En superversjon av meg

20130405-115107.jpg

Skyen har lettet. Jeg har lenge hatt en «mørk sky» i hode, depresjonen. Den har gjort at jeg ikke har kunne glede meg over ting. Våren kom, fuglene sang og solen skinte… Alikevel følte jeg meg lei meg, og at alt gikk i mot meg. Nå har det lettet litt, å jeg går med tanker om at folk ikke skal knekke meg, og at ting begynner å løse seg i stedet.

Var i møte med Arbeidsgiver på onsdag og føler jeg fikk sagt det jeg ville. Jeg ønsker ikke å gå ut i uvisse om jeg har et sted å jobbe, når jeg er frisk nok til det. Følte meg faktisk sterk når jeg kom ut fra møtet. Som en superversjon av meg selv.
Bare de få timene hos psykolog og opplegget hos Dixi føler jeg har hjulpet masse. Selvhjelpsgruppen er et tryggt og godt tilbud for meg. Vi er en fin gjeng, med mange av de samme problemene og løsningene på disse. Forrige samling snakket vi om selvbebreidelse og Angst. Noe som vi alle i gruppen nok kan relatere oss til.

Har også fått en del gode tilbakemeldinger på facebook siden. Det er veldig hyggelig med god støtte. Det er bare å diskutere, kommentere og komme med innspill. Både på twitter, facebook og her på bloggen.

Selvhjelpsgruppe

37Imiqjb4vsanm3bFPzYQgxsY8JzrkxroVjdAAB_zjM

I kveld skal jeg på min første samtale i gruppe hos Dixi-ressurssenter for voldtatte. Gruppene hos Dixi er selvhjelpsgrupper, der alle bidrar for å hjelpe hverandre. Det kan være med spørsmål man har, og man deler erfaringer rundt det å ha blitt voldtatt. Gruppene styres av en gruppeleder. Litt blandede følelser for kvelden, men vil gjerne treffe folk med de samme erfaringene jeg har, og kan støte på i fremtiden.

Jeg var hos Dixi på Mandag å møtte gruppe lederen, det gikk veldig fint. Hun var veldig hyggelig, og har lang erfaring med å lede gruppeterapi. Måtte selvfølgelig fortelle historien min nok en gang, men gikk ikke veldig dypt i det. Hun fortalte også at vi blir en gruppe på 8 personer rundt min alder, der jeg og en til er gutter. Det blir veldig spennende. Men alikevel skremmende. Det å møte så mange mennesker og og det å føle på «hva de kommer til å tenke om meg» er slitsomt. «Klumpen» i mellomgulvet vokser seg større, jo nærmere jeg skal dit. Det blir god trening i å utfordre angsten. Første dagen skal vi heldigvis ikke legge ut så mye om oss selv. Men fikk en oppgave til første gruppe. Jeg skal tenke på hvordan jeg vil presentere meg selv. Det har jeg gjort. Jeg tenkte jeg skal fortelle alder, sivilstand, hvor jeg er fra og bosted, og å kanskje fortelle litt om bloggen.

uZDMGBWSFJpUlI5PsUWtGXecF8aFYV3bQPxRw_J1tOE

Erfaringer med selvhjelps grupper? Trenger du å komme i kontakt med noen som driver med dette, se på linkene mine.