#jegerher @ReddBarna

Jeg er her kampanjen til Redd barna har nå gått i et år. Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått skrvet mer om denne kampanjen i året som har gått. Jeg har skrevet litt om den her på bloggen og i sosialemedier. Jeg har også delt noen av de fantastiske kampanjefilmene tidligere.

Igår var det offisiell avsluttning av kampanjen på Doga i Oslo, med live stream (her er opptaket) for de av oss som ikke kunne være der. Jarle Holseter fra utsattmann og Annett B. Eck var blandt mange viktige personer som hadde innlegg. Disse to er også noen av de som har vært med på lanseringen av kampanjen. Annett er medt kjent for å ha jobbet for avskaffelse av foreldelsesfristen.

Kampanjen har bla. fokusert på hva barna ønsker seg fra oss voksne. Barn og unge har selv bidratt med kravene. I noen av byene ble disse hengt opp i et nett av barnehage og skole barn som var med. Kravene ble skrevet på hjerter og hengt opp sammen bamser og annen pynt. Et av kravene er dette;

12208275_10153205209321630_8208826665417172984_n
I kampanjebyene har det også blitt arrangert allmøter, konserter og seminarer med foredrag fra utsatte til fagpersonell som jobber med barn. Det er det som gjør denne kampanjen til den viktigste kampanjen noen sinne. Dette fokuset er selvsagt noe udanningsdepartementet og politikerene burde ha tatt tak i for lenge siden. Fagpersoner som politi, sykepleiere, lærere, barnhageansatte og idrettslagsledere må ha mer kunnskap om vold og overgrep mot barn. Ved å ha kunnskapen er man mer rustet for å ta praten og for å kunne oppdage de barna som lider.

Kampanjen er også viktig fordi det har fått voksne til å snakke. Voksne som vanligvis ikke snakker om temaet. Overgrep skal snakkes i hjel ikke ties i hjel, slik som i gamledager. Jo mer naturlig det er for voksne å snakke med barna om dette temaet jo lettere blir det for barn å utrykke seg om det.

På nettsiden har det blitt publisert en rekke sterke filmer, der kjente voksne og barn har hatt stemmen til overgrepsutsatte. Frank Tjosås, Nicolai Kleve Broch og Silyaer er blandt noen av de som bidrar i filmene. Her er et utvalg av filmene og resten av filmene kan du se nederst i innlegget.


Jeg vil gjerne takke dere i Redd Barna, Ane Aamodt og dere som har bidratt i kampanjen, for en fantastisk kampanje og vel gjennomført. Aamodt lovdte meg i en epost i Januar i fjor, før lanseringen, at fokuset skulle være på alle utsatte. Noe de har vist oss til gangs.

«Jeg er her» betyr at vi voksne er her for å beskytte barna for det mest grusomme et menneske kan oppleve, men det betyr også at når det grusomme ikke har blitt ungått er vi voksne her for de barna som vil åpne seg og snakke om det som skjedd dem. «Jeg er her» betyr for meg personlig, at vi må fortsette med det nå når kampanjen er over også. #jegerher og jeg ønsker at ingen opplever det #jegharopplevd og fremfor alt ingen barn. Ingen barn skal avvises av offentlige fagfolk og tjenestefolk. De skal aldri oppleve å ikke bli trodd. #Tenkom verden hadde sett alle.

“Skrekk kabinettet” – et liv i frykt…

I disse dager skjelver store deler av verden i frykt… I media meldes det nesten daglig om terroraksjoner, hevnaksjoner, krig, fattigdom og mye annet forferdelig. Det som før virket litt “fjernt” kommer stadig nærmere, noe som selvfølgelig gjør frykten enda mer reell. Det er ikke lenger bare et enkelt folkeslag eller gruppe som føler denne […]

http://livetspuslespill.com/2015/11/19/skrekk-kabinettet-et-liv-i-frykt/

Har du lyst til å høre noe forferdelig?

Photo 22.03.14 23 04 22

Ikke det nei? Jeg tenkte meg det. Det er mye lettere å leve sitt eget liv, uten å bry seg med hvordan andre har det. Mye lettere å sette på skylappene og la verden skure å gå utenfor din lille koselige boble. Det er påtide å bry seg!

Daglig hører vi nå om psykiske, fysiske og seksuelleovergrep mot barn i media, men hører vi virkelig etter? Hvorfor forekommer det når alle er enige om at overgrep er noe forferdelig og noe vi helst skulle vært foruten i samfunnet?

Denne uken ble det kjent at en barnehageansatt i Troms er siktet i en stor overgrepssak. Hvorfor er det ingen som har sett noe unormalt? Kollegaene har sett en person som er en meget godt likt barnehageansatt, og ikke en overgriper. Hvordan er det mulig? Jeg vil hevde at det er mangel på kunnskap. Kunnskap om hva man skal se etter. Og mangel på kunnskap om å oppdage de barna som utsettes.

19. Juni kl 17.00 går den årlige Løvetannmarsjen fra Oslo S til Løvebakken. Løvetannmarsjen og folkene bak er en gruppe mennesker som setter bla. fokus på at det må mer kunnskap inn i opplæring av yrkesgrupper der man jobber med barn, samt et videre fokus på rettsikkerheten til de utsatte. Et Løvetannbarn er et barn som på tross av en oppvekst preget av omsorgsvikt, vold og/eller seksuelleovergrep, vokser opp å blir et velfungerende menneske. Ikke alle under slike forhold greier seg. Har du feks tenkt på at han eller hun med koppen i handa på Karl Johan, sitter nettopp der på bakgrunn av sine oppvekstvilkår?

Her er et intervju med to som er meget engasjerte i saken. Ninia er også arrangjør og inniativtaker. Jeg oppfordrer alle som har muligheten og som bryr seg møter opp. Jeg som utsatt voksen ønsker ikke at barn skal oppleve de tingene jeg har opplevd, som feks bli misstrodd av politiet. Jeg oppfordrer også alle til å lese denne artikkelen. SE og SNAKK med barna om overgrep!

Foto med tilatelse av Johanna Engen