Den ensomme kvinnekampen – en voldtatt manns 8. Mars tale

Det nærmer seg nå kvinnedagen. 8. Mars skal kvinner ut i gatene å demonstrere. Det er viktig for meg å få frem en del synspunkter angående kvinnekampen. Til og med noen tips å ta med når dere sitter å skriver 8. Mars talene deres.

De jeg prøver å nå ut til, er de som er ekstreme. De som avfeier utsatte menns behov for å bli annerkjent. De som ikke ser sin kamp for rettigheter og lønn som et behov fremfor å fremme kvinnen som offer for mannens vold, voldtekt og drap. Til og med drap.

Selvsagt er ikke alle kvinneaktivister ekstremister. Men holdningene er gjennomgående. Mannen er ond, kvinnen er offer. I media står representanter for ulike organisasjoner frem å nevner bare kvinnen i statistikkene. Til og med vanlige feminister.

Jeg har fått klar beskjed fra en kvinneaktivist å ikke blande meg. Jeg skulle ikke bestemme hva feminister skal bry seg om. Men alikevel vil jeg gjøre det. Ikke fordi jeg synes dere gjør en dårlig jobb, men fordi alt kan forbedres. Til og med kvinnekamp.

Photo 03.03.15, 14.45.51

Samtidig som dere kjempet for deres rett til å bestemme over egen kropp, og mot reservasjonsretten. Ble barn, og til og med en baby voldtatt. En jente og en gutt. voldtatt av far. Filmet og dustribuert. Til og med av mor.

Samtidig som dere demonstrerte forann kinoen. Mot en fiktiv person. En som har et komplisert forhold til følelser. En som gjorde ting dere ikke liker. Oppfordret til sex lek. Gikk 20 000 menn, rundt med den samme bakgrunnhistorien. Fordi de er voldtatt. Til og med i Norge.

Photo 03.03.15, 14.42.54Samtidig som dere kjempet for at kvinnene ikke skal ha et fokus på overgrepssak, som går på bekostning av å kjempe kvinners saker. Sitter en mann. Ensom med sine tanker. Til og med en med familie.

Samtidig som dere roper høyt i media at kvinner ikke blir tatt på alvor av politi og rettsvesen. Ringer en gutt til politiet, forteller han er forsøkt voldtatt. Blir ikke trodd. Til og med av politiet.

Samtidig som dere lager planer, rapporter og kampanjer, om kvinner som opplever vold fra mannen. Opplever omlag 17% norske menn vold og trakasering. Til og med menn.

Samtidig som dere står der oppe. På talerstolen. Forteller alle om vold og voldtekt som er noe som kun rammer kvinner. Tenk på han. Han som fikk ødelagt livet. Han som ikke fikk en offentlig beklagelse. Han som lever med grufulle historier. Han som ikke tørr og snakke. Til og med han som opplevde det for 50-60 år siden.

Samtidig som jeg skriver dette. Tar en mann livet sitt. Fordi han tenkte ingen ville tro på han. Ingen kunne hjelpe. Bare fordi samfunnet fokuserte på kvinnenes sterke historier. Historiene som blir fortalt hver eneste dag. Til og med på 8. Mars.

Photo 03.03.15, 14.43.35

 

Hvorfor gidde å engasjere seg?

983973_10152916167730368_1103294495_n

Hvordan skal man engasjere seg? Hvordan blir man hørt? Hvorfor bry seg? Dette er det mange som tenker. Noen har en forestilling om at det betyr lite, og også ingenting om de gjør noe. «Det er sikkert andre som er flinkere, som gjør en større forskjell en hva jeg kan»

Jeg har en annen oppfatning. Vi har sett eksempler gang på gang dette året. Enkeltpersoners engasjement, har fått tusenvis ut i gatene. Som feks 14 år gamle Villemo, som skapte et opprør mot mobbing, og Faten Mahdi Al-Hussaini, som fikk norge til å demonstrere mot IS.

Det er disse personene, som gir meg et håp om at mitt engasjement kan bidra til noe. Bidra til at vi åpner øynene, får ting på dagsorden og skaper engasjement. Om så mange som 8000-16000 blir voldtatt hvert år, er det en viktig sak.Men om det er flere eller færre, er det fortsatt en viktig sak for meg. Klart de overnevnte sakene, er saker som folk har et nært forhold til og som gjør det lett å engasjere seg i. Men det burde voldtekt være også. Ingen burde oppleve å bli voldtatt. Ingen!

Om det er noen der ute du kjenner som er voldtatt eller kanskje er det selv også vil det være lettere å engasjere seg i den saken også. Det har jeg erfart selv.

Men vi greier ikke hviske overgripere og voldtektsforbrytere i øret, at det de gjør er galt. Vi klarer ikke fysisk å stoppe moren eller faren fra å gjøre et overgrep. Vi klarer ikke stoppe gutten eller jenta fra å bryte noens grenser, ihvertfall ikke i det øyeblikket det skjer. Det må gjøres lenge før.En holdningsendring må til.

Det å endre holdninger til folk er vanskelig. Om ikke helt umulig. Men alikevel må vi gjøre et forsøk. Vi må fortelle barn og unge at å trå over noens grenser, ta for seg eller utføre seksuelle handlinger ved tvang, ikke er noe annet enn voldtekt. Det er ikke bare ulovlig, men det ødelegger også liv. Voldtekt er smertefult for de berørte, men også et samfunnsproblem.

944719_10152916121990368_855420622_n

Et engasjement trenger ikke komme av selvopplevde hendelser, men ofte kan nettopp du som utsatt bidra mer, fordi du har med deg en erfaring mer, enn den som ikke er utsatt.

Jeg synes et engasjement skal komme fra hjertet. Det behøver ikke å være slik at en person skal gjøre alt. Samler man seg for å bekjempe voldtekt, kan hver enkelt person gjøre litt. Litt som betyr mye. Noe som betyr mye for mange.

Det finnes mange som engasjere seg der ute. Jeg har bla. en aksjonsgruppe på facebook der du som ønsker at alle utsatte skal tas på alvor, kan melde deg inn. Der er det åpent for at alle som ønsker kan bidra. Være seg å arrangere fakkeltog, opplysningsarbeid, plakataksjoner, debatter med politikere, bidra til lovendringer, påvirke systemer osv.

Engasjer deg!

 

Det er missforstått

Photo 27.06.13 06 15 43

At jeg mener noen har det værre enn andre når det kommer til å oppleve overgrep. Selvsagt er det individuelt hvilken senvirkninger og plager man får i etterkant. Noen mennesker har mindre utfordringer i etterkant, mens andre må leve med gjennopplevelse av hendelsen, mareritt, traumer, flashbacks, angst, depresjon, skyldfølelelse, selvmordstanker og andre lidelser som gjør hverdagen vanskelig.

Det jeg derimot har påpekt er tilleggsbelastningene menn ofte har. Belastninger knyttet til latteligjøring og kommentarer som «mann deg opp» og «du likte det sikkert», samt samfunnets oppfattning at det kun er kvinner som opplever overgrep og voldtekt. En slags unsynliggjøring av gutter og menn som utsatte for overgrep, som svekker deres troverdighet.

Det er missforstått at jeg kun tenker på voldtekt som overgrep. I mine øyne er en overgreps utsatt en som må leve i dårlige familieforhold, leve rundt rus, vold, seksualisert vold, incest og omsorgssvikt på generell basis.

Det er også missforstått at jeg som voldtektsutsatt mann ønsket å «kuppe» arrangementet Løvetannmarsjen 2013. Deltagelsen min i marsjen var av et genuint engasjement i sak. Sak som gjelder barn og unge som opplever overgrep, overgrep i betydningen, vold, rus, seksualisert vold, incest, omsorgsvikt, usynliggjøring og dårlig rettssikkerhet.

10398048_10152133746507117_6793179629249990586_n

Jeg ønsker at ingen barn skal oppleve det jeg har opplevd i møte med politi og andre instanser på veien. Jeg er for å få styrket rettsvesenet generelt, og rettsvernet for barn, spesielt. Jeg har stor respekt for Initativtaker Ninia og de andre bak Løvetannmarsjen, og selvsagt alle de som deler sine utrolig sterke historier, som enten pårørende eller som Løvetannbarn selv.

Jeg er ikke et Løvetannbarn, men har en historie med svikt i systemer på lik linje med hva mange barn opplever. Jeg kan relatere meg til problemstillingene. Jeg mener det er viktig med et økt fokus på rettsikkerheten til den oppvoksende generasjon, samt et fokus på å endre holdninger i samfunnet til alle overgrepsutsatte. Det er viktig at de blir sett og fanget opp av et system som tror på dem og respekterer dem på alle omeråder. Der de som utsatte blir tatt på alvor og overgriper straffes hardt. Jeg med mange andre, ønsker handlinger og ikke bare en masse ord og lovnader.

Jeg har også startet aksjonsgruppen «Ta overgrepsutsatte på alvor» på Facebook. Med den ønsker jeg økt fokus på ulike saker der mennesker har blitt utsatt og gjerningsperson blir bedre ivaretatt en den utsatte. Jeg ønsker også å få avklart en gang for alle at jeg ikke er noen kvinnehater. Jeg ønsker en kjønnsnøytral tilnærming. Det er ekstremt lavmål å komme med slike beskyldninger fordi jeg ønsker å sette fokus på at overgrep utføres av begge kjønn og utføres på begge kjønn. Jeg ønsker at fokuset skal være på sak og skal vi jobbe med sak, må alle respekteres og inkluderes i sak. Å jobbe med voldtekt og overgrepsproblematikken er ingen kvinnesak eller kvinneaktivisme, ene og alene.

Med fokuset «menn er svin, som ser porno og voldtar kvinnene», stigmatiseres og eksluderes mennene fra det viktige arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt som et samfunnsproblem. Det fremmedgjør også de gutter og menn som sitter på grufulle historier og gjør at de aldri vil fortelle de.

solNå tar jeg sommerferie i noen uker, etter at jeg har bestått 1. året på sykepleiestudiene. Ønsker alle mine lesere, nettrollene og andre troll en riktig god sommer.