Takk for det fantastiske arbeidet

Idag ønsker jeg å berømme ulike organisasjoner (med noen enestående enkeltpersoner) som fremmer en nøytral og normal holdning til menn og overgrep. Der de inkluderer både menn og kvinner i sin offentlige samtale, i sitt informasjonsarbeid og i hjelpearbeidet sitt. Jeg ønsker rett og slett å skryte litt av dem, for det fantastiske arbeidet de gjør.

1. Dixi – ressursenter for voldtatte. Det er der jeg har fått den meste av hjelpen min. Jeg var i individuelle samtaler, samt med på den første selvhjelpsgruppen som var blandet. Min erfaring er at dette var nyttig for både kvinnene og mennene som var med å dele erfaringer og råd. Et fantastisk tilbud. Dixi skriver dette på sidene sine: «Mange gutter og menn føler at voldtekt kun rammer kvinner. Men også menn opplever å bli truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje. Både enkeltsamtaler med veileder og samtale i selvhjelpsgruppe er tilgjengelig for deg, uansett hvem du er». Irene som jobber der, var også en stor støtte da jeg sto frem med historien min for første gang i media. Dixi lanserte i 2013 informasjonsmatriell med bilder av Kvinner og menn.Plakat-nr-3_orginal_3-kopi

2. LMSO – Landsforeningen mot seksuelle overgrep. De er utrolig heldige som har Elin Skjeltorp med på laget. Elin er veldig engasjert i sak (ikke minst i det å kjønnsnøytralisere måten vi snakker om temaet på) og i det å ha et godt tilbud for traumebehandling. Landsforeningen skriver på sin nettside: » Vårt menneskesyn: Mennesket har en iboende verdighet som intet overgrep kan ødelegge. Et hvert menneske har samme ukrenkelige verdi uavhengig hvilke opplevelser de har. Alle har rett til å bli møtt med medmenneskelighet og varme, og et syn på at alle mennesker har noe eget og unikt de bringer inn i verden. Vi anerkjenner hvert enkelt menneskets iboende verdi enten de selv er den bevisst eller ikke. Derfor, for å være en av oss må du bare være deg selv. Greier du ikke være deg selv, så er det greit. Det er akkurat slik du er, og det er å være deg selv»

3. Norsk Krisesenterforbund – På deres facebooksider legges det ut god informasjon om tilbudet til krisesentrene for kvinner og menn, samt nyttige artikler rettet mot vold- og overgrepsutsatte av begge kjønn. De skriver på sine sider: «Norsk Krisesenterforbunds fremste oppgave er å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi bygger vår virksomhet på at vold i nære relasjoner er et komplekst problem knyttet til sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Dette er forhold som på ulike nivåer påvirker og legger premisser for menneskers liv. Med et slikt grunnsyn vil forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner både ha et samfunns- og et individfokus.»

11007450_10152619736862117_1671269076_n

4. Helseetaten i Oslo kommune, lanserte i Februar 2014 en kampanje for overgrepsmottaket. Den inneholdt bilder av kvinner og menn, som forteller hvor man kan (og bør) søke hjelp etter overgrep/voldtekt, men kommuniserer også til folk i bybildet, at voldtekt kan ramme hvem som helst. Dette skriver legevakten på sine sider: «Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo er et tilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser. Både kvinner og menn fra og med 14 år, får rask hjelp. Vi tilbyr samtaler og medisinsk undersøkelser. Vi sikrer spor, i tilfelle du vil anmelde.»392172_Leskur_Boards_gutt_118,5x175cm2.jpg (730x1078)

5. Redd Barna jobber målrettet med barns rettigheter, og kampanjeleder Ane Aamodt i Redd Barna opplyser om at organsisajonen i vår, skal ha en landsomfattende kampanje mot seksuelle overgrep. Jeg har vært i kontakt med Ane Aamodt, og hun sier i en epost: «Vi skal helt klart fokusere på begge kjønn, både overgrep begått av kvinner og menn, og fortelle historiene til både menn og kvinner som har blitt utsatt for overgrep.» Du kan lese litt om kampanjen her.

mzl.dcfrisub

Dette er viktige organisasjoner og etater med vold, voldtekt og overgrep som arbeidsområde. Håper dere fortsetter deres viktige og gode arbeid i fremtiden.

 

Vi finnes, og nå synes det

Dagens blogg innlegg skal handle om noe positivt. Jeg må bare legge ved en skjermdump fra vg`s debattside av noe ikke så positivt, noe som skjer på samme tid som det jeg skal skrive om.

Photo 04.02.14 21 54 51Her er det mye uvitenhet og utalelser man skulle vært foruten.

Jeg har tidligere skrevet at jeg etterlyser holdningskampanjer mot voldtekt. Og at kanskje det som tidligere har blitt mest kommunisert, er at mennene er overgriper og kvinnene offer. Slik som denne.

just-because-shes-drunk-anti-rape-poster

I 2013 startet Dixi ressurssenter, en kampanje der de kommuniserer at man ikke er alene med tankene når man er utsatt for voldtekt. Dette er ikke direkte en holdningskampanje. Den skal først og fremst fortelle kvinner og menn som er blitt utsatt for voldtekt, at de kan søke hjelp. Men alikevel vil jeg påstå at den vel så mye forteller allmenheten at det er menn og gutter som også utsettes for voldtekt.

Plakat-nr-3_orginal_3-kopi

I Februar starter Helseetaten Oslo kommune sin kampanje. Du kan lese om den her. Det vil bli satt opp boards og reklame på bussholdeplassene rundt i byen, med bla. Dette bildet.

392172_Leskur_Boards_gutt_118,5x175cm2.jpg (730x1078) Selv om kampanjen fortellet om et sted å søke hjelp, vil det og vise at menn også er blant de som kan og blir voldtatt. Slik som Dixi kampanjen vil nok denne ha noe av samme virkning.

Disse kampanjene, samt det arbeidet flere av oss utsatte menn gjør med synliggjøring av utsatte gutter og menn. Utsattmann.no, meg selv, Epen Vigre og fler, vil bidra til å få bukt med de holdningene om at vi ikke finnes. Det gjør vi i høyeste grad! Du finner mer informasjon om omfang, bakgrunn for mørketall og ulik forskning her.

Holdningskampanjer

I Norge har vi svært få holdningskampanjer. Reklamer for å forbygge. Eksempler på noen av de kampanjer vi har sett, er holdningskampanjen fra helsedirektoratet for å få folk til å slutte å røyke og Trygg traffiks bilbeltekampanje.

røyking bilbelte_188805a – Kopi

Mange hevder at holdningskampanjer i regi av staten har lite virkning, og at de gjennomføres for at staten skal få god samvittighet. I en ny undersøkelse fra Sirus sier 70 % av de spurte at de tror holdningsskapende arbeid rettet mot alkohol, kan bidra til å begrense skadevirkningene. Men er dette realiteten?

Forskning derimot, viser et spenn i virkningen. Ofte er virkningen av en slik kampanje heller ikke målbar. Noen mener at det er umulig å endre folks holdninger med en kampanje, fordi man ikke har en konkret belønning til mottager.

I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, der man har gått gjennom effekten av antirøyke-kampanjer de siste årene, kommer det fram at effekten er marginal. Lederen i Helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen, innrømmet selv i et intervju, at det er vanskelig å identifisere hva som virker.Å skremme folk fra sine holdninger, virker kanskje ikke ikke?

”– Det kan se ut til at kampanjene virker noen steder, men ikke andre. Politikerne har nok større tro på holdningskampanjer enn det vi har” sier forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt, Rune Elvik etter å ha sett på virkningene av kampanjen ” Si ifra!” fra trygg trafikk.

Men hvorfor bruker da Staten så mye penger? Statens vegvesen ble i 2010 bevilget 30 millioner kroner til nasjonale trafikksikkerhetskampanjer. De siste årene er dette brukt på bilbeltekampanjene.

I Canada og USA er det nå lansert kampanjer rettet mot menn som voldtar. Holdningene til Amerikanerne generelt har i lang tid vært at ”det er offerets egen skyld” og offeret kunne ha gjort ting annerledes, for å unngå å bli voldtatt. Tanken tidligere har vært at forebyggende kampanjer rettet mot voldteksmenn aldri vil fungere.

En studie fra Storbritannia viser at 48 prosent av menn i alderen 18-25 ikke anser det som voldtekt, hvis kvinnene var for fulle til å vite at det skjedde. Det er også hevdet at kvinneforak i enkelte kulturer kan gjøre voldtekt mer sannsynlig.

Derfor prøvde man å endre holdningen til den potensielle voldtektsmann.just-because-she-isnt-saying-no-anti-rape-poster – Kopijust-because-shes-drunk-anti-rape-poster

«Don`t be That Guy»-kampanjen er en offentlig holdningskampanjs lansert i Edmonton. Denne kampanjen, ble først lansert i 2010, og ”adoptert” av andre byer i Canada. De tok i bruk radikale skritt for å fortelle potensielle voldtektsforbrytere hva voldtekt faktisk er.

http://www.savedmonton.com/about-our-campaigns.htm

Det fortelles at alkohol ofte er inne i bildet – og det kan gjøre deg til voldtektsforbryter. Om du har sex med noen som ikke samtykker, eller som er for full til å samtykke, gjør du et overgrep. Denne kampanjen har ikke som mål å vise det stereotype bildet, av voldtektsforbrytere. Den viser ikke de som overfaller kvinner i mørke bakgater, men retter seg mot vanlige, unge gutter som tror fulle jenter, uansett vil ha sex med dem.

Slagord som ble brukt i kampanjen var bla disse «Bare fordi hun ikke sier nei … betyr ikke at hun sier ja.» «Bare fordi hun er full, betyr ikke at hun vil ha sex «,”Sex uten samtykke = seksuelle overgrep. »

Det gledelige med denne kampanjen, var at det meldes om at antall rapporterte seksuelle overgrep i ​​Vancouver falt med 10 prosent og var veldig vellykket.

Edmonton politiet er så overbevist om kampanjens effektivitet, at de kommer til å bruke den på nytt, med nye plakater, bla en som fokuserer på mannlige ofre.

”My Strenght is not for hurting” er en annen kampanje, med fokus på det samme. Denne retter seg og mot de unge. Kampanjen er fra Carlifornia USA, et sammerbeid mellom krisesenterene CALCASA og California Department of Health Services. http://www.mystrength.org/

Mennogvoldtekt – Kopi

Her er hva de sier om sin holdningskampanje.

“The campaign centers on the theme of “My Strength is Not for Hurting,” and is designed to raise awareness of sexual violence among youth and highlight the vital role that young men can play in fostering healthy, safe relationships. CALCASA has adapted the Strength Campaign for California. Originally developed by Washington DC’s Men Can Stop Rape, the campaign currently appears in communities across the nation, Puerto Rico and more than 20 countries.”

Hvorfor er det så mange som mener det er umulig? Hvorfor er det ikke mulig å endre holdninger til en voldtektsforbryter? Hvorfor vil ikke staten prøve en slik holdningskampanje, når de har troa på de som er rettet mot røykere?

Og hvorfor tror ikke norske myndigheter en slik kampanje fungerer, når den er bevist å fungere i Vancouver?

Kom gjerne med kommentarer.