Intervjuer med meg

Dette er intervjuer jeg har deltatt i for å fotelle min historie, samt kronikker jeg har hatt i uklike medier for å sette søkelyset på voldtektsdebatten og menn og voldtekt. Her kan du lese og høre disse.

983973_10152916167730368_1103294495_n

Samtale om Tabuer i Salongen på NRK P2 11.05.15

Lydklipp

Intervju i VGpluss 25.04.2015

Intervju NRK Østlandssendingen 08.04.2015

Lydklipp

Jeg ble kåret til Månedens mann hos Reform ressurssenter for menn i Mars 2014

Det finnes et sexliv etter voldtekt – Intervju i Cupido

Bryt stilla om valdtekt – Intervju på Framtida.no

Voldtatt i sin egen leilighet – Intervju i Juntafil på P3

+ Radio intervjuet

Kronikk NRK Ytring

Intervju NRK om omfangsundersøkelsen 11.03.14

+ Radio klipp fra NRK 11.03.14

Skammen min – Kronikk hos Radikal Portal

Politiet lo og nektet å tro han var forsøkt voldtatt – Kronikk hos Radikalportal

ABC – nyheter Politiet hånflirte da han anmeldte voldtekten

 

#Mennoppleverdeogså

I forrige uke gikk emneknaggen #Jegharopplevd som en farsott på Twitter. Blandt annet etter en kronikk av Cathrin Svanevik Frøyen, som et slags svar til Trygdekontorets pornoskjetsj om Kari Jaquesson.
Der er helt greit for meg at kvinner forteller historiene sine om menn som tar for seg, og ikke respekterer andres grenser. Det skulle bare mangle. Syng ut med emneknaggen #jegharopplevd. Men at organisasjoner som FETT går ut å sier at kampanjen kun er for jenter/kvinner som har opplevd seksuelltrakasering og at menn skal få lov til å være med ved en annen anledning gjør meg sint. Kvinner er IKKE likestillt mannen i samfunnet generelelt. Så kalte kvinneyrker er lavere lønnet, kvinner er blandt de som har jobber med lavest stillingsprosent og kvinner rammes generelt oftere av vold, voldtekt og overgrep i følge statistikken. Men det vil ikke si at disse sakene er KVINNESAKER. Det er ingen ting som tilsier at de jævlige senvirkningene og etterfølgene av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er en KVINNEPROBLEM, det er faktisk et samfunnsproblem.
Men jeg orker ikke være usaklig sint. Jeg ønsker å sette fingeren på noen få ting. Noe som faktisk er viktig for noen. De som stadigvekk blir lite eller ikke anerkjent i samtalen om seksuelltrakasering, vold, voldtekt og overgreps debatter. De som blir glemt i alle store kampanjer som omhandler seksuell trakasering, seksualisert vold og vold, nemlig utsatte menn. Det her er ingen kjønnskamp, så hva er dere redde for? Hvorfor kan vi ikke kjønnsnøytralisere samtalen om disse tingene?
De siste dager har all slags synsere, bedrevitere, feminister, psykologer og representanter for organisasjoner vært ute i media å snakket. Kronikker er skrevet, debatten er stor… Men hva skjer når stormen legger seg?
Har de lest og forstått undersøkelser gjort blandt unge? Her er en undersøkelse Rapport Seksuell Trakassering STFK 2014_korrigert4. Der viser det seg at nesten like mange gutter, som jenter faktisk opplever seksuelltrakasering. Lesestoff for ignorante feminister kanskje?
Er det noen som har snakket med menn som har opplevd? NEI! #jegharopplevd å bli voldtatt i mitt eget hjem. Av en ukjent mann. #Jegharopplevd virkningene av å ha opplevd. Min overgiprer var en man, men det er faktisk slik at kvinner også utøver overgrep. Det finnes noen som har opplevd å være fanget i et slags fengsel, der kvinnen psykisk og fysisk misshandler. #Jegharopplevd å høre de historiene.
#jegharopplevd å høre historiene om at menn blir lattligjort av venner og også familie. Fordi de tror voldtekt og overgrep er noe kvinner og kun kvinner opplever. Hvorfor tror de det?
Det å utelukke det ene fra det andre, skaper et skille. Et skille mellom kjønnene. Det skaper slike organisasjoner som FETT. Men de er ikke alene. Folk blir forbanna og jeg skjønner det. Det blir noe ala Freia Melkesjokolades emneknagg som ble overøst med negativitet fordi de bruker palmeolje i påskeeggene sine. Det er så egostisk av dere i FETT. Men dere skjønner det ikke.

Photo 22.01.13 23 03 59
Engasjementet til folk er bra. Jeg er ganske sikker på at de fleste normale folk, skjønner at grov seksuell trakasering mot kvinner ikke er godtatt, men også ganske sikker på at seksuelltrakasering mot menn og gutter ofte blir møtt med ”Det må du tåle”, ”Det likte du vel”. Ikke la slike organisasjoner bare komme frem med sin virkelighet.
Det er trist at kvinner opplever slike jævlige ting, men ikke glem at det ikke bare gjelder kvinner. Ta et oppgjør å vis at du finnes, fortell hva du har opplevd uansett om du er mann/gutt eller kvinne/jente eller definerer deg som noe annet. Det viktigste er at du åpner deg. Åpenheten vil hjelpe andre og vil kanskje stoppe alle svina som trakaserer, voldtar og tar for seg uansett kjønn. Jeg mener det vil være viktig å fortelle barn og unge uansett kjønn, om hva grenser er. Slik kan man forebygge at både gutter og jenter slipper å bli den som utsetter andre for trakasering eller i værstefall voldtekt.

Klikk her

Photo 14.05.13 13 23 12

I går ble jeg spurt om jeg ville skrive en kommentar til vinterens viktigste innlegg,som stod i Aftenposten/Meninger, 2. Februar. Der sto det å lese om en mann som hadde opplevd overgrep fra sin egen mor i mange år når han var liten. Kronikken genererte over 200 000 visninger første dagen. Det var en Journalist i avisen selv, som kom med forespørselen. Hun har tidligere skrevet om voldtekt og menn, og har i den forbindelse vært i kontakt med meg angående det.

Idag fikk jeg kontrabeskjed. Kronikken jeg sendte var ikke aktuell nok. Jeg skrev om viktigheten med at folk kommer ut med historiene sine, tabuene og folks holdninger til folk som forteller. At samfunnsendringer lar vente på seg. Utfra mine erfaringer er det høyst aktuelt, men det generer nok ikke like mange klikk som den opprinnelige kronikken. Har tilogmed Aftenposten blitt en avis, der det er viktigere med delinger i sosialemedia og klikk, enn innholdet i teksten?

Da jeg sist skrev en kronikk var eneste kommentaren i kommentarfeltet denne.

Photo 27.01.15, 20.06.28

Som om hvilken religion gjerningspersonen har, spiller noen rolle. Ser vi på statistikken er det flest nordmen som står bak voldtekt i Norge. Om jeg hadde hatt mer kunnskap om gjerningspersonen min, ville uansett aldri opplevelsene mine endret seg. Jeg skrev dette i kronikken min, fordi jeg mener det er høyaktuelt. Det å lytte til og ha forståelse for de som kommer ut med historiene sine og ikke være helt empatiløse, slik som denne mannen i kommentarfeltet.

«Det er ikke det som var poenget i mine innlegg. Voldtektsforbrytere kommer i alle fasonger, «farger» og kjønn! Jeg spørr meg, er det bare fordi folk skal poengtere at de hadde rett da de sa; «alle voldtekter utføres av invandrermenn.»? Mener noen virkelig at fokuset skal være om gjerningspersonen er muslimsk mann? Burde det ikke være på bekjempelse av samfunnsproblemet voldtekt, og hvorfor noen utsatte blir diskriminert, som burde være fokus»

Videre i teksten min ønsker jeg å berømme mennene som kommer ut med historien sin, jo fler som forteller, jo flere blir modigere og snakker. Dette sitatet er hentet fra kronikken til mannen som ble voldtatt av sin mor:
” Hver dag mishandles gutter seksuelt i Norge! I tillegg går det titusener av menn rundt med store plager de ikke tør sette ord på fordi det er så tabubelagt. Tilbudet fra samfunnet kommer ikke til å bli bedre så lenge ikke menn tør ta opp sine plager. Nå må dette tema reises i Norge. Hvor godt et samfunn er, kan måles etter hvordan samfunnet behandler de mest sårbare.”
Tabuene gjør saker som denne til en av vinterens viktigste kommentarer til samfunnet. Når noen forteller historien sin, der mor er overgriper blir det sensasjonelt. Hadde vi som samfunn sammen annerkjent gutten/mannen som offer for overgrep og kvinnen som overgriper, ville dette vært som en hvilken somhelst voldtekts – eller overgrepshistorie.

Til de modigste mennen der ute vil jeg komme med en anmodning om å komme ut med historiene deres. Skriv og overøs Aftenposten og andre aviser med historiene deres, det kan hjelpe andre. Og det er avisene og media sin oppgave og bringe frem virkeligheten.