#jegerher @ReddBarna

Jeg er her kampanjen til Redd barna har nå gått i et år. Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått skrvet mer om denne kampanjen i året som har gått. Jeg har skrevet litt om den her på bloggen og i sosialemedier. Jeg har også delt noen av de fantastiske kampanjefilmene tidligere.

Igår var det offisiell avsluttning av kampanjen på Doga i Oslo, med live stream (her er opptaket) for de av oss som ikke kunne være der. Jarle Holseter fra utsattmann og Annett B. Eck var blandt mange viktige personer som hadde innlegg. Disse to er også noen av de som har vært med på lanseringen av kampanjen. Annett er medt kjent for å ha jobbet for avskaffelse av foreldelsesfristen.

Kampanjen har bla. fokusert på hva barna ønsker seg fra oss voksne. Barn og unge har selv bidratt med kravene. I noen av byene ble disse hengt opp i et nett av barnehage og skole barn som var med. Kravene ble skrevet på hjerter og hengt opp sammen bamser og annen pynt. Et av kravene er dette;

12208275_10153205209321630_8208826665417172984_n
I kampanjebyene har det også blitt arrangert allmøter, konserter og seminarer med foredrag fra utsatte til fagpersonell som jobber med barn. Det er det som gjør denne kampanjen til den viktigste kampanjen noen sinne. Dette fokuset er selvsagt noe udanningsdepartementet og politikerene burde ha tatt tak i for lenge siden. Fagpersoner som politi, sykepleiere, lærere, barnhageansatte og idrettslagsledere må ha mer kunnskap om vold og overgrep mot barn. Ved å ha kunnskapen er man mer rustet for å ta praten og for å kunne oppdage de barna som lider.

Kampanjen er også viktig fordi det har fått voksne til å snakke. Voksne som vanligvis ikke snakker om temaet. Overgrep skal snakkes i hjel ikke ties i hjel, slik som i gamledager. Jo mer naturlig det er for voksne å snakke med barna om dette temaet jo lettere blir det for barn å utrykke seg om det.

På nettsiden har det blitt publisert en rekke sterke filmer, der kjente voksne og barn har hatt stemmen til overgrepsutsatte. Frank Tjosås, Nicolai Kleve Broch og Silyaer er blandt noen av de som bidrar i filmene. Her er et utvalg av filmene og resten av filmene kan du se nederst i innlegget.


Jeg vil gjerne takke dere i Redd Barna, Ane Aamodt og dere som har bidratt i kampanjen, for en fantastisk kampanje og vel gjennomført. Aamodt lovdte meg i en epost i Januar i fjor, før lanseringen, at fokuset skulle være på alle utsatte. Noe de har vist oss til gangs.

«Jeg er her» betyr at vi voksne er her for å beskytte barna for det mest grusomme et menneske kan oppleve, men det betyr også at når det grusomme ikke har blitt ungått er vi voksne her for de barna som vil åpne seg og snakke om det som skjedd dem. «Jeg er her» betyr for meg personlig, at vi må fortsette med det nå når kampanjen er over også. #jegerher og jeg ønsker at ingen opplever det #jegharopplevd og fremfor alt ingen barn. Ingen barn skal avvises av offentlige fagfolk og tjenestefolk. De skal aldri oppleve å ikke bli trodd. #Tenkom verden hadde sett alle.

#Mennoppleverdeogså

I forrige uke gikk emneknaggen #Jegharopplevd som en farsott på Twitter. Blandt annet etter en kronikk av Cathrin Svanevik Frøyen, som et slags svar til Trygdekontorets pornoskjetsj om Kari Jaquesson.
Der er helt greit for meg at kvinner forteller historiene sine om menn som tar for seg, og ikke respekterer andres grenser. Det skulle bare mangle. Syng ut med emneknaggen #jegharopplevd. Men at organisasjoner som FETT går ut å sier at kampanjen kun er for jenter/kvinner som har opplevd seksuelltrakasering og at menn skal få lov til å være med ved en annen anledning gjør meg sint. Kvinner er IKKE likestillt mannen i samfunnet generelelt. Så kalte kvinneyrker er lavere lønnet, kvinner er blandt de som har jobber med lavest stillingsprosent og kvinner rammes generelt oftere av vold, voldtekt og overgrep i følge statistikken. Men det vil ikke si at disse sakene er KVINNESAKER. Det er ingen ting som tilsier at de jævlige senvirkningene og etterfølgene av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er en KVINNEPROBLEM, det er faktisk et samfunnsproblem.
Men jeg orker ikke være usaklig sint. Jeg ønsker å sette fingeren på noen få ting. Noe som faktisk er viktig for noen. De som stadigvekk blir lite eller ikke anerkjent i samtalen om seksuelltrakasering, vold, voldtekt og overgreps debatter. De som blir glemt i alle store kampanjer som omhandler seksuell trakasering, seksualisert vold og vold, nemlig utsatte menn. Det her er ingen kjønnskamp, så hva er dere redde for? Hvorfor kan vi ikke kjønnsnøytralisere samtalen om disse tingene?
De siste dager har all slags synsere, bedrevitere, feminister, psykologer og representanter for organisasjoner vært ute i media å snakket. Kronikker er skrevet, debatten er stor… Men hva skjer når stormen legger seg?
Har de lest og forstått undersøkelser gjort blandt unge? Her er en undersøkelse Rapport Seksuell Trakassering STFK 2014_korrigert4. Der viser det seg at nesten like mange gutter, som jenter faktisk opplever seksuelltrakasering. Lesestoff for ignorante feminister kanskje?
Er det noen som har snakket med menn som har opplevd? NEI! #jegharopplevd å bli voldtatt i mitt eget hjem. Av en ukjent mann. #Jegharopplevd virkningene av å ha opplevd. Min overgiprer var en man, men det er faktisk slik at kvinner også utøver overgrep. Det finnes noen som har opplevd å være fanget i et slags fengsel, der kvinnen psykisk og fysisk misshandler. #Jegharopplevd å høre de historiene.
#jegharopplevd å høre historiene om at menn blir lattligjort av venner og også familie. Fordi de tror voldtekt og overgrep er noe kvinner og kun kvinner opplever. Hvorfor tror de det?
Det å utelukke det ene fra det andre, skaper et skille. Et skille mellom kjønnene. Det skaper slike organisasjoner som FETT. Men de er ikke alene. Folk blir forbanna og jeg skjønner det. Det blir noe ala Freia Melkesjokolades emneknagg som ble overøst med negativitet fordi de bruker palmeolje i påskeeggene sine. Det er så egostisk av dere i FETT. Men dere skjønner det ikke.

Photo 22.01.13 23 03 59
Engasjementet til folk er bra. Jeg er ganske sikker på at de fleste normale folk, skjønner at grov seksuell trakasering mot kvinner ikke er godtatt, men også ganske sikker på at seksuelltrakasering mot menn og gutter ofte blir møtt med ”Det må du tåle”, ”Det likte du vel”. Ikke la slike organisasjoner bare komme frem med sin virkelighet.
Det er trist at kvinner opplever slike jævlige ting, men ikke glem at det ikke bare gjelder kvinner. Ta et oppgjør å vis at du finnes, fortell hva du har opplevd uansett om du er mann/gutt eller kvinne/jente eller definerer deg som noe annet. Det viktigste er at du åpner deg. Åpenheten vil hjelpe andre og vil kanskje stoppe alle svina som trakaserer, voldtar og tar for seg uansett kjønn. Jeg mener det vil være viktig å fortelle barn og unge uansett kjønn, om hva grenser er. Slik kan man forebygge at både gutter og jenter slipper å bli den som utsetter andre for trakasering eller i værstefall voldtekt.