Har du lyst til å høre noe forferdelig?

Photo 22.03.14 23 04 22

Ikke det nei? Jeg tenkte meg det. Det er mye lettere å leve sitt eget liv, uten å bry seg med hvordan andre har det. Mye lettere å sette på skylappene og la verden skure å gå utenfor din lille koselige boble. Det er påtide å bry seg!

Daglig hører vi nå om psykiske, fysiske og seksuelleovergrep mot barn i media, men hører vi virkelig etter? Hvorfor forekommer det når alle er enige om at overgrep er noe forferdelig og noe vi helst skulle vært foruten i samfunnet?

Denne uken ble det kjent at en barnehageansatt i Troms er siktet i en stor overgrepssak. Hvorfor er det ingen som har sett noe unormalt? Kollegaene har sett en person som er en meget godt likt barnehageansatt, og ikke en overgriper. Hvordan er det mulig? Jeg vil hevde at det er mangel på kunnskap. Kunnskap om hva man skal se etter. Og mangel på kunnskap om å oppdage de barna som utsettes.

19. Juni kl 17.00 går den årlige Løvetannmarsjen fra Oslo S til Løvebakken. Løvetannmarsjen og folkene bak er en gruppe mennesker som setter bla. fokus på at det må mer kunnskap inn i opplæring av yrkesgrupper der man jobber med barn, samt et videre fokus på rettsikkerheten til de utsatte. Et Løvetannbarn er et barn som på tross av en oppvekst preget av omsorgsvikt, vold og/eller seksuelleovergrep, vokser opp å blir et velfungerende menneske. Ikke alle under slike forhold greier seg. Har du feks tenkt på at han eller hun med koppen i handa på Karl Johan, sitter nettopp der på bakgrunn av sine oppvekstvilkår?

Her er et intervju med to som er meget engasjerte i saken. Ninia er også arrangjør og inniativtaker. Jeg oppfordrer alle som har muligheten og som bryr seg møter opp. Jeg som utsatt voksen ønsker ikke at barn skal oppleve de tingene jeg har opplevd, som feks bli misstrodd av politiet. Jeg oppfordrer også alle til å lese denne artikkelen. SE og SNAKK med barna om overgrep!

Foto med tilatelse av Johanna Engen

Det er missforstått

Photo 27.06.13 06 15 43

At jeg mener noen har det værre enn andre når det kommer til å oppleve overgrep. Selvsagt er det individuelt hvilken senvirkninger og plager man får i etterkant. Noen mennesker har mindre utfordringer i etterkant, mens andre må leve med gjennopplevelse av hendelsen, mareritt, traumer, flashbacks, angst, depresjon, skyldfølelelse, selvmordstanker og andre lidelser som gjør hverdagen vanskelig.

Det jeg derimot har påpekt er tilleggsbelastningene menn ofte har. Belastninger knyttet til latteligjøring og kommentarer som «mann deg opp» og «du likte det sikkert», samt samfunnets oppfattning at det kun er kvinner som opplever overgrep og voldtekt. En slags unsynliggjøring av gutter og menn som utsatte for overgrep, som svekker deres troverdighet.

Det er missforstått at jeg kun tenker på voldtekt som overgrep. I mine øyne er en overgreps utsatt en som må leve i dårlige familieforhold, leve rundt rus, vold, seksualisert vold, incest og omsorgssvikt på generell basis.

Det er også missforstått at jeg som voldtektsutsatt mann ønsket å «kuppe» arrangementet Løvetannmarsjen 2013. Deltagelsen min i marsjen var av et genuint engasjement i sak. Sak som gjelder barn og unge som opplever overgrep, overgrep i betydningen, vold, rus, seksualisert vold, incest, omsorgsvikt, usynliggjøring og dårlig rettssikkerhet.

10398048_10152133746507117_6793179629249990586_n

Jeg ønsker at ingen barn skal oppleve det jeg har opplevd i møte med politi og andre instanser på veien. Jeg er for å få styrket rettsvesenet generelt, og rettsvernet for barn, spesielt. Jeg har stor respekt for Initativtaker Ninia og de andre bak Løvetannmarsjen, og selvsagt alle de som deler sine utrolig sterke historier, som enten pårørende eller som Løvetannbarn selv.

Jeg er ikke et Løvetannbarn, men har en historie med svikt i systemer på lik linje med hva mange barn opplever. Jeg kan relatere meg til problemstillingene. Jeg mener det er viktig med et økt fokus på rettsikkerheten til den oppvoksende generasjon, samt et fokus på å endre holdninger i samfunnet til alle overgrepsutsatte. Det er viktig at de blir sett og fanget opp av et system som tror på dem og respekterer dem på alle omeråder. Der de som utsatte blir tatt på alvor og overgriper straffes hardt. Jeg med mange andre, ønsker handlinger og ikke bare en masse ord og lovnader.

Jeg har også startet aksjonsgruppen «Ta overgrepsutsatte på alvor» på Facebook. Med den ønsker jeg økt fokus på ulike saker der mennesker har blitt utsatt og gjerningsperson blir bedre ivaretatt en den utsatte. Jeg ønsker også å få avklart en gang for alle at jeg ikke er noen kvinnehater. Jeg ønsker en kjønnsnøytral tilnærming. Det er ekstremt lavmål å komme med slike beskyldninger fordi jeg ønsker å sette fokus på at overgrep utføres av begge kjønn og utføres på begge kjønn. Jeg ønsker at fokuset skal være på sak og skal vi jobbe med sak, må alle respekteres og inkluderes i sak. Å jobbe med voldtekt og overgrepsproblematikken er ingen kvinnesak eller kvinneaktivisme, ene og alene.

Med fokuset «menn er svin, som ser porno og voldtar kvinnene», stigmatiseres og eksluderes mennene fra det viktige arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt som et samfunnsproblem. Det fremmedgjør også de gutter og menn som sitter på grufulle historier og gjør at de aldri vil fortelle de.

solNå tar jeg sommerferie i noen uker, etter at jeg har bestått 1. året på sykepleiestudiene. Ønsker alle mine lesere, nettrollene og andre troll en riktig god sommer.

Løvetannmarsjen

Idag vil jeg fortelle dere om Løvetannmarsjen og betydningen av den. Navnet Løvetannbarn er et sosialfaglig begrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Slik som Løvetannen har evnen til å bryte seg opp gjennom asfalt og overleve.

Photo 03.06.14 08 53 30

 

Marsjen eller demostrasjonstoget over hele norge baserer seg på et ønske om å styrke disse barnas rettssikkerhet. 19. Juni avholdes arrangementet i alle de største byene. I Oslo går det marsj fra Tigeren på Jernbanetorget kl 11.00 og går opp til Stortinget. På Stortinget avholdes det apeller. Dette er en demonstrasjon for å sette generelle krav til sikkerheten til Barn generelt. Bla. Slik at straffene kan bli mer normalisert i overgrepssaker, vold mot og drap av barn. Men også et fokus på at man må tørre å ta tak i saker som pårørende, fagpersonell, politi og medmenneske. Slik at vi i fremtiden kan ungå saker som ligner Vågåsaken, Christoffersaken, Baneheiasaken og mange andre.

For ca et år siden slet jeg med de vanlige plagene, etter det traume det er å oppleve voldtekt. Angsten for å gå ut, sitte på T-banen eller bare det å møte mennesker. Men kanskje spesielt, angsten for å kanskje møte han som gjorde dette mot meg. Depresjonen, motløsheten og tanken om å henge meg i belte mitt tynget fælt. Det begynte riktignok å gå bedre på den tiden og depresjonen begynte å slippe taket. Angsten er der selvfølgelig til tider ennå, men jeg trener hver dag. I fjor gjorde jeg et stort grep for å utfordre angsten min.

Etter å ha blogget en stund hadde jeg kommet i kontakt med Elin (en av arrangørene i Trondheim), som jobber mye med problematikken. Hun fortalte meg om Løvetannmarsjen og hva det gikk ut på. Det var da jeg bestemte meg for at dette ville jeg være med på. Jeg unner ingen barn å gå gjennom ikke bare overgrepet voksne mennesker påfører dem, men heller ikke det overgrepet man kan oppleve av å ikke bli trodd av politi og rettsvesen eller andre offentlige instanser.

983973_10152916167730368_1103294495_n

Jeg troppet opp med plakaten min «min overgriper blir aldri dømt» og det angrer jeg ikke et sekund på. Har møtt utrolig mange støttende og gode mennesker. Det snudde det meste og engasjementet er større enn noen gang. Møt opp på Løvetannmasjen i din by! Sjekk ut facebook gruppen Løvetannmasjen for oppdatert informasjon.

Og en ting til…. Jeg har kalt bloggen min voldtattmann, men om noen ønsker å fortelle historien sin på bloggen, uansett kjønn eller type overgrep. ta gjerne kontakt.

Bilde med tillatelse fra Marie Lee