim), som jobber mye med problematikken. Hun fortalte meg om Løvetannmarsjen og hva det gikk ut på. Det var da jeg bestemte meg for at dette ville jeg være med på. Jeg unner ingen barn å gå gjennom ikke bare overgrepet voksne mennesker påfører dem, men heller ikke det overgrepet man kan oppleve av å ikke bli trodd av politi og rettsvesen eller andre offentlige instanser.

983973_10152916167730368_1103294495_n

Jeg troppet opp med plakaten min «min overgriper blir aldri dømt» og det angrer jeg ikke et sekund på. Har møtt utrolig mange støttende og gode mennesker. Det snudde det meste og engasjementet er større enn noen gang. Møt opp på Løvetannmasjen i din by! Sjekk ut facebook gruppen Løvetannmasjen for oppdatert informasjon.

Og en ting til…. Jeg har kalt bloggen min voldtattmann, men om noen ønsker å fortelle historien sin på bloggen, uansett kjønn eller type overgrep. ta gjerne kontakt.

Bilde med tillatelse fra Marie Lee