Man føler seg helt forjævelig

Det er helt for jævelig å ikke bli trodd. De viktigste personene i livet mitt tror på meg, psykolog og hjelpeaparat tror på meg… Tilogmed politiet har konkludert med(i den siste henleggelsen) at det finnes en sansynlighet for at jeg er blitt voldtatt. Men dette er også de instansene som har snakket mest og dypest med meg. Kontoret for voldsoffererstatning er en av de instansene som ikke tror meg. Tenker mye på dette. Hvorfor har de konkludert annerledes?

Jo, fordi de legger til grunne elementer som ikke skal være avgjørende for utfallet i saken.

Når man blir vurdert av en almenpraktiserende lege til å ha mild tilbakevendend depresjon og angst, blir dette stående igjen som årsak til alle plagene etter og rundt voldtekten, selvom fastlegen ikke viste hele historien. Kfv la altså en ufulstendig utredning til grunn for avgjørelsen sin. Hvorfor skal plager men har hatt hele livet bety noe for hvilken retning livet tar etter å ha opplevd voldtekt?

Det stilles også spørsmål om hvorfor jeg ikke anmeldte voldtekten første gang. Og at saken aldri har kommet til rettsvesenet. Det er det enkelt svar på. Etter å oppleve å bli avfeid fra politiet, så jeg det på som min egen skyld at jeg hadde havnet i denne situasjonen. Selvom en av kriteriene i diagnosering av post traumatisk stress, er både fortrengelse av årsaken til traume og selvbebreidelse etter voldtekten, Ble diagnosen tilbakevendene depresjon og angst. Ikke Post traumatisk stress.
Jeg har altså ikke denne diagnosen så da regner vel kfv med at det ikke går ann å fortrenge en slik hendelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tror meg. Det føles helt for jævlig.
Det kommer og går periodevis, og noen ganger går det så langt at jeg tilbake med selvbebreidelsen.

De som sitter bak pultene sine å avgjør andres skjebne vil jeg påstå ikke vet nok om den som er omtalt i papirbunken. Hva med en ordning der de har kontakt med den fornærmede. Der de kan bli kjent med mennesket bak historien? Samtaler og møter må være bedre for begge parter. Hva med å se på hele systemet? Kanskje påtide å revidere rettningslinjer, lovverk og måten man avfeier mennesker i dyp krise?

IMG_2383

Voldtektsforsøket mot gutten

Photo 04.01.15, 22.31.39Skyggen – Kent A Johansson 2015

Min egen historie viser at samfunnet, samt viktige instanser man er avhengige av for å få hjelp, når man opplever en voldtekt, ikke er der for den utsatte mannen. Man blir ikke hørt, man blir misstrodd og etterforskningen bærer preg av bevisforspillelse og direkte dårlig politiarbeid. Jeg kan si med en gang at jeg har mistet all min tiltro til politiet, etter å ha opplevd det jeg har gjort, men alikevel anbefaler jeg alle som opplever den urett å bli utsatt for vold, voldtekt eller overgrep å ta kontakt med politiet.

Denne uken stod det å lese i BA om politiets håndtering av en ung gutt sin oppringning til operasjonssentralen. Gutten opplevde et voldtektsforsøk og var også redd gjerningspersonen ville prøve det samme mot andre barn i nabolaget. Gutten ble møtt med hån og misstro. Politiet vitser til og med om det gutten sier i andre enden. Saken kan du lese her. Det at voldtekt av gutter og menn er humor i noens øyne er ikke noe nytt, kan du lese her.

I etterkant av hendelsen i Bergen, beklages det og spesialenheten skal se på saken. Spesialenheten er til for å etterforske politiet, men for meg fremstår det som en organisasjon som beskytter sine egne. Da jeg anmeldte politiet for å ha hidret etterforskningen av min sak, ville de ikke gjøre noe.

Men hva skal til for at utsatte gutter og menn skal tas på alvor spør jeg. Hvordan kan politiet ta inn over seg at voldtekt og voldtektsforsøk også er noe som rammer gutter og menn? Eller kan de ta det inn over seg? Klarer de å handtere det spør ingeborg senneset i en kommentar i Aftenposten. Jeg har mistet troen, men jeg lever i håpet. Ta gjerne kontakt. Jeg kan fortelle om mine erfaringer.

Samfunnets holdninger må endres. Dette er ikke gjort over natten, men alle må ta ansvar for sine holdninger.

Dette sto å lese om vold mot menn, på sidene til Informasjonsenteret for kjønnsforskning, og kan lett overføres til folks tanker rundt voldtekt og menn. Menns voldtekt blir humor og kvinnens voldtekt blir tragedie. Ifølge forskeren ligger humoren i at kjønnshierarkiet blir snudd opp ned. Kvinnen blir den sterke part og mannen den svake.

Ikke bare undergraver man mannen som offer men også skyver man bort mannen som en ressurs i arbeidet mot vold og voldtekt. Jeg har også sagt det før på denne måten:

«Med fokuset «menn er svin, som ser porno og voldtar kvinnene», stigmatiseres og ekskluderes mennene fra det viktige arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt som et samfunnsproblem. Det fremmedgjør også de gutter og menn som sitter på grufulle historier og gjør at de aldri vil fortelle dem.»

Ta tak, ta overgrepsutsatte på alvor. Jeg føler jeg må minne om at det er fortsatt et problem at folk i offentligheten og media fokuserer på vold, overgrep og voldtekt som noe som rammer kvinner og kun kvinner. Her er et annet eksempel fra Nrk, der det i virkeligheten er Nrk som har sviktet.

IMG_2101

Det er missforstått

Photo 27.06.13 06 15 43

At jeg mener noen har det værre enn andre når det kommer til å oppleve overgrep. Selvsagt er det individuelt hvilken senvirkninger og plager man får i etterkant. Noen mennesker har mindre utfordringer i etterkant, mens andre må leve med gjennopplevelse av hendelsen, mareritt, traumer, flashbacks, angst, depresjon, skyldfølelelse, selvmordstanker og andre lidelser som gjør hverdagen vanskelig.

Det jeg derimot har påpekt er tilleggsbelastningene menn ofte har. Belastninger knyttet til latteligjøring og kommentarer som «mann deg opp» og «du likte det sikkert», samt samfunnets oppfattning at det kun er kvinner som opplever overgrep og voldtekt. En slags unsynliggjøring av gutter og menn som utsatte for overgrep, som svekker deres troverdighet.

Det er missforstått at jeg kun tenker på voldtekt som overgrep. I mine øyne er en overgreps utsatt en som må leve i dårlige familieforhold, leve rundt rus, vold, seksualisert vold, incest og omsorgssvikt på generell basis.

Det er også missforstått at jeg som voldtektsutsatt mann ønsket å «kuppe» arrangementet Løvetannmarsjen 2013. Deltagelsen min i marsjen var av et genuint engasjement i sak. Sak som gjelder barn og unge som opplever overgrep, overgrep i betydningen, vold, rus, seksualisert vold, incest, omsorgsvikt, usynliggjøring og dårlig rettssikkerhet.

10398048_10152133746507117_6793179629249990586_n

Jeg ønsker at ingen barn skal oppleve det jeg har opplevd i møte med politi og andre instanser på veien. Jeg er for å få styrket rettsvesenet generelt, og rettsvernet for barn, spesielt. Jeg har stor respekt for Initativtaker Ninia og de andre bak Løvetannmarsjen, og selvsagt alle de som deler sine utrolig sterke historier, som enten pårørende eller som Løvetannbarn selv.

Jeg er ikke et Løvetannbarn, men har en historie med svikt i systemer på lik linje med hva mange barn opplever. Jeg kan relatere meg til problemstillingene. Jeg mener det er viktig med et økt fokus på rettsikkerheten til den oppvoksende generasjon, samt et fokus på å endre holdninger i samfunnet til alle overgrepsutsatte. Det er viktig at de blir sett og fanget opp av et system som tror på dem og respekterer dem på alle omeråder. Der de som utsatte blir tatt på alvor og overgriper straffes hardt. Jeg med mange andre, ønsker handlinger og ikke bare en masse ord og lovnader.

Jeg har også startet aksjonsgruppen «Ta overgrepsutsatte på alvor» på Facebook. Med den ønsker jeg økt fokus på ulike saker der mennesker har blitt utsatt og gjerningsperson blir bedre ivaretatt en den utsatte. Jeg ønsker også å få avklart en gang for alle at jeg ikke er noen kvinnehater. Jeg ønsker en kjønnsnøytral tilnærming. Det er ekstremt lavmål å komme med slike beskyldninger fordi jeg ønsker å sette fokus på at overgrep utføres av begge kjønn og utføres på begge kjønn. Jeg ønsker at fokuset skal være på sak og skal vi jobbe med sak, må alle respekteres og inkluderes i sak. Å jobbe med voldtekt og overgrepsproblematikken er ingen kvinnesak eller kvinneaktivisme, ene og alene.

Med fokuset «menn er svin, som ser porno og voldtar kvinnene», stigmatiseres og eksluderes mennene fra det viktige arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt som et samfunnsproblem. Det fremmedgjør også de gutter og menn som sitter på grufulle historier og gjør at de aldri vil fortelle de.

solNå tar jeg sommerferie i noen uker, etter at jeg har bestått 1. året på sykepleiestudiene. Ønsker alle mine lesere, nettrollene og andre troll en riktig god sommer.