Barns trygghet?

En Facebookside som kaller seg Barnas trygghet legger usensurerte videoer av menn som de har lurt til å tro de er barn og unge, de skal møte for å utføre et overgrep. Siden henger ut mennesker som i utgangspunktet ikke har gjort en kriminell handling, som at de er overgripere uten at de er dømt for det. Er dette virkelig å styrke barns trygghet? Det å overtale barn til slike møter er kriminelt, men her er det altså voksene personer de har «overtalt». 

Det er svært dumt å henge ut mennesker uten sak og dom på denne måten. Etisk problematisk mtp. det sosiale nettverket, arbeid osv. til en person som blir hengt ut med navn og bilde. Denne personen er altså ikke dømt for noe.

Det å gjøre dette er fulstendig respektløse ovenfor nær familie og bekjente av vedkommende. Disse vil selvsagt få det problematisk for disse når bilder av en som har «gått i fella», blir spredd i sosialemedier. Alle vet at far er pedo. 

En annen side av saken er at i tilfeller som dette, der personer har blitt uthengt, kan det føre til såkalt strafferabatt ved en eventuelt dom etter politibeslag, personen blir siktet for noe og dømt i rettsvesenet. Dette så vi bland annet i Vågå saken. Om noen oppsøker og gjør personen noe kriminelt, vil en som er hengt ut slik få ytligere strafferabatt. 

Politiet selv advarer mot denne formen for metoder. I slike saker er det 3 momenter som er svært viktige. 

1. Politiet må få sikret spor – ved innblanding fra andre kan det føre til at reelle overgripere skjuler sine spor. 

2. En person som blir lokket på denne måten kan trigges i «chattprosessen» til å utføre overgrep mot reelle barn.

3. Vi må stole på at politi og rettsvesen gjør jobben sin. Uten respekt for rettssystemet og rettsvernet, vil hele rettsystemet og vårt demokrati falle til grunn. 

Selv folk man synes er jævlig ekle og forkastelige fortjener en rettferdig rettsak. Selv massemorderen 22.07 fikk en verdig rettegang.

Borgervern og gapesrokk er altså ingen tjent med og fungerer mot sin hensikt. 

Økt kunnskap til både voksne og barn er tiltak som virker. Støtt heller en organisasjon som jobber med problematikken og la politiet gjøre jobben sin.

Så hva gjør du når en slik video dukker opp i feeden din? Handler med følelsene dine, forakten og avskyligheten du føler mot den gamle grisen? Eller tenker du deg om en gang til?

Nå vet du ihvertfall hva konsekvensene er av å dele. Den overgrepsutsatte får mindre trygghet. Mindre støtte. Mindre rettferdighet. Bare fordi du liker og deler sånn søppel.

Båndit EB

 bandit2

Idag har jeg lyst til å fortelle dere om en liten elevbedrift som heter Båndit. På Aursmoen Ungdomsskole finnes det en gruppe på fem jenter, som ønsker å gjøre en forskjell. De er allerede høyt prisbelønnet for sitt unge entreprenørselskap og har gode salgs kunnskaper. bandit1

De bestemte seg å for å selge armbånd til inntekt til veledighet, men da de fikk beskjed om at den organisasjonen de ville støtte, ikke trengte pengene, ble valget enkelt. Mye media dekning på voldtektsaken, gjorde at det lille silikonarmbåndet nå er et symbol på at man vil hjelpe voldtektsofre. Halvparten av pengene går til DIXI -ressurssenter for voldtekt.
«Senteret består av noen få ansatte som veileder og hjelper ofrene og deres pårørende. Grunnen til at vi valgte å gi pengene til DIXI er at voldtekt og usikkerhet har vært veldig aktuelt den siste tiden. Da vi startet bedriften vår i høst, var det flere saker i mediene der ungdom ble forsøkt voldtatt. Det er noe som engasjerer og angår oss alle.» skriver jentene på sine egne facebook sider. Det gode entreprenørselskapet førte nylig til at Sara, Marita, Martine, Hedda og Åshild overleverte en sjekk på kr 8000 til Dixi.bandit3

Videre forklarer de at samarbeidet også har ført til at Dixi har holdt foredrag på skolen deres. Noe som sannsynligvis gir god grobunn for respekt for hverandre og hverandres grenser. BåndIt-Armbåndene får du kjøpt for 30 kr ved å sende mail til: baanditeb@gmail.com Man kan velge mellom tre farger: Lilla, oransje og grønn.

Besøk facebook sidene til Båndit her for mer informasjon.

Oppskriften på verdens beste Cupcakes

vanilla-cupcakes-frosting

……Finner du desverre ikke på denne siden.

Idag har jeg valgt å skrive om noe jeg visste jeg kom til å måtte ta opp. Men jeg hadde et lite håp om medmenneskelighet der ute. Særlig blandt folk som vet hvem jeg er.

For å få spredd budskapet mitt, har jeg spurt Facebook «venner» om de vil like og dele siden min der. Siden om Voldtatt mann på facebook er der av den enkle grunn, at det er lettere å få folk til å dele bloggen. og det er enklere å få med seg innleggene om man følger den der. Det samme gjelder for Twitter.

Det har etterhvert blitt mange «likere» det er jeg veldig takknemelig og glad for. Håper mange også fortsetter å lese innleggene mine, selv om man nødvendigvis ikke har en nær rellasjon til emnet.

Utenom en kommentar på siden, av en som trodde det var en tulleside, har jeg utelukkende fått gode tilbakemeldinger. At det er tøfft gjort å skrive om temaet. Og at det er et fint sted å begynne med hjelp til selvhjelp om man er gutt eller mann, og utsatt for overgrep.

Da jeg spurte noen Facebook venner i går, fikk jeg dette svaret:

«Vil du virkelig at hele verden skal vite at du har blitt voldtatt så skriv det midt i panna di…. Eller i stor fet skrift på ryggen på jakka di. Å lage en blogg om sin egen voldtekt? Og så lage en facebook gruppe om det også.. Det er det drøyeste jeg har sett!»

Denne meldingen var ikke det eneste som ble skrevet. Det var også en annen som skrev tilbake «Det var på tide at noen tok bladet fra munnen», å han siktet da til at han ikke hadde ville si noe tidligere om det jeg gjør galt.

Jeg mener de tar fullstendig feil. Jeg ønsker at så mange som mulig får informasjon om Dixi og jobben de gjør, info om hva slags rettigheter man har, og i tillegg skrive ut hva jeg føler, og hvordan jeg har det i ettertid av det som har skjedd. Jeg mener også det hadde vært feigt av meg å la være å dele det jeg gjør. Jeg ønsker å blogge om noe med mer substans enn Makroner, sminke og lavkarbo.

makroner

Hendelsen skjedde meg for to år siden og jeg ønsker at gutter og menn som har opplevd voldtekt burde få mulighet til å vite at de ikke er alene om dette. Gi de en mulighet til å finne et sted å åpne seg, slik at de slipper å bli sittende med problemene på egenhånd.

Hvis du får en forspørsel om å dele budskapet, og er så egoistisk at du mener folk skal slite med psykiske problemer og kanskje ta sitt eget liv pga skammen, skyldfølelsen, håpløsheten og problemene en annen har påført dem. Da synes jeg, du skal la være å «like» og dele facebook siden, Twitter og Innleggene på bloggen. Mener du at alle fortjener å vite at det finnes et tilbud der ute og at de ikke er alene. Lik og del, du har også sansynligvis noen på «vennelisten» din som kan trenge slik informasjon.

524925_10151560494601031_717670714_n