Nå får du skjerpe deg gutt

15592339_10153997446762117_1369051246_n

Når man har blitt utsatt for et overgrep er det mange mekanismer i kroppen som slår ut. Skam, skyldfølelse, angst og depresjon for å nevne noen. Dette gjelder både barn og voksne. Ofte kommer reaksjonene en etter en stund,og noen ganger fortrenger man hendelsen hele livet. Dette er ting vi vet.

Alikevel finnes det mennesker som mener at gutter skal skjerpe seg og riste det av seg. Det er fortsatt mennesker som mener at gutta ikke skal føle. Ikke gråte. De skal være sterke. Det er ikke så farlig hva guttene føler, de kan jo ta igjen når de blir voksne, mener noen.

15556083_10153997447057117_2112450418_n

Dette er en skjermdump fra en tidligere britisk dartspiller og sportskommentator sin twitterkonto i November. Han mistet jobben sin etter han la ut «stygge» meldinger om en pågående opprulling av en overgrepssak som omhandlet flere britiske fotballklubber.

Kirkens SOS var for en liten stund tilbake gjester i God Morgen Norge på Tv2 med denne kampanjen http://www.tv2.no/a/8733665/. Jeg tenker det er rart at man må ha slike kampanjer i 2016. Burde ikke foreldrene lære barna sine at det er greit og vise følelser. Burde ikke barn vite at de kan snakke om følelser om man har det vondt? Dessverre er det fortsatt altfor mange som heller sitter inne følelsene, med skammen, skyldfølelsen og det vonde. Noen går heller i graven enn å snakke om det.

Vi nærmer oss jul, mange sitter ensomme med vonde tanker. Noen sliter med selvmordstanker.La oss ta vare på hverandre. La oss gå inn i julen og det nye året uten å stigmatisere og påføre skam hos overgrepsutsatte gutter og menn. La oss bli et rausere samfunn, ikke bare på dette området. 2016 har vært et år med mye fokus på voldtekt i media. Også voldtekt av gutter og menn. Det er bra og det viser at media tar sitt ansvar. Nå er det bare politikerene som står igjen. De står heller på standupscenen å vitser om at noen aldri vil tro deg om du som mann,sier du har blitt voldtatt av en kvinne. Eller så sier de, at idag handler det om kvinners rettsikkerhet, neste gang så kan vi kanskje fronte guttenes sak… om vi har tid da…Eller om vi ikke glemmer det. jeg skjønner ikke at det ikke går ann å inludere alle utsatte i det samme arbeidet.

Jeg er nettopp ferdig med eksamen i helsefremmende og forebyggende arbeid. Nå har jeg bare et år igjen. Nå er det juleferie.

15554634_10153988224237117_1193081128_n

Riktig god jul til alle mine lesere.

#Snuomtabu #jegharopplevd #jegerher #taushettarliv

Har du tanker du vil snakke med noen om? Her er noen linker og telefon nr som kan være nyttig om du kverner på noe.

Selvmordstankter? Kirkens SOS har døgnåpen krisetelefon: 22 40 00 40. Her er det alltid noen som svarer. Sjekk ut https://www.kirkens-sos.no/telefon for chattløsning og sms løsning også. Kirkens SOS jobber med Selvmordsforebygging.

Akutte hendvendelser gjøres til Overgrepsmotaket/Legevakten nær deg. Les mer informasjon om overgrepsmottakene her https://dinutvei.no/utsatt/68-hjelpetilbud-utsatt/300-overgrepsmottak

Trenger du informasjon og noen å snakke med om voldtekt, ta kontakt med Dixi Ressurssenter for voldtatte, Arbinsgate 1 Oslo
dixi@dixioslo.no Tlf: 22 44 40 50 Dixi er åpent for både kvinner og menn. Sjekk ut https://www.dixi.no/ for åpningstider.

Gutter og menn som vil snakke med noen spesielt om voldtekt kan også ta kontakt med Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo, tel: telefon 22 93 30 30

Opplever du partnervold/trenger beskyttelse? Ta kontakt med ditt nærmeste Krisesenter. Krisesenterene har tilbud til menn.

8. Mars talen til døve ører

Photo 09.03.15, 08.22.50

Photo 09.03.15, 08.22.19

Bildene over viser utdarag fra en kommentar Inga Marte Thorkilsen skrev i Tønsberg blad 8. Mars 2015. ”Hei, Inga Marte! Utsatte gutter som blir misstrodd av voksne,for eksempel fordi godt voksne kvinnelige politikere ikke inkluderer de, blir ofte tause. Selv når det foreligger bevis”. Svarte jeg. Inga Marte svarte meg via twitter at hun ikke vil usynliggjøre og at det er viktig å ta opp tabuene. Noe hun har gjort med boken sin ” Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter”. Som ble lansert i April samme år. Riktig nok handler denne boken mye om voksne og deres grusomme historier fra barndommen og ikke voksne som opplever voldtekt, men likevel like viktig. Jeg mener det også er viktig å få frem at voldtekt rammer menn. Den kampen er det ingen kvinner som orker å ta i.
I morgen er det kvinnedagen 8. Mars og vi kommer nok en gang til å se kvinner gå i tog i de største byene med paroler som ”lik lønn for likt arbeid”, ”Nei til salg av kvinnekroppen” og paroler som forkynner at man ikke skal gjøre overgrep mot kvinnen. Jeg vet det er deres dag og selvsagt skal kvinner respekteres. Vold, voldtekt og partnerdrap av kvinner skal ikke forekomme. Men det skal heller ikke vold, voldtekt og drap av mannen heller.
Jeg vil påstå at grunnen til at vi har et godt vern for barn, gode hjelpetilbud for kvinner og menn i krise og et nogenlunde velfungerende system for de som blir utsatt for overgrep er nettopp de kvinnene som har kjempet. Jeg er takknemlig.
Problemet oppstår derimot når man legger ansvaret for overgrep over på en av kjønnene. Mange av de mest ekstreme kvinneaktivistene kommer med et budskap om at kvinnen alltid er offer og mannen er monsteret som voldtar. Det finnes ingen nyansering i deres syn og utalelelser. Vold, og voltekt er ikke en kjønnskap, det er et samfunnsproblem, la oss nå endelig bli enig om det. Ekstremisme er ikke godt for noe uansett.
De siste årene har det kommet en rekke undersøkelser som forteller oss at gutter og menn opplever overgrep og voldtekt. Men bare i mindre grad enn jenter og kvinner. Men er de gutter og menn mindre verdt i deres øyne?
Seksuell trakasering i skolen er like mye utbredt blant gutter som blant jenter kom det frem i en undersøkelse gjort av NTNU I 2014. Hvorfor er det da ikke viktig å fokusere på seksuell trakasering som et problem, fremfor å fremme at guttene skal skjerpe seg?
At menn opplever voldtekt i mindre grad enn kvinnene vil ikke si at det er mindre problemer knyttet til dette. Mannen har de samme senvirkningene, Ptsd, depresjon, angst og selvmordstanker. Noe av det som gjør det vanskelig for gutter og menn å komme ut med historiene sine og til og med tier for alltid, er nettop det at man aldri hører om utsatte gutter i media, eller i resten av samfunnet. Kvinneaktivistene har dessverre bidratt til denne usynliggjøringen. Jeg har fått høre fra en  kvinneaktivist, at man er redd for at det skal gå ut over arbeidet med kvinnekamp, om man må inkludere gutter og menn i denne kampen mot overgrep. Heldigvis er ikke alle slik. Hun var nok en ekstremist.
Det er på tide å ta en alvorsprat, ikke med gutta men med voksne kvinner som får gutter og menn til å føle seg som betyningsløse og merkelige, fordi de har opplevd å bli utsatt. Det er på tide å steppe opp kampen mot trakasering, vold, voldtekt av voksne og overgrep mot barn. Alså alle, ikke bare dere kvinner. Og det burde gjøres på deres hjemmebane og på deres dag. Dere har muligheten til å fremme dette som en kamp som gjelder alle. Hvorfor gjør dere det ikke? En liten parole der det sto noe slik som ”Nei til overgrep”, kanskje?
Jeg oppfordrer dere. Gratulerer med dagen.

Ta tak i problemene

IMG_3013I februar er det 5 år siden jeg hadde en hyggelig tur på byen med tidligere arbeidskollegaer, og endte opp med å bli ranet og voldtatt i min egen leilighet. Mye har skjedd etter den tid. Livet har gått både opp og ned. Som en bergogdalbane.

Studier, samboer og at jeg og samboer har flyttet fra leiligheten det skjedde, er noen stikkord for det positive som skjer med meg. Jeg har fått mulighet til å gjøre ting jeg aldri kunne tenke meg. Fått lov til å gjøre en forskjell for andre mennesker.

Det jeg mener er at livet har blitt bedre, men alikevel har jeg en del plager. Plager som gjør at det begrenser livet mitt. Angst, stress, konsentrasjonsvansker og depresjon. Nylig har jeg blitt utredet for ptsd, noe man nå har funnet ut at jeg har. Tidligere har jeg blitt behandlet for konsekvensene av ptsd uten at man egentlig har behandlet årsaken.

Idag begynte jeg endelig i traume terapi. Jeg har riktignok hatt angst klumpen langt oppi halsen den siste uken, men det vil alikevel bli godt å endelig få starte med riktig behandling for mine plager. Hadde jeg ikke fått behandling nå, ville problemene bare kommet tilbake igjen og igjen. Man blir veldig sliten av å pirke dypt i detaljer som skjedde for 5 år siden, men jeg ønsker av hele mitt hjerte å få disse forferdelige minnene ut av hodet mitt.