Om det å føle

20130827-221821.jpg

For ikke lenge siden fikk jeg spørsmål fra en person, om menn og kvinner har de samme opplevelsene rundt og i etterkant av voldtekt. Da snakker vi selvsagt om senskadene.

Nå er ikke jeg noen fagperson, men har både erfaringer selv og har møtt flere menn i forbinnelse med bearbeidingen av opplevelsene rundt min egen voldtekt, men også av menn som kontakter meg via bloggen. Ofte mennesker som har holdt på en hemmelighet i flere titalls år. Disse sliter gjerne med senskader som skam, skyldfølelse, angst, depresjon, søvnvansker, konsentrasjonsvansker, mareritt og flashbacks etter voldtekten (som var en traumatisk opplevelse for dem).

Jeg er dypt uenig i utsagn som det at menn og kvinners opplevelser i ettertid av en voldtekt er veldig ulike. Man kan ikke generalisere på dette.

Man kan gjerne si at samfunnet har en oppfattelse av hvordan menn, kontra kvinner skal takle livet etter voldtekt. Mannen blir ofte konfrontert med at følelsene skal man holde inne helt fra barndommen. Store gutter gråter ikke osv. Skal ikke menn få lov til å føle? Skal vi manne oss opp, å leve videre som ingenting har skjedd? Ofte blir dette løsningen for mange menn.

Jeg tenker at følelsene etter en voldtekt er ganske like hos både kvinner og menn som blir utsatt for voldtekt. Men det er ikke alle som tror dette. Og det er desverre årsaken til at mange ikke kommer ut med sine grusomme historier og prøver å takle de alene. Hvis vi ser historisk på det er ikke det alltid det beste. Det å undertrykke følelser og det å «glemme» skaper ofte problemer senere i livet, som både setter seg i kroppen som fysiske og psykiske plager. Men realiteten er en annen. Normen i samfunnet har ikke endret evulosjonen.

392172_Leskur_Boards_gutt_118,5x175cm2.jpg (730x1078)

Redsel(Angst), Skyldfølelse og bebreidelse, skam og depresjon er representert hos alle jeg har møtt, og også hos meg selv. Måten vi takler disse mekanismene er individuelt for hver enkelt person, ikke kjønnsbasert. Det jeg mener er det som oftest spiller en rolle, er hvor traumatisk opplevelsen har vært. Jeg selv har opplevd en sovevoldtekt, der jeg ikke husker mye av selve hendelsen, mens andre opplever stor vold, overfall, gruppevoldtekt eller vold og overgrep over lang tid. Jeg tenker at menn har et ekstra tabu å takle, der man er redd for hva samfunnet tenker om å bli utsatt som mann, men skam er også likevel noe begge kjønn sliter med.

Mandag skal jeg være med i programmet Ekko på Nrk P2 som omhandler noe av dette. Temaet dreier seg rundt det å ha hjelpetilbud spesialtilpasset menn som har blitt utsatt for voldtekt. Følg med på sendingen her.

 

#Mennoppleverdeogså

I forrige uke gikk emneknaggen #Jegharopplevd som en farsott på Twitter. Blandt annet etter en kronikk av Cathrin Svanevik Frøyen, som et slags svar til Trygdekontorets pornoskjetsj om Kari Jaquesson.
Der er helt greit for meg at kvinner forteller historiene sine om menn som tar for seg, og ikke respekterer andres grenser. Det skulle bare mangle. Syng ut med emneknaggen #jegharopplevd. Men at organisasjoner som FETT går ut å sier at kampanjen kun er for jenter/kvinner som har opplevd seksuelltrakasering og at menn skal få lov til å være med ved en annen anledning gjør meg sint. Kvinner er IKKE likestillt mannen i samfunnet generelelt. Så kalte kvinneyrker er lavere lønnet, kvinner er blandt de som har jobber med lavest stillingsprosent og kvinner rammes generelt oftere av vold, voldtekt og overgrep i følge statistikken. Men det vil ikke si at disse sakene er KVINNESAKER. Det er ingen ting som tilsier at de jævlige senvirkningene og etterfølgene av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er en KVINNEPROBLEM, det er faktisk et samfunnsproblem.
Men jeg orker ikke være usaklig sint. Jeg ønsker å sette fingeren på noen få ting. Noe som faktisk er viktig for noen. De som stadigvekk blir lite eller ikke anerkjent i samtalen om seksuelltrakasering, vold, voldtekt og overgreps debatter. De som blir glemt i alle store kampanjer som omhandler seksuell trakasering, seksualisert vold og vold, nemlig utsatte menn. Det her er ingen kjønnskamp, så hva er dere redde for? Hvorfor kan vi ikke kjønnsnøytralisere samtalen om disse tingene?
De siste dager har all slags synsere, bedrevitere, feminister, psykologer og representanter for organisasjoner vært ute i media å snakket. Kronikker er skrevet, debatten er stor… Men hva skjer når stormen legger seg?
Har de lest og forstått undersøkelser gjort blandt unge? Her er en undersøkelse Rapport Seksuell Trakassering STFK 2014_korrigert4. Der viser det seg at nesten like mange gutter, som jenter faktisk opplever seksuelltrakasering. Lesestoff for ignorante feminister kanskje?
Er det noen som har snakket med menn som har opplevd? NEI! #jegharopplevd å bli voldtatt i mitt eget hjem. Av en ukjent mann. #Jegharopplevd virkningene av å ha opplevd. Min overgiprer var en man, men det er faktisk slik at kvinner også utøver overgrep. Det finnes noen som har opplevd å være fanget i et slags fengsel, der kvinnen psykisk og fysisk misshandler. #Jegharopplevd å høre de historiene.
#jegharopplevd å høre historiene om at menn blir lattligjort av venner og også familie. Fordi de tror voldtekt og overgrep er noe kvinner og kun kvinner opplever. Hvorfor tror de det?
Det å utelukke det ene fra det andre, skaper et skille. Et skille mellom kjønnene. Det skaper slike organisasjoner som FETT. Men de er ikke alene. Folk blir forbanna og jeg skjønner det. Det blir noe ala Freia Melkesjokolades emneknagg som ble overøst med negativitet fordi de bruker palmeolje i påskeeggene sine. Det er så egostisk av dere i FETT. Men dere skjønner det ikke.

Photo 22.01.13 23 03 59
Engasjementet til folk er bra. Jeg er ganske sikker på at de fleste normale folk, skjønner at grov seksuell trakasering mot kvinner ikke er godtatt, men også ganske sikker på at seksuelltrakasering mot menn og gutter ofte blir møtt med ”Det må du tåle”, ”Det likte du vel”. Ikke la slike organisasjoner bare komme frem med sin virkelighet.
Det er trist at kvinner opplever slike jævlige ting, men ikke glem at det ikke bare gjelder kvinner. Ta et oppgjør å vis at du finnes, fortell hva du har opplevd uansett om du er mann/gutt eller kvinne/jente eller definerer deg som noe annet. Det viktigste er at du åpner deg. Åpenheten vil hjelpe andre og vil kanskje stoppe alle svina som trakaserer, voldtar og tar for seg uansett kjønn. Jeg mener det vil være viktig å fortelle barn og unge uansett kjønn, om hva grenser er. Slik kan man forebygge at både gutter og jenter slipper å bli den som utsetter andre for trakasering eller i værstefall voldtekt.

Takk for det fantastiske arbeidet

Idag ønsker jeg å berømme ulike organisasjoner (med noen enestående enkeltpersoner) som fremmer en nøytral og normal holdning til menn og overgrep. Der de inkluderer både menn og kvinner i sin offentlige samtale, i sitt informasjonsarbeid og i hjelpearbeidet sitt. Jeg ønsker rett og slett å skryte litt av dem, for det fantastiske arbeidet de gjør.

1. Dixi – ressursenter for voldtatte. Det er der jeg har fått den meste av hjelpen min. Jeg var i individuelle samtaler, samt med på den første selvhjelpsgruppen som var blandet. Min erfaring er at dette var nyttig for både kvinnene og mennene som var med å dele erfaringer og råd. Et fantastisk tilbud. Dixi skriver dette på sidene sine: «Mange gutter og menn føler at voldtekt kun rammer kvinner. Men også menn opplever å bli truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje. Både enkeltsamtaler med veileder og samtale i selvhjelpsgruppe er tilgjengelig for deg, uansett hvem du er». Irene som jobber der, var også en stor støtte da jeg sto frem med historien min for første gang i media. Dixi lanserte i 2013 informasjonsmatriell med bilder av Kvinner og menn.Plakat-nr-3_orginal_3-kopi

2. LMSO – Landsforeningen mot seksuelle overgrep. De er utrolig heldige som har Elin Skjeltorp med på laget. Elin er veldig engasjert i sak (ikke minst i det å kjønnsnøytralisere måten vi snakker om temaet på) og i det å ha et godt tilbud for traumebehandling. Landsforeningen skriver på sin nettside: » Vårt menneskesyn: Mennesket har en iboende verdighet som intet overgrep kan ødelegge. Et hvert menneske har samme ukrenkelige verdi uavhengig hvilke opplevelser de har. Alle har rett til å bli møtt med medmenneskelighet og varme, og et syn på at alle mennesker har noe eget og unikt de bringer inn i verden. Vi anerkjenner hvert enkelt menneskets iboende verdi enten de selv er den bevisst eller ikke. Derfor, for å være en av oss må du bare være deg selv. Greier du ikke være deg selv, så er det greit. Det er akkurat slik du er, og det er å være deg selv»

3. Norsk Krisesenterforbund – På deres facebooksider legges det ut god informasjon om tilbudet til krisesentrene for kvinner og menn, samt nyttige artikler rettet mot vold- og overgrepsutsatte av begge kjønn. De skriver på sine sider: «Norsk Krisesenterforbunds fremste oppgave er å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi bygger vår virksomhet på at vold i nære relasjoner er et komplekst problem knyttet til sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Dette er forhold som på ulike nivåer påvirker og legger premisser for menneskers liv. Med et slikt grunnsyn vil forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner både ha et samfunns- og et individfokus.»

11007450_10152619736862117_1671269076_n

4. Helseetaten i Oslo kommune, lanserte i Februar 2014 en kampanje for overgrepsmottaket. Den inneholdt bilder av kvinner og menn, som forteller hvor man kan (og bør) søke hjelp etter overgrep/voldtekt, men kommuniserer også til folk i bybildet, at voldtekt kan ramme hvem som helst. Dette skriver legevakten på sine sider: «Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo er et tilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser. Både kvinner og menn fra og med 14 år, får rask hjelp. Vi tilbyr samtaler og medisinsk undersøkelser. Vi sikrer spor, i tilfelle du vil anmelde.»392172_Leskur_Boards_gutt_118,5x175cm2.jpg (730x1078)

5. Redd Barna jobber målrettet med barns rettigheter, og kampanjeleder Ane Aamodt i Redd Barna opplyser om at organsisajonen i vår, skal ha en landsomfattende kampanje mot seksuelle overgrep. Jeg har vært i kontakt med Ane Aamodt, og hun sier i en epost: «Vi skal helt klart fokusere på begge kjønn, både overgrep begått av kvinner og menn, og fortelle historiene til både menn og kvinner som har blitt utsatt for overgrep.» Du kan lese litt om kampanjen her.

mzl.dcfrisub

Dette er viktige organisasjoner og etater med vold, voldtekt og overgrep som arbeidsområde. Håper dere fortsetter deres viktige og gode arbeid i fremtiden.