#Tenkom

Tenk om verden hadde vært et sted der alle var inkludert. Det er jo ikke tilfelle. Det gjelder forsovidt mye i samfunnet vårt. Men som voldtatt selv, er jeg er mest opptatt av inkludering av menn i hvordan det snakkes om voldtekt. En rekke mer og mindre kjente organisasjoner, inkludert politiske partier, kommuniserer et budskap om at bare kvinnen rammes og at mannen er den som alltid voldtar. Dette mener jeg er med på å fremendliggjøre det faktum at menn også opplever overgrep, og også bidrar til en forståelse om at kvinner aldri utfører vold, voldtekt og partnerdrap. Dette kan bla. få menn til å føle seg unormale og bidrar til at de for alltid vil tie om sin overgrepshistorie og kanskje aldri få hjelp med sine problemer. Det hjelper heller ikke på for å få med seg menn i kampen mot voldtekt, så lenge mannen er den som blir fremstilt som monsteret.

jeg har derfor laget noen «plakater» for deling i sosiale medier. Disse tar tak i det organsisasjonene utelater å fortelle.

  • Din utvei.no er en fantastisk side om vold, voldtekt og overgrepssutsatte. Et godt værktøy både for den utsattte og pårørende. Likevel er her fokuset at kvinner voldtas og menn er utsatt for vold. Menn voldtas også.Din utvei
  • Aftenposten har hatt gående serie der fokuset er at bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom. Serien har en logo som viser en kvinne. Det var ikke vanskelig å gjørre denne kjønnsnøytral. Aftenposten er ikke den værste avisen når det kommer til at de fleste sakene som omhandler voldtekt, kun handler om kvinner. Men jeg mener alle medier burde ta tak i seg selv og vise  et mer nyansert bilde av både den utsatte og overgriperen.Aftenposten
  • Rødt er ekstremt ensidig i sitt Arbeidsprogram. Dette er et parti som naturlignok er gjennomsyret av kvinnesakskvinnens agenda. I arbeidsprogrammet kommer det frem at det utelukkende er kvinnen som er offer for mannens vold, voldtekt og drap. NKVTS la frem en undersøkelse i 2014, med tall som også underbygger tidligere undersøkelser, nemlig at mannen er den som oftest blir utsatt for vold. Men Rødt er desverre ikke det eneste partiet som er elendig på hvordan man omtaler voldtektsutsatte. Det finnes faktisk partier som ikke en gang har noe standpunkt til hvordan jobbe med voldtekt i det heletatt.Rødtomvoldtekt
  • I noen reklamekampanjer utelukkes det helt at kvinner utøver vold. Noe som statistikken motbeviser. Krisesentersekretariatets 16 dagerskampanje «Taushet tar liv» , har en ting rett. Med et slikt syn på vold i nære relasjoner, partnerdrap og overgrep, bringer de mennen til taushet og desverre ender det ofte med at liv går tapt.taushet tar liv
  • Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty skriver en rekke steder på sine sider om voldtekt. Der voldtekt utelukkende er noe jenter opplever og guttene utfører. Kampanjene deres er så fulle av diskriminering, faktafeil og sitatfeil at jeg har sluttet å ta denne organsisajonen på alvor. Hvis de er så opptatt av lovgivning bør de lese markedsføringsloven.amnesty

Håper så mange som mulig deler i sosialemedier som facebook, twitter, Instagram osv. og bruker emneknaggen #tenkom der du kan dele dine egne erfaringer med diskriminerede organisasjoner. Kom gjerne med forslag til nye «plakater» i kommentarfeltet.

11.02. 2011

Photo 04.01.15, 22.31.39

11.02. 2011 er tallet som møter seg selv på midten. Denne datoen betød også et stort vendepunkt i mitt liv. Det var dagen en bytur med kollegaer førte til at jeg ble voldtatt og ranet hjemme i min egen leilighet.

Fremdeles har konsentrasjonsproblemer, flashbacks, angst og søvnproblemer på grunn av Ptsd. Noe jeg ble diagnostisert med for ikke lenge siden. Ting har tatt lang tid, men er nå endelig på riktig vei.

I 2013 skrev jeg dette her på bloggen;

«Tenker mye på hvor lang tid ting har tatt. Har vært en dag fylt med mye triste tanker. Har jo litt med at jeg brukte første tiden på å fortrenge og prøve å glemme hendelsen. Men også den tidligere fastlegen min som ikke gjorde jobben sin. Ironisk nok, er min første time hos DPS i morgen.»

I morgen har jeg min 3 time med traumebehandling hos DPS her i Bergen. Jeg har blitt veldig mye bedre enn det jeg var i 2013, men fremdeles sliter jeg, og spesielt rundt denne datoen. Jeg spør meg fremdeles hvorfor ting har tatt så lang tid. Er det min egen skyld fordi jeg ikke kontaktet hjelpeapparat dagen etter voldtekten, å ikke valgte å mase mer den første tiden, for å få den hjelpen jeg trenger? Eller er det fordi samfunnet er gjennomsyret av tankegangen om at menn ikke opplever voldtekt eller får psykiske problemer etter en traumatisk opplevelse. Slik at man ikke blir sett og ivaretatt av de som skulle tatt tak i det. Slik som politiet som feks. skal sende voldtatte videre til overgrepsmottak.

unspecified

Ta tak i problemene

IMG_3013I februar er det 5 år siden jeg hadde en hyggelig tur på byen med tidligere arbeidskollegaer, og endte opp med å bli ranet og voldtatt i min egen leilighet. Mye har skjedd etter den tid. Livet har gått både opp og ned. Som en bergogdalbane.

Studier, samboer og at jeg og samboer har flyttet fra leiligheten det skjedde, er noen stikkord for det positive som skjer med meg. Jeg har fått mulighet til å gjøre ting jeg aldri kunne tenke meg. Fått lov til å gjøre en forskjell for andre mennesker.

Det jeg mener er at livet har blitt bedre, men alikevel har jeg en del plager. Plager som gjør at det begrenser livet mitt. Angst, stress, konsentrasjonsvansker og depresjon. Nylig har jeg blitt utredet for ptsd, noe man nå har funnet ut at jeg har. Tidligere har jeg blitt behandlet for konsekvensene av ptsd uten at man egentlig har behandlet årsaken.

Idag begynte jeg endelig i traume terapi. Jeg har riktignok hatt angst klumpen langt oppi halsen den siste uken, men det vil alikevel bli godt å endelig få starte med riktig behandling for mine plager. Hadde jeg ikke fått behandling nå, ville problemene bare kommet tilbake igjen og igjen. Man blir veldig sliten av å pirke dypt i detaljer som skjedde for 5 år siden, men jeg ønsker av hele mitt hjerte å få disse forferdelige minnene ut av hodet mitt.