#Mennoppleverdeogså

I forrige uke gikk emneknaggen #Jegharopplevd som en farsott på Twitter. Blandt annet etter en kronikk av Cathrin Svanevik Frøyen, som et slags svar til Trygdekontorets pornoskjetsj om Kari Jaquesson.
Der er helt greit for meg at kvinner forteller historiene sine om menn som tar for seg, og ikke respekterer andres grenser. Det skulle bare mangle. Syng ut med emneknaggen #jegharopplevd. Men at organisasjoner som FETT går ut å sier at kampanjen kun er for jenter/kvinner som har opplevd seksuelltrakasering og at menn skal få lov til å være med ved en annen anledning gjør meg sint. Kvinner er IKKE likestillt mannen i samfunnet generelelt. Så kalte kvinneyrker er lavere lønnet, kvinner er blandt de som har jobber med lavest stillingsprosent og kvinner rammes generelt oftere av vold, voldtekt og overgrep i følge statistikken. Men det vil ikke si at disse sakene er KVINNESAKER. Det er ingen ting som tilsier at de jævlige senvirkningene og etterfølgene av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er en KVINNEPROBLEM, det er faktisk et samfunnsproblem.
Men jeg orker ikke være usaklig sint. Jeg ønsker å sette fingeren på noen få ting. Noe som faktisk er viktig for noen. De som stadigvekk blir lite eller ikke anerkjent i samtalen om seksuelltrakasering, vold, voldtekt og overgreps debatter. De som blir glemt i alle store kampanjer som omhandler seksuell trakasering, seksualisert vold og vold, nemlig utsatte menn. Det her er ingen kjønnskamp, så hva er dere redde for? Hvorfor kan vi ikke kjønnsnøytralisere samtalen om disse tingene?
De siste dager har all slags synsere, bedrevitere, feminister, psykologer og representanter for organisasjoner vært ute i media å snakket. Kronikker er skrevet, debatten er stor… Men hva skjer når stormen legger seg?
Har de lest og forstått undersøkelser gjort blandt unge? Her er en undersøkelse Rapport Seksuell Trakassering STFK 2014_korrigert4. Der viser det seg at nesten like mange gutter, som jenter faktisk opplever seksuelltrakasering. Lesestoff for ignorante feminister kanskje?
Er det noen som har snakket med menn som har opplevd? NEI! #jegharopplevd å bli voldtatt i mitt eget hjem. Av en ukjent mann. #Jegharopplevd virkningene av å ha opplevd. Min overgiprer var en man, men det er faktisk slik at kvinner også utøver overgrep. Det finnes noen som har opplevd å være fanget i et slags fengsel, der kvinnen psykisk og fysisk misshandler. #Jegharopplevd å høre de historiene.
#jegharopplevd å høre historiene om at menn blir lattligjort av venner og også familie. Fordi de tror voldtekt og overgrep er noe kvinner og kun kvinner opplever. Hvorfor tror de det?
Det å utelukke det ene fra det andre, skaper et skille. Et skille mellom kjønnene. Det skaper slike organisasjoner som FETT. Men de er ikke alene. Folk blir forbanna og jeg skjønner det. Det blir noe ala Freia Melkesjokolades emneknagg som ble overøst med negativitet fordi de bruker palmeolje i påskeeggene sine. Det er så egostisk av dere i FETT. Men dere skjønner det ikke.

Photo 22.01.13 23 03 59
Engasjementet til folk er bra. Jeg er ganske sikker på at de fleste normale folk, skjønner at grov seksuell trakasering mot kvinner ikke er godtatt, men også ganske sikker på at seksuelltrakasering mot menn og gutter ofte blir møtt med ”Det må du tåle”, ”Det likte du vel”. Ikke la slike organisasjoner bare komme frem med sin virkelighet.
Det er trist at kvinner opplever slike jævlige ting, men ikke glem at det ikke bare gjelder kvinner. Ta et oppgjør å vis at du finnes, fortell hva du har opplevd uansett om du er mann/gutt eller kvinne/jente eller definerer deg som noe annet. Det viktigste er at du åpner deg. Åpenheten vil hjelpe andre og vil kanskje stoppe alle svina som trakaserer, voldtar og tar for seg uansett kjønn. Jeg mener det vil være viktig å fortelle barn og unge uansett kjønn, om hva grenser er. Slik kan man forebygge at både gutter og jenter slipper å bli den som utsetter andre for trakasering eller i værstefall voldtekt.

Voldtektsverden idag

dalevVi har nylig fått vite Marte Deborah Dalelv (24),  som ble dømt til 16 måneders fengsel i Dubai i juli, for sex utenfor ekteskapet, bruk av alkohol og for å ha avgitt falsk forklaring etter at hun anmeldte en kollega for å ha voldtatt henne. Den 22. juli ble hun benådet. Hun ble altså benådet for noe hun i mine øyne, i utgangspunktet ikke skulle vært arrestert for. Men siden hun bare gjorde det som ville være normalt å gjøre i Norge, det å anmelde forholdet, ble hun altså arrestert for disse punktene. Emiren i Dubai grep til slutt inn og sørget for Martes benådning, mens her hjemme var det lite hjelp å få. Folk engasjerte seg med å dele facebookstatuser om boikot av Dubai og hvor fæle muslimer er. Statsråd Bart Eide trodde han ville nå frem via Twitter. UD satt på gjerdet og gjorde ingenting.

Jeg mener det er rettmessig å kritisere Dubai og deres Sharialovgivning, der hovedregelen er å straffe kvinnen, fordi det er hennes skyld om mannen blir fristet til å ta for seg. Men er vårt eget land så mye bedre til å ta vare på de som opplever voldtekt? Er Norge det nye home of the free? Skal vi se kommentarfelt, facebookstatuser osv. hever vi jo oss selv over alle disse ande ”barbarene”, men hva med å feie for egen dør?

president i afganistan

En kvinne i Afganistan fikk for noen år siden tilbud om benådning, å ville slippe straff dersom hun giftet seg med gjerningspersonen. Dette sto å lese i Aftenposten 1. Desember 2011 – ” Afghanistans president har benådet en kvinne som ble dømt til 12 års fengsel for utroskap etter å ha blitt voldtatt. Men bare fordi hun har gått med på å gifte seg med voldtektsmannen.”I Afganistan har de og sharialovgivning. Denne historien og denne formen for benådning, er til forveksling lik hvordan vi i Norge tidligere har behandlet utsatte kvinner. Artikkelen om løsaktighet i Kong Christian Vs Norske Lov, av 1687 beskriver hvordan de fattigste måtte gifte seg med den hun anklaget. Om man ikke hørte kvinnens skrik, antok man at kvinnen løy om hendelsen og hun måtte betale den hun anklaget, hadde hun ikke penger måtte hun gifte seg med han.

Dette står i vår gamle lov:

–  ”3 Cap. Om Løsagtighed 1 Art. Hvo nogen Qvindis-Person beligger, bøde til sit Herskab fire og tyve Lod Sølv, og Qvindfolket tolv Lod Sølv, og stande begge aabenbare Skrifte. Have de ikke Middel til Bøderne, da straffis de efter deris Formue og med Fængsel paa Kroppene; Men dersom de egte hver andre, da betale hand til Bøder halv femte Lod Sølv og hun halv saa meget, og være frj for Skriftemaal (….)

18.Hvo som noget Qvindfolk vil med Vold tage, og hendis Raab og Skrig om Hielp høris, og synis blaat Kiød, eller revne Klæder, hand miste sit Liv, enddog hand sin Villie ikke fuldkom.

19.Hvilken Kone, der siger sig at være voldtagen, hun skal, saa snart hun kommer i sin egen Frelse, klage over den Vold, som hende er giort, for Naboer og Naboersker, og paa Kirkestævne, og siden paa Tinge, og da er det vel troligt, at hende er Vold giort; Men tier Konen, efter at det er blevet aabenbaret, og Folk veed deraf, baade Naboer og Naboersker, at den Mand haver haft med den Kone at bestille, eller at hun vorder med Barn, og klager ej før derover, da er det troeligt, at hun ej var voldtagen.

20.Sigter Qvindfolk Mands-Person for Voldtægt, og hand ved Dom bliver frikient for Voldtægt, da er hun, som sigter, skilt ved al sin Ret for Lejermaal.”

Norge er et annerledes land i den store sammenhengen. Både i forhold til andre kristne land og muslimske land, når det kommer til menneskerettigheter. Vi er forholdsvis liberale i politikk som omhandler homofiles rettigheter og har vært et foregangsland på kjønnsnøytralitet. Når det kommer til voldtekt derimot. Et tema politikere knappt nok orker å «ta tak i». Når det kommer til de 8000 til 16000 som blir rammet hvert år, er vi nærmere 1687. Vi har strafferammer som ikke følges. Når en gjerningsperson først blir stilt for retten. Har vi et rettsvesen som skiller klart mellom verdige og uverdige offer (Beskrevet i boken ”Bak lukkede dører – en bok om voldtekt, der Kruse og Bitsch opererer med begrepene «verdige» og «uverdige» voldtektsofre i rettsalen – der bla. ofrene for overfallsvoldtekter blir behandlet mer «verdige» enn ofrene for relasjonsvoldtekter. Det vil også si at om man er velutdannet, pen og fin i tøyet er sjansen for å bli behandlet med verdighet i rettsystemet, større enn hvis man er feks en prostituert og opplever voldtekt.) Vi har et politivesen som misstror og nedprioriterer voldtektsaker. Etterforskning er mangelfull pga ”ressurser” og  man «uverdig offet»,blir man gjerne underprioritert. Hennleggelse på ”bevisetstilstand” og ”Det finnes for lite informasjon om gjerningsmannen” er vanligere enn at saken vil gå til videre etterforskning.

SiDlogo

Og sist men ikke minst er den generelle holdningen til at gutter og menn opplever overgrep, at de liker jo sex med alt og alle. Ikke bare står man ifare for å bli latteliggjort i Guttegjengen som sier du var heldig og vennindene fnyser av deg fordi de mener du la opp til det selv. «slutt å syt, du var jo heldig som fikk deg noe» men også i kommentarfeltene på nettet i de saker som omhandler voltekt av gutter og menn blir man avdramatisert og latteliggjort. 22.07.2013 sto det å lese i aftenpostens Si D om en 19 år gammel gutt som opplever nettopp denne avdramatiseringen og latteliggjøringen av hans opplevelser av et overgrep. Han sier voldtekten av han er humor i andres øyne. Et velskrevet innlegg som blir nettopp møtt med avdramatasering og lattliggjøring i kommentarfeltet. Jeg har tidligere også skrevet et innlegg om en gutt som ble voldtatt av flere kvinner. Der florerte også kommentar feltet med kommentarer som: -«usannsynlig at dette er voldtekt» og «Han burde bare være glad». Man kan gjerne si dette er umodne gutter som skriver slikt i kommentarfeltet. Om det er det er det desto viktigerer å få undervisning om voldtekt, overgrep og grenser inn i skolen. En undervisning som tar for seg temaet på en kjønnsnøytral måte.

Forskning står nærmest på stedet hvil når det kommer til gutter og menn som har opplevd overgrep og voldtekt, og mørketallene om gutter og menn er meget store. Dette mener jeg bla.er en konsekvens av at politikere og kvinnegruppemedlemmer mener det ikke er viktig å kjønnsnøytralisere kampen mot voldtekt. Siden det bare er rundt 5% som anmelder voldtekt av mennene, er det et ”ikke tema” i deres øyne. Det er lett å glemme guttebarna som opplevde overgrep, de blir borte i tallstatistikken når de blir voksne. I ”kvinnesakskvinnen” sine øyne, er det kvinner og barn(uvisst om dette bare er jenter de da mener) som opplever overgrep som vold og voldtekt.Barn som har opplevd overgrep og vokser opp til Menn, finnes altså ikke? I kampen mot voldtekt er det utsagn som ”Jeg vil bare ikke at det skal gå på bekostning av at kvinner ikke får lov til å kjempe mot voldtekt som de vil lenger.” som regjerer. Det er helt klart at det ikke er alle feminister som har disse holdningene. Det er gjort masse for å få fremmet lover, behandlingstilbud og strafferammer innenfor kvinnesak. Det er gjort en formidabel jobb. Disse utsagnene har jeg personlig fått fra mere ekstreme hold. Men disse holdningene kan også selvsagt påvirke politikken som føres innenfor voldtektsproblematikken. Det bør man passe seg for. Det sies at man kan ha to tanker i hodet samtidig, da mener jeg det er på tide å bevise dette. Kjønnsnøytraliser overgrepsproblematikk og –begrep, vi lever nå i 2013 ikke 1687.

sol