Historiske ting skjer

20140406-225518.jpg

3. April 2014 vedtok et flertall på stortinget å fjerne foreldelsesfristen for å anmelde seksuelle overgrep som skjedde deg da du var barn. Slike vedtak har ikke tilbakevirkende kraft så dette er et vedtak som kommer til å hjelpe fremtidige overgrepsutsatte barn.

Det er ikke bare en historisk dag men også en lykkens dag for de som har innvolvert seg kraftig i saken og de som har jobbet, snakket, delt historiene sine og kjempet.

Takk for innsatsen Annett B Eck, Svein Schøgren og Wibeke Adelen Grønnlund. Dere har gjort en fantastisk jobb.

Dette er et utdrag av hva Annett i FB gruppen «Fjern foreldelsesfristen for seksuelleovergrep», etter at loven er vedtatt fjernet:

«Lovendringen er vedtatt og det vil bli stille etter stormen.

Det er da viktig for meg å minne om at vi alle har et ansvar videre. Voldtekt og overgrep er et samfunnsproblem og vi alle kan gjøre en forskjell på dette feltet. Tør å snakke, tør å dele, tør å være kritiske i usikre situasjoner og tør å ta eventuelle mistanker videre. Kun slik kan vi få bukt med tabuet rundt overgrep. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok: Det er ikke vi utsatte som begrenser åpenheten, det er samfunnet vi lever i. Tør alle å snakke mer åpent, vil flere fortelle sin historie og få mulighet til rettferdig behandling av sak og få raskere tilbud om hjelp. Og like viktig, flere overgripere vil bli konfrontert.

Jeg vil også benytte anledningen til å formidle noe jeg brenner sterkt for. Jeg vil oppfordre alle til å inkludere guttene i samtaler om overgrep. Jeg vil kjønnsfokuset til livs.

Vi hører daglig om vold mot, voldtekt av og seksuelle overgrep mot kvinner. I hverdagslige samtaler og diskusjoner er kvinner og jenter de som er hyppigst og mest naturlig nevnt. Her mener jeg vi gjør en stor feil. Jeg ønsker gutter og menn inn i helheten i vår daglige prat om seksuelle overgrep! At vi ikke gjør det har en effekt som er vondere og mer omfattende enn vi tenker i en vanlig hverdag. Akkurat dette er en av mange grunner til taushet blant guttene.

Jeg kan vise til samtaler jeg har hatt med gutter og menn. Gutter som har skrevet sin historie til meg. Gutter som har blitt voldtatt og utsatt for overgrep. De fleste av dem har aldri fortalt til noen, mange av dem har kun fortalt til meg. De går med et ønske om at noen får vite og at noen vil hjelpe. Men de vil ikke, tør ikke og orker ikke å fortelle – En av mange grunner de oppgir er at de er gutter.

Det er da hjerteskjærende og frustrerende å vite at selve opplevelsen av overgrepene, ettervirkningene, følelsene, tankene og behovene for hjelp er like! Det er lite eller ingenting som skiller tanker og følelser i etterkant av overgrep, om man er gutt eller jente. Det er røde tråder mellom alles historier, vi forstår hverandre på grunn av felles erfaringer. Likevel… guttene kvier seg mer for å fortelle. En forteller at han ble kalt ’lite mandig’ når han tok mot til seg og fortalte en venn om overgrepet.

Jeg vil peke på en viktig ting vi bør ha i minnet. Mange av de som er utsatte menn i dag var gutter når overgrepene skjedde. Vi lar oss lettere appellere til følelser når det er snakk om barn og unge. En liten gutt er et barn, som ei lita jente er. Barn opplever ofte ting likt. Som barn har vi ikke utviklet en faktisk forståelse av de seksuelle forskjellene mellom kjønnene. Det barn opplever ved å bli utsatt for seksuelle tilnærmelser fra en voksen er en overskridelse av kroppslige grenser og sterk trussel mot mental og seksuell trygghet i videre oppvekst. Opplevelsen tilføres et barn og denne opplevelsen dras med videre gjennom hele livet. Skadene er de samme, uavhengig av kjønn.

Voksne menn utsettes også for seksuelle overgrep og det samme gjelder: Skadene er de samme. Jeg har lært å forstå at menn, av mange grunner, kan føle det vanskeligere enn kvinner å fortelle at de er seksuelt misbrukte. Manndommen og stoltheten av en mannlig styrke føles som revet bort. Følelsen av ydmykhet og skam er opprivende. Menn skal være de sterke, de beskyttende, det såkalte ’sterke kjønn. For meg understreker dette viktigheten av å se på seksuelle overgrep som et kjønnsnøytralt problem. Menn og gutter må inkluderes i hverdagstalen for å gi dem en følelse av at de er likestilt kvinnene i denne problematikken. Å ikke la dem være en naturlig del av helheten tenker jeg kan gi en større grobunn for å føle stigmatisering som utsatt. Og redselen for å føle seg stigmatisert vet vi er en grunn alene, også for kvinner, til å tie.»

Nå er jeg på vei til Førde. Ny skoledag i morgen når jeg våkner opp der, etter ni timer på bussen. Det blir nok en fin uke med alle de fine folkene i klassen min. Når jeg kommer hjem blir det å starte salget av leiligheten og starten på det som blir en ny begynnelse. Voldtekten skjedde i den leiligheten.

Selv om jeg har metoder for å holde flashbackene borte, kan jeg ikke unvære å tenke på det som hendte der, nesten hver eneste dag tenker jeg på hvorfor dette måtte skje og hvorfor ingen tror på historien min. Det har vært vanskelig den siste tiden å sove i sengen, og det er ikke så bra hverken for meg selv med dårlig kvalitet på søvn, eller for parforholdet.

Over sommeren ser vi for oss at vi havner i Bergen. Kommer til å kjøpe leilighet der. Noe som korter ned reisetiden til skolen min med seks timer, men best av alt slipper jeg å minnes den grusomme hendelsen den natten i leiligheten.

20140406-224823.jpg

Bilde «Throw the chains away», med tilatelse av Johanna Engen

Overveldet

20130827-221245.jpg

Da er snart første samling i Førde over. Det har vært overveldende. Mye informasjon, nye mennesker, nytt sted, mye tanker, mange spørsmål.

Hva er grunnen til at du valgte nettopp å studere sjukepleier i Førde? Hva er hobbyene dine? sivilstatus, hvordan bor du osv. Skal man ta den lange eller den korte versjonen….

Heldigvis er jeg jo åpen om det meste. Kanskje litt for åpen. Men det har da også gått veldig greit her i Førde. Jeg har allerede møtt mange fine mennesker, og har også en fantastisk kusine (med familie) som tar vare på meg, hjemme på gården hennes. Kunne ikke fått en bedre start. Sjekk ut bloggen hennes her.

Har også fått hundrevis av tilbakemeldinger, på en artikkel og intervju i programmet Juntafil på P3.
Mange gode ord og støtteærklæringer fordi jeg er åpen. Jeg er overveldet. Håper andre gutter/menn som leser og hører min historie kan finne trøst og se at det finnes hjelp og støtte der ute.

Er du blitt utsatt og du synes det er vanskelig å åpne deg? Da kan du gjerne ta kontakt via epost eller facebook, slik at jeg kan hjelpe deg på vei til å skaffe hjelp andre steder. (Hovedsaklig oslo området)

Tusen takk for all støtte jeg har mottat. Og veien videre ser enda lysere ut for meg.

20130827-221821.jpg