Kvinner uten solidaritet for andre utsatte enn seg selv

Enda en gang nærmer vi oss den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, 25 November. Feministene fra Rødt, SV, kvinnefronten, Ottar og andre organisasjoner skal ut i gatene å vise sin solidaritet med de som er utsatt for vold. Riktignok bare kvinnene. Som vanlig.

Jeg kan ikke skjønne at politiske partier på venstresiden ønsker å identifisere seg med slike ekstremister (for meg er det er som om Høyre, frp skulle gå i naziparade). Det er en utrolig belastning å være utsatt og høre til på venstresiden, særlig når partiene der støtter oppunder organisasjoner som oser av mennesker med ektrem uvitenhet og som får lov til å spre feilinformasjon uten at noen reagerer. Jeg greier å leve meg inn i den smerten og de problemene kvinner som har opplevd både vold og overgrep. Det er nok fordi #jegharopplevd selv, hvorfor er det vanskelig for de å ha solidaritet andre veien?

Jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige hver eneste 8. Mars og hvert år i November.. Nei, jeg gjentar egentlig dette hele året. For når feministene påstår ; «akkurat denne gangen dreier det seg om kvinner» så mener de egentlig ikke det. Nei, for dere dreier det seg om utsatte kvinner hele jævla året. Aldri har dere solidaritet men andre utsatte. Det er såvidt dere bryr dere om at barn blir utsatt for overgrep, fordi det er kvinnen som er den viktigste i denne verden… eller rettere sagt i deres verden.

15209146_10153930103902117_1812130892_n

(Facebook skjermdump 22.11.16)

Dere sier dere har solidaritet med menn som opplever vold og voldtekt, men har dere egentlig det? Det har dere faen meg ikke! Når skal parolene deres være «stopp vold og voldtekt.» og «styrk rettsikkerheten for voldtektsutsatte»? Jeg vet svaret… det kommer aldri til å skje! Dere sitter med huet for langt inni rævva for å vise noen form for solidaritet for andre utsatte enn deres egne. Egoister.

I November de to siste årene har Care norge lansert sine kampanjer mot vold, der menn blir fremstilt som monsterene. Den siste filmen som kom fremstilles kvinnen som er stakkarslig offer som skylder på andre ting for skadene sine… er det egentlig noen kvinner som ønsker å fremstilles som et offer? Og hvorfor ikke fokusere på at vold og voldtekt rammer begge kjønn og også utføres av begge kjønn? Hvor er solidariteten?

I arangementet til kvinnefronten her, kan dere lese en mild sagt forjævlig beskrivelse av mannen.

«Voldtekt handler først og fremst om makt, ikke sex. Kvinner og jenter skal ikke måtte akseptere grove vitser og russesanger med uempatiske og nedlatende holdninger til seksuelle overgrep. Vi vil ikke akseptere holdninger om at seksuelle overgrep er underholdning. Voldtekt på russetreff og ungdomsfester har sammenheng med holdninger om at menn ikke kan styre sin seksualitet i fylla. En holdningsendring er absolutt nødvendig.»

 

Så vitser og sanger fører til voldtekt? Dette er samme retorikk som kristene Amerikanere har om skolemassakere og musikken til Marilyn Manson i Usa… noe som alle vet ikke er forklaringen på problemet. Selvsagt mener jeg at sanger som fremstiller jenter som sexobjekter er en uting, men det er desverre ingen forklaring på hvorfor mennesker voldtas, ei heller pornobruk. Da vil det bli vanskelig å forklare hvorfor kvinner voldtar menn. Videre beskriver «kvinnefronten» kvinnen som den som alltid er offer for mannens vold, voldtekt og drap, og at mannen ikke kan styre pikken sin. I deres verden er det jo aldri omvendt. Kvinner kan ikke voldta kvinner eller? eller finnes kanskje ikke likekjønna samboer- og ekteskap der kvinner har opplevd vold fra partner?

Visste dere foresten at voldtekt er også et «våpen» brukt i krig som rammer svært mange menn? Kanskje dra ut huet av ræva å begynne å lese dere opp på hvem som rammes oftest av vold, at ikke bare kvinner blir voldtatt og at ikke bare menn voldtar…. kanskje påtide å få impulser fra andre steder enn i ekkokammeret deres.

#jegerher @ReddBarna

Jeg er her kampanjen til Redd barna har nå gått i et år. Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått skrvet mer om denne kampanjen i året som har gått. Jeg har skrevet litt om den her på bloggen og i sosialemedier. Jeg har også delt noen av de fantastiske kampanjefilmene tidligere.

Igår var det offisiell avsluttning av kampanjen på Doga i Oslo, med live stream (her er opptaket) for de av oss som ikke kunne være der. Jarle Holseter fra utsattmann og Annett B. Eck var blandt mange viktige personer som hadde innlegg. Disse to er også noen av de som har vært med på lanseringen av kampanjen. Annett er medt kjent for å ha jobbet for avskaffelse av foreldelsesfristen.

Kampanjen har bla. fokusert på hva barna ønsker seg fra oss voksne. Barn og unge har selv bidratt med kravene. I noen av byene ble disse hengt opp i et nett av barnehage og skole barn som var med. Kravene ble skrevet på hjerter og hengt opp sammen bamser og annen pynt. Et av kravene er dette;

12208275_10153205209321630_8208826665417172984_n
I kampanjebyene har det også blitt arrangert allmøter, konserter og seminarer med foredrag fra utsatte til fagpersonell som jobber med barn. Det er det som gjør denne kampanjen til den viktigste kampanjen noen sinne. Dette fokuset er selvsagt noe udanningsdepartementet og politikerene burde ha tatt tak i for lenge siden. Fagpersoner som politi, sykepleiere, lærere, barnhageansatte og idrettslagsledere må ha mer kunnskap om vold og overgrep mot barn. Ved å ha kunnskapen er man mer rustet for å ta praten og for å kunne oppdage de barna som lider.

Kampanjen er også viktig fordi det har fått voksne til å snakke. Voksne som vanligvis ikke snakker om temaet. Overgrep skal snakkes i hjel ikke ties i hjel, slik som i gamledager. Jo mer naturlig det er for voksne å snakke med barna om dette temaet jo lettere blir det for barn å utrykke seg om det.

På nettsiden har det blitt publisert en rekke sterke filmer, der kjente voksne og barn har hatt stemmen til overgrepsutsatte. Frank Tjosås, Nicolai Kleve Broch og Silyaer er blandt noen av de som bidrar i filmene. Her er et utvalg av filmene og resten av filmene kan du se nederst i innlegget.


Jeg vil gjerne takke dere i Redd Barna, Ane Aamodt og dere som har bidratt i kampanjen, for en fantastisk kampanje og vel gjennomført. Aamodt lovdte meg i en epost i Januar i fjor, før lanseringen, at fokuset skulle være på alle utsatte. Noe de har vist oss til gangs.

«Jeg er her» betyr at vi voksne er her for å beskytte barna for det mest grusomme et menneske kan oppleve, men det betyr også at når det grusomme ikke har blitt ungått er vi voksne her for de barna som vil åpne seg og snakke om det som skjedd dem. «Jeg er her» betyr for meg personlig, at vi må fortsette med det nå når kampanjen er over også. #jegerher og jeg ønsker at ingen opplever det #jegharopplevd og fremfor alt ingen barn. Ingen barn skal avvises av offentlige fagfolk og tjenestefolk. De skal aldri oppleve å ikke bli trodd. #Tenkom verden hadde sett alle.

11.02. 2011

Photo 04.01.15, 22.31.39

11.02. 2011 er tallet som møter seg selv på midten. Denne datoen betød også et stort vendepunkt i mitt liv. Det var dagen en bytur med kollegaer førte til at jeg ble voldtatt og ranet hjemme i min egen leilighet.

Fremdeles har konsentrasjonsproblemer, flashbacks, angst og søvnproblemer på grunn av Ptsd. Noe jeg ble diagnostisert med for ikke lenge siden. Ting har tatt lang tid, men er nå endelig på riktig vei.

I 2013 skrev jeg dette her på bloggen;

«Tenker mye på hvor lang tid ting har tatt. Har vært en dag fylt med mye triste tanker. Har jo litt med at jeg brukte første tiden på å fortrenge og prøve å glemme hendelsen. Men også den tidligere fastlegen min som ikke gjorde jobben sin. Ironisk nok, er min første time hos DPS i morgen.»

I morgen har jeg min 3 time med traumebehandling hos DPS her i Bergen. Jeg har blitt veldig mye bedre enn det jeg var i 2013, men fremdeles sliter jeg, og spesielt rundt denne datoen. Jeg spør meg fremdeles hvorfor ting har tatt så lang tid. Er det min egen skyld fordi jeg ikke kontaktet hjelpeapparat dagen etter voldtekten, å ikke valgte å mase mer den første tiden, for å få den hjelpen jeg trenger? Eller er det fordi samfunnet er gjennomsyret av tankegangen om at menn ikke opplever voldtekt eller får psykiske problemer etter en traumatisk opplevelse. Slik at man ikke blir sett og ivaretatt av de som skulle tatt tak i det. Slik som politiet som feks. skal sende voldtatte videre til overgrepsmottak.

unspecified