Hei, Inga Marte!

Photo 09.03.15, 08.22.50”Hei, Inga Marte! Utsatte gutter som blir misstrodd av voksne,for eksempel fordi godt voksne kvinnelige politikere ikke inkluderer de, blir ofte tause. Selv når det foreligger bevis.”

I Tønsberg Blad 8. Mars, hadde Inga Marte Thorkilsen skrevet en kommentar, selvsagt er temaet kvinnedagen, men på en eller snodig måte ramler hun uti de mest uverdige og bissare fremstillingene av en kamp som bør behandles med en større respekt enn dette. Først og fremst. Overgrep er så mangt. Det kan bety Krigshandlinger, omsorgssvikt, missbruk, voldtekt og vold. Noe som rammer begge kjønn og utføres av begge kjønn.

Jeg mener kvinnedagen bør om ikke de andre dagene i året er det, være dagen hvor feministen tar til ordet for likestilling og likt fokus for alle utsatte for vold og overgrep.Først vil jeg si gratulerer med vel utført arrangement i går på kvinnedagen. Det rapporteres om rundt 6000 oppmøtte kvinner og menn på arrangementet i Oslo. Mange viktige saker på parolene. Kvinnekampen er viktig, spesielt det som omhandler likestillig i arbeidslivet. Men jeg vil alikevel si noen ting om kvinnedagen og fokuset når det kommer til vold og overgrep. Dette er INGEN kvinnekamp alene, men et samfunnsproblem som må bekjempes uten å gjøre det til en kjønnskamp. Kvinner voldtar, slår og dreper på lik linje som menn, men i mindre grad(Så vidt vi vet). Gutter blir voldtatt, slått og drept på lik linje med jenter, bare i mindre grad (så vidt vi vet). Har du foresten lest denne rapporten Inga Marte? Den handler om forekomsten av seksuelltrakasering. Her er «Høydepunkene» fra innlegget hennes.

Photo 09.03.15, 08.21.49Photo 09.03.15, 08.21.54  Photo 09.03.15, 08.22.19

Inga Marte Thorkilsen har i mine øyne alltid vært en politiker det står respekt av, men med et slikt innlegg mistet jeg all min tiltro til henne. Når hun først sier at Jenter er alltid offrene og så at vi må ta en alvorsprat med guttene(fordi de alltid er overgriper?) Kan man skjeldent regne med at gutter og menn ønsker å kjempe kampen mot overgrep sammen med deg. Det er slike holdninger skaper det store gapet mellom de som ønsker å jobbe med denne saken. Norge bør ta debatten om hva som skal gjøres for at unge skal vokse opp med respekt for hverandre(hverandres grenser) Og ansvaret må selvsagt tas av de voksne (politkere som fastlegger undervisnigen i skolen og bevilger penger til skolen).

Mennesker bør ikke og skal ikke rangeres etter kjønn. Ved at man kjønnsnøytraliserer hvordan man snakker om voldtekt og overgrep, og de som idag glemmes blir synlige, blir det kanskje lettere for de å sammen med kvinnene bekjempe vold og overgrep. Vi ser allerede idag at gutter og menn ikke blir tatt på alvor av feks politiet. Jeg er et levende bevis. Menn og kvinner med kvinnelig overgriper, får fortsatt marginalt med oppmerksomhet og hjelpetilbudene til menn som er utsatt som både barn og voksen er minnimale. Er det ikke idag allerede er nok skam forbundet med å komme ut med historien og å søke hjelp, og det man kaller et dobbelt tabu for de utsatte menn med kvinnelig overgriper? Det er derfor svært viktig at fremtredene personer som Inga Marte Thorkilsen, å snakke om dem også (Taushet tar liv). Fortell at de finnes, for å bryte ned problemet med at samfunnet glemmer dem. De må ikke bli glemt. Slik de blir glemt av store organsisajoner som Care (Ikke alle menn er menn) og i kampanjene Kjernekar, stopp vold mot kvinner, Tauset tar liv og i historiene som blir fortalt (I videoen) i den nye Redd Barna Kampanjen.

Vold, voldtekt og overgrep mot barn er samfunnsproblemer, og for å få en fellesskap i kampen må man kjønnsnøytralisere overgrep. Ved å la utsatte være like viktige uavhengig av kjønn skaper mann en felles plattform å unngår å glemme noen, og diskriminere noen utsatte for å fremme andre. Inga Marte, har vi ikke allerede opplevd nok kanskje?

8. Mars fant jeg også talen til en annen fremtredende feminist i Norge. Jeg velger å ikke nevne navn, da denne personen ikke klarer å skille mellom det hun kaller personangrep, og det jeg ønsker å sette lys på i vranglæren hun kommer med i forhold til sak. Jeg forholder meg til denne personen som politiker og feminist. Når talen inneholder så mange løgner, må man gå etter litt i sømmene.

Når arbeid mot vold, voldtekt og drap blir kvinnekamp undergraver man utsatte gutter og menn og deres vilje til å jobbe med sak. Kjønnsnøytraliser kampen og begynn å tenk over hvordan dere legger frem problemstillingen om det største samfunnsproblemet vi har. Deres inkonsekvente kamp, får gutter og menn til å tie.

Photo 08.03.15, 21.09.13”Hvis man regner at de voldsutsatte i gjennomsnitt har 1,8 barn, er det mellom 135 000 til 270 000 mennesker som hvert år blir direkte berørt” Dette er et utsagn som alene står uten noen form for forklaring på hvilken disse er, eller hva konsekvensene er for disse barna. Så vidt jeg vet, kommer barn i begge kjønn.
I Norge fødes det 108 gutter pr 100 jente som blir født(SSB). Det forteller oss at blandt de barna hun nevner, er det oftest flere gutter. Man vet at de psykososiale problemene under en slik oppvekst vil kunne få fatale konsekvenser senere i livet. At barn fortrenger traumatiske hendelser som overgrep er bevist, og forskere mener at tiden fra hendelsen, til man snakker om det, tar i gjennomsnitt 17 år. Vi vet lite, men vi kan tenke oss at å vokse opp i et hjem der mor slår far, kan være traumatisk. Ikke nødvendigvis det samme som ved dirkekte overgrep, men vi kan likevel regne med at mange av disse barna får senvirkninger som innebærer psykiske lidelser i fremtiden. Finnes det nok hjelpe tilbud til disse guttene?

Jeg ønsker ikke undergrave livstruende vold og drap av kvinner. Men det er rart at det ikke fokuseres et sekund på generell vold i samfunnet. Er det fordi det ikke står til den agendaen feministene har? Vold mot kvinner er en fæl sak og trenger et stort fokus. Men det er faen døtte meg vold mot menn også.

Photo 08.03.15, 20.53.04(I år har det ikke kommet noe ny undersøkelse, men NKVTS undersøkelsen kom tidlig 2014.)

Nok en gang forsvarer feministen sitt fokus på kvinnen som utsatt for mannens vold voldtekt og drap, med at det ikke er like mange menn som utsettes. Å kommunisere at 25 liv ikke er like mye verdt, men heller blir brukt som et tall for å forsvare forekomsten av kvinner som blir drept, er helt hårreisende. Dessuten viser tall fra statistisk sentralbyrå i 2012 at kjønnsbalansen egentlig vipper den andre veien, når det kommer til utsatte for vold (generelt).

Photo 08.03.15, 21.32.52

Altså på et generelt basis utsettes kvinner halvparten så ofte for vold enn menn.

Photo 08.03.15, 21.09.11

 

Skal man altså gå utfra de som er sykemeldt, når man fastsetter antall menn som er utsatt for vold fra kvinner eller andre menn i parforhold? Det viser seg at i 2013 var antalle menn som turde ta skrittet å gjøre noe med livet som voldsutsatt av en partner økte. Her står det litt om hva Bufdir skrev om situasjonen i 2011, året etter at det ble lovpålagt å hjelpe menn.

Photo 08.03.15, 22.27.38 (1)

 

Voldtatte gutter, blir menn

Jeg gnager kansje mye om det samme om og om igjen. Men desverre er det en nødvendighet.

Det skjer jo ingenting. Det publiseres usannheter om voldtekt og menn for ofte. Når det kommer artikler som dette i Utrop, der Lone Alice Johansen som repressentant for Krisesekreteriatet, samt Nkvts (som utarbeidet tallmaterialet fra den landsomfattende undersøkelsen i 2014) og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) står for «sannhetene». Uten kritisk sans til undersøkelsesmatrialet, og kommer med utalelsene blir ståendes igjen som rene løgner. Der representanten for Krisesekreteriatet også får til å formulere en setning som denne: «Rettssystemet tar ikke kvinner skikkelig på alvor». Da er det på tide å stå opp på nytt, å få motsagt usannhetene.Photo 07.02.15, 16.07.22

Det skjer desverre ukentlig at det blir spydd ut missvisende nyhetssaker, kronikker og leserinnlegg av denne sorten. La meg nå få ta for meg påstandene i denne artikkelen.

1. Påstand: «Rettssystemet tar ikke kvinner skikkelig på alvor.»

Sannheten: Forsovidt rett at kvinner ikke blir tatt på alvor, men når man skal snakke om voldtekt inkluderer mann begge kjønn! «Rettssystemet tar ikke utsatte for voldtekt på alvor» litt usikker på om det i artikkelen egentlig menes Politiet, og ikke rettsvesenet, men slik som det er idag, gjelder det begge instanser.

2. Påstand: «Krisesentersekretariatet, som er en organisasjon som arbeider mot vold mot kvinner og deres barn.»

Sannhet: Krisesekreteriatet er paraplyorganisasjonen til en stor del av krisesenterene her i landet. Krisesentrene er pålagt ved lov å også beskytte menn fra vold fra kvinner, og fra seksuelle overgrep utført av kvinner.

3. Påstand: «Én av 100 menn har blitt utsatt for voldtekt».

Sannhet: at en av 100 menn har opplevd voldtekt, er en sannhet med modifikasjon. Denne setningen står alene som en løgn. Det er nylig kommet en ny rapport ca et år etter nkvts undersøkelse, som forøvrig er gjort på telefonintervju. Den nye rapporten er en samling undersøkelser publisert i Tidskrift for Norsk psykologiforening,der man tar for seg seksuelle overgrep i et livsperspektiv, før og etter seksuell lavalder, samt sammenligner tall fra ulike undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt. I undersøkelsene er det store sprik i andelen gutter som oppgir å ha opplevd overgrep, Sprikene man finner er mye på grunn av definisjonen av overgrep i de ulike undersøkelsene. Men man kan si gjennomsnittet ligger på 55,3 % for kvinnene og 22,7 % for mennene (blandt de som har opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse).

Sannhet: Voldtekt er et overgrep eller seksuelleovergrep er voldtekt. Gutter som har oplevd voldtekt, blir en gang menn, om Johansen og krisesekreteriatet ikke var klar over det.

Man føler seg helt forjævelig

Det er helt for jævelig å ikke bli trodd. De viktigste personene i livet mitt tror på meg, psykolog og hjelpeaparat tror på meg… Tilogmed politiet har konkludert med(i den siste henleggelsen) at det finnes en sansynlighet for at jeg er blitt voldtatt. Men dette er også de instansene som har snakket mest og dypest med meg. Kontoret for voldsoffererstatning er en av de instansene som ikke tror meg. Tenker mye på dette. Hvorfor har de konkludert annerledes?

Jo, fordi de legger til grunne elementer som ikke skal være avgjørende for utfallet i saken.

Når man blir vurdert av en almenpraktiserende lege til å ha mild tilbakevendend depresjon og angst, blir dette stående igjen som årsak til alle plagene etter og rundt voldtekten, selvom fastlegen ikke viste hele historien. Kfv la altså en ufulstendig utredning til grunn for avgjørelsen sin. Hvorfor skal plager men har hatt hele livet bety noe for hvilken retning livet tar etter å ha opplevd voldtekt?

Det stilles også spørsmål om hvorfor jeg ikke anmeldte voldtekten første gang. Og at saken aldri har kommet til rettsvesenet. Det er det enkelt svar på. Etter å oppleve å bli avfeid fra politiet, så jeg det på som min egen skyld at jeg hadde havnet i denne situasjonen. Selvom en av kriteriene i diagnosering av post traumatisk stress, er både fortrengelse av årsaken til traume og selvbebreidelse etter voldtekten, Ble diagnosen tilbakevendene depresjon og angst. Ikke Post traumatisk stress.
Jeg har altså ikke denne diagnosen så da regner vel kfv med at det ikke går ann å fortrenge en slik hendelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tror meg. Det føles helt for jævlig.
Det kommer og går periodevis, og noen ganger går det så langt at jeg tilbake med selvbebreidelsen.

De som sitter bak pultene sine å avgjør andres skjebne vil jeg påstå ikke vet nok om den som er omtalt i papirbunken. Hva med en ordning der de har kontakt med den fornærmede. Der de kan bli kjent med mennesket bak historien? Samtaler og møter må være bedre for begge parter. Hva med å se på hele systemet? Kanskje påtide å revidere rettningslinjer, lovverk og måten man avfeier mennesker i dyp krise?

IMG_2383