8. Mars talen til døve ører

Photo 09.03.15, 08.22.50

Photo 09.03.15, 08.22.19

Bildene over viser utdarag fra en kommentar Inga Marte Thorkilsen skrev i Tønsberg blad 8. Mars 2015. ”Hei, Inga Marte! Utsatte gutter som blir misstrodd av voksne,for eksempel fordi godt voksne kvinnelige politikere ikke inkluderer de, blir ofte tause. Selv når det foreligger bevis”. Svarte jeg. Inga Marte svarte meg via twitter at hun ikke vil usynliggjøre og at det er viktig å ta opp tabuene. Noe hun har gjort med boken sin ” Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter”. Som ble lansert i April samme år. Riktig nok handler denne boken mye om voksne og deres grusomme historier fra barndommen og ikke voksne som opplever voldtekt, men likevel like viktig. Jeg mener det også er viktig å få frem at voldtekt rammer menn. Den kampen er det ingen kvinner som orker å ta i.
I morgen er det kvinnedagen 8. Mars og vi kommer nok en gang til å se kvinner gå i tog i de største byene med paroler som ”lik lønn for likt arbeid”, ”Nei til salg av kvinnekroppen” og paroler som forkynner at man ikke skal gjøre overgrep mot kvinnen. Jeg vet det er deres dag og selvsagt skal kvinner respekteres. Vold, voldtekt og partnerdrap av kvinner skal ikke forekomme. Men det skal heller ikke vold, voldtekt og drap av mannen heller.
Jeg vil påstå at grunnen til at vi har et godt vern for barn, gode hjelpetilbud for kvinner og menn i krise og et nogenlunde velfungerende system for de som blir utsatt for overgrep er nettopp de kvinnene som har kjempet. Jeg er takknemlig.
Problemet oppstår derimot når man legger ansvaret for overgrep over på en av kjønnene. Mange av de mest ekstreme kvinneaktivistene kommer med et budskap om at kvinnen alltid er offer og mannen er monsteret som voldtar. Det finnes ingen nyansering i deres syn og utalelelser. Vold, og voltekt er ikke en kjønnskap, det er et samfunnsproblem, la oss nå endelig bli enig om det. Ekstremisme er ikke godt for noe uansett.
De siste årene har det kommet en rekke undersøkelser som forteller oss at gutter og menn opplever overgrep og voldtekt. Men bare i mindre grad enn jenter og kvinner. Men er de gutter og menn mindre verdt i deres øyne?
Seksuell trakasering i skolen er like mye utbredt blant gutter som blant jenter kom det frem i en undersøkelse gjort av NTNU I 2014. Hvorfor er det da ikke viktig å fokusere på seksuell trakasering som et problem, fremfor å fremme at guttene skal skjerpe seg?
At menn opplever voldtekt i mindre grad enn kvinnene vil ikke si at det er mindre problemer knyttet til dette. Mannen har de samme senvirkningene, Ptsd, depresjon, angst og selvmordstanker. Noe av det som gjør det vanskelig for gutter og menn å komme ut med historiene sine og til og med tier for alltid, er nettop det at man aldri hører om utsatte gutter i media, eller i resten av samfunnet. Kvinneaktivistene har dessverre bidratt til denne usynliggjøringen. Jeg har fått høre fra en  kvinneaktivist, at man er redd for at det skal gå ut over arbeidet med kvinnekamp, om man må inkludere gutter og menn i denne kampen mot overgrep. Heldigvis er ikke alle slik. Hun var nok en ekstremist.
Det er på tide å ta en alvorsprat, ikke med gutta men med voksne kvinner som får gutter og menn til å føle seg som betyningsløse og merkelige, fordi de har opplevd å bli utsatt. Det er på tide å steppe opp kampen mot trakasering, vold, voldtekt av voksne og overgrep mot barn. Alså alle, ikke bare dere kvinner. Og det burde gjøres på deres hjemmebane og på deres dag. Dere har muligheten til å fremme dette som en kamp som gjelder alle. Hvorfor gjør dere det ikke? En liten parole der det sto noe slik som ”Nei til overgrep”, kanskje?
Jeg oppfordrer dere. Gratulerer med dagen.

Hei, Inga Marte!

Photo 09.03.15, 08.22.50”Hei, Inga Marte! Utsatte gutter som blir misstrodd av voksne,for eksempel fordi godt voksne kvinnelige politikere ikke inkluderer de, blir ofte tause. Selv når det foreligger bevis.”

I Tønsberg Blad 8. Mars, hadde Inga Marte Thorkilsen skrevet en kommentar, selvsagt er temaet kvinnedagen, men på en eller snodig måte ramler hun uti de mest uverdige og bissare fremstillingene av en kamp som bør behandles med en større respekt enn dette. Først og fremst. Overgrep er så mangt. Det kan bety Krigshandlinger, omsorgssvikt, missbruk, voldtekt og vold. Noe som rammer begge kjønn og utføres av begge kjønn.

Jeg mener kvinnedagen bør om ikke de andre dagene i året er det, være dagen hvor feministen tar til ordet for likestilling og likt fokus for alle utsatte for vold og overgrep.Først vil jeg si gratulerer med vel utført arrangement i går på kvinnedagen. Det rapporteres om rundt 6000 oppmøtte kvinner og menn på arrangementet i Oslo. Mange viktige saker på parolene. Kvinnekampen er viktig, spesielt det som omhandler likestillig i arbeidslivet. Men jeg vil alikevel si noen ting om kvinnedagen og fokuset når det kommer til vold og overgrep. Dette er INGEN kvinnekamp alene, men et samfunnsproblem som må bekjempes uten å gjøre det til en kjønnskamp. Kvinner voldtar, slår og dreper på lik linje som menn, men i mindre grad(Så vidt vi vet). Gutter blir voldtatt, slått og drept på lik linje med jenter, bare i mindre grad (så vidt vi vet). Har du foresten lest denne rapporten Inga Marte? Den handler om forekomsten av seksuelltrakasering. Her er «Høydepunkene» fra innlegget hennes.

Photo 09.03.15, 08.21.49Photo 09.03.15, 08.21.54  Photo 09.03.15, 08.22.19

Inga Marte Thorkilsen har i mine øyne alltid vært en politiker det står respekt av, men med et slikt innlegg mistet jeg all min tiltro til henne. Når hun først sier at Jenter er alltid offrene og så at vi må ta en alvorsprat med guttene(fordi de alltid er overgriper?) Kan man skjeldent regne med at gutter og menn ønsker å kjempe kampen mot overgrep sammen med deg. Det er slike holdninger skaper det store gapet mellom de som ønsker å jobbe med denne saken. Norge bør ta debatten om hva som skal gjøres for at unge skal vokse opp med respekt for hverandre(hverandres grenser) Og ansvaret må selvsagt tas av de voksne (politkere som fastlegger undervisnigen i skolen og bevilger penger til skolen).

Mennesker bør ikke og skal ikke rangeres etter kjønn. Ved at man kjønnsnøytraliserer hvordan man snakker om voldtekt og overgrep, og de som idag glemmes blir synlige, blir det kanskje lettere for de å sammen med kvinnene bekjempe vold og overgrep. Vi ser allerede idag at gutter og menn ikke blir tatt på alvor av feks politiet. Jeg er et levende bevis. Menn og kvinner med kvinnelig overgriper, får fortsatt marginalt med oppmerksomhet og hjelpetilbudene til menn som er utsatt som både barn og voksen er minnimale. Er det ikke idag allerede er nok skam forbundet med å komme ut med historien og å søke hjelp, og det man kaller et dobbelt tabu for de utsatte menn med kvinnelig overgriper? Det er derfor svært viktig at fremtredene personer som Inga Marte Thorkilsen, å snakke om dem også (Taushet tar liv). Fortell at de finnes, for å bryte ned problemet med at samfunnet glemmer dem. De må ikke bli glemt. Slik de blir glemt av store organsisajoner som Care (Ikke alle menn er menn) og i kampanjene Kjernekar, stopp vold mot kvinner, Tauset tar liv og i historiene som blir fortalt (I videoen) i den nye Redd Barna Kampanjen.

Vold, voldtekt og overgrep mot barn er samfunnsproblemer, og for å få en fellesskap i kampen må man kjønnsnøytralisere overgrep. Ved å la utsatte være like viktige uavhengig av kjønn skaper mann en felles plattform å unngår å glemme noen, og diskriminere noen utsatte for å fremme andre. Inga Marte, har vi ikke allerede opplevd nok kanskje?

8. Mars fant jeg også talen til en annen fremtredende feminist i Norge. Jeg velger å ikke nevne navn, da denne personen ikke klarer å skille mellom det hun kaller personangrep, og det jeg ønsker å sette lys på i vranglæren hun kommer med i forhold til sak. Jeg forholder meg til denne personen som politiker og feminist. Når talen inneholder så mange løgner, må man gå etter litt i sømmene.

Når arbeid mot vold, voldtekt og drap blir kvinnekamp undergraver man utsatte gutter og menn og deres vilje til å jobbe med sak. Kjønnsnøytraliser kampen og begynn å tenk over hvordan dere legger frem problemstillingen om det største samfunnsproblemet vi har. Deres inkonsekvente kamp, får gutter og menn til å tie.

Photo 08.03.15, 21.09.13”Hvis man regner at de voldsutsatte i gjennomsnitt har 1,8 barn, er det mellom 135 000 til 270 000 mennesker som hvert år blir direkte berørt” Dette er et utsagn som alene står uten noen form for forklaring på hvilken disse er, eller hva konsekvensene er for disse barna. Så vidt jeg vet, kommer barn i begge kjønn.
I Norge fødes det 108 gutter pr 100 jente som blir født(SSB). Det forteller oss at blandt de barna hun nevner, er det oftest flere gutter. Man vet at de psykososiale problemene under en slik oppvekst vil kunne få fatale konsekvenser senere i livet. At barn fortrenger traumatiske hendelser som overgrep er bevist, og forskere mener at tiden fra hendelsen, til man snakker om det, tar i gjennomsnitt 17 år. Vi vet lite, men vi kan tenke oss at å vokse opp i et hjem der mor slår far, kan være traumatisk. Ikke nødvendigvis det samme som ved dirkekte overgrep, men vi kan likevel regne med at mange av disse barna får senvirkninger som innebærer psykiske lidelser i fremtiden. Finnes det nok hjelpe tilbud til disse guttene?

Jeg ønsker ikke undergrave livstruende vold og drap av kvinner. Men det er rart at det ikke fokuseres et sekund på generell vold i samfunnet. Er det fordi det ikke står til den agendaen feministene har? Vold mot kvinner er en fæl sak og trenger et stort fokus. Men det er faen døtte meg vold mot menn også.

Photo 08.03.15, 20.53.04(I år har det ikke kommet noe ny undersøkelse, men NKVTS undersøkelsen kom tidlig 2014.)

Nok en gang forsvarer feministen sitt fokus på kvinnen som utsatt for mannens vold voldtekt og drap, med at det ikke er like mange menn som utsettes. Å kommunisere at 25 liv ikke er like mye verdt, men heller blir brukt som et tall for å forsvare forekomsten av kvinner som blir drept, er helt hårreisende. Dessuten viser tall fra statistisk sentralbyrå i 2012 at kjønnsbalansen egentlig vipper den andre veien, når det kommer til utsatte for vold (generelt).

Photo 08.03.15, 21.32.52

Altså på et generelt basis utsettes kvinner halvparten så ofte for vold enn menn.

Photo 08.03.15, 21.09.11

 

Skal man altså gå utfra de som er sykemeldt, når man fastsetter antall menn som er utsatt for vold fra kvinner eller andre menn i parforhold? Det viser seg at i 2013 var antalle menn som turde ta skrittet å gjøre noe med livet som voldsutsatt av en partner økte. Her står det litt om hva Bufdir skrev om situasjonen i 2011, året etter at det ble lovpålagt å hjelpe menn.

Photo 08.03.15, 22.27.38 (1)

 

Voldtektsverden idag

dalevVi har nylig fått vite Marte Deborah Dalelv (24),  som ble dømt til 16 måneders fengsel i Dubai i juli, for sex utenfor ekteskapet, bruk av alkohol og for å ha avgitt falsk forklaring etter at hun anmeldte en kollega for å ha voldtatt henne. Den 22. juli ble hun benådet. Hun ble altså benådet for noe hun i mine øyne, i utgangspunktet ikke skulle vært arrestert for. Men siden hun bare gjorde det som ville være normalt å gjøre i Norge, det å anmelde forholdet, ble hun altså arrestert for disse punktene. Emiren i Dubai grep til slutt inn og sørget for Martes benådning, mens her hjemme var det lite hjelp å få. Folk engasjerte seg med å dele facebookstatuser om boikot av Dubai og hvor fæle muslimer er. Statsråd Bart Eide trodde han ville nå frem via Twitter. UD satt på gjerdet og gjorde ingenting.

Jeg mener det er rettmessig å kritisere Dubai og deres Sharialovgivning, der hovedregelen er å straffe kvinnen, fordi det er hennes skyld om mannen blir fristet til å ta for seg. Men er vårt eget land så mye bedre til å ta vare på de som opplever voldtekt? Er Norge det nye home of the free? Skal vi se kommentarfelt, facebookstatuser osv. hever vi jo oss selv over alle disse ande ”barbarene”, men hva med å feie for egen dør?

president i afganistan

En kvinne i Afganistan fikk for noen år siden tilbud om benådning, å ville slippe straff dersom hun giftet seg med gjerningspersonen. Dette sto å lese i Aftenposten 1. Desember 2011 – ” Afghanistans president har benådet en kvinne som ble dømt til 12 års fengsel for utroskap etter å ha blitt voldtatt. Men bare fordi hun har gått med på å gifte seg med voldtektsmannen.”I Afganistan har de og sharialovgivning. Denne historien og denne formen for benådning, er til forveksling lik hvordan vi i Norge tidligere har behandlet utsatte kvinner. Artikkelen om løsaktighet i Kong Christian Vs Norske Lov, av 1687 beskriver hvordan de fattigste måtte gifte seg med den hun anklaget. Om man ikke hørte kvinnens skrik, antok man at kvinnen løy om hendelsen og hun måtte betale den hun anklaget, hadde hun ikke penger måtte hun gifte seg med han.

Dette står i vår gamle lov:

–  ”3 Cap. Om Løsagtighed 1 Art. Hvo nogen Qvindis-Person beligger, bøde til sit Herskab fire og tyve Lod Sølv, og Qvindfolket tolv Lod Sølv, og stande begge aabenbare Skrifte. Have de ikke Middel til Bøderne, da straffis de efter deris Formue og med Fængsel paa Kroppene; Men dersom de egte hver andre, da betale hand til Bøder halv femte Lod Sølv og hun halv saa meget, og være frj for Skriftemaal (….)

18.Hvo som noget Qvindfolk vil med Vold tage, og hendis Raab og Skrig om Hielp høris, og synis blaat Kiød, eller revne Klæder, hand miste sit Liv, enddog hand sin Villie ikke fuldkom.

19.Hvilken Kone, der siger sig at være voldtagen, hun skal, saa snart hun kommer i sin egen Frelse, klage over den Vold, som hende er giort, for Naboer og Naboersker, og paa Kirkestævne, og siden paa Tinge, og da er det vel troligt, at hende er Vold giort; Men tier Konen, efter at det er blevet aabenbaret, og Folk veed deraf, baade Naboer og Naboersker, at den Mand haver haft med den Kone at bestille, eller at hun vorder med Barn, og klager ej før derover, da er det troeligt, at hun ej var voldtagen.

20.Sigter Qvindfolk Mands-Person for Voldtægt, og hand ved Dom bliver frikient for Voldtægt, da er hun, som sigter, skilt ved al sin Ret for Lejermaal.”

Norge er et annerledes land i den store sammenhengen. Både i forhold til andre kristne land og muslimske land, når det kommer til menneskerettigheter. Vi er forholdsvis liberale i politikk som omhandler homofiles rettigheter og har vært et foregangsland på kjønnsnøytralitet. Når det kommer til voldtekt derimot. Et tema politikere knappt nok orker å «ta tak i». Når det kommer til de 8000 til 16000 som blir rammet hvert år, er vi nærmere 1687. Vi har strafferammer som ikke følges. Når en gjerningsperson først blir stilt for retten. Har vi et rettsvesen som skiller klart mellom verdige og uverdige offer (Beskrevet i boken ”Bak lukkede dører – en bok om voldtekt, der Kruse og Bitsch opererer med begrepene «verdige» og «uverdige» voldtektsofre i rettsalen – der bla. ofrene for overfallsvoldtekter blir behandlet mer «verdige» enn ofrene for relasjonsvoldtekter. Det vil også si at om man er velutdannet, pen og fin i tøyet er sjansen for å bli behandlet med verdighet i rettsystemet, større enn hvis man er feks en prostituert og opplever voldtekt.) Vi har et politivesen som misstror og nedprioriterer voldtektsaker. Etterforskning er mangelfull pga ”ressurser” og  man «uverdig offet»,blir man gjerne underprioritert. Hennleggelse på ”bevisetstilstand” og ”Det finnes for lite informasjon om gjerningsmannen” er vanligere enn at saken vil gå til videre etterforskning.

SiDlogo

Og sist men ikke minst er den generelle holdningen til at gutter og menn opplever overgrep, at de liker jo sex med alt og alle. Ikke bare står man ifare for å bli latteliggjort i Guttegjengen som sier du var heldig og vennindene fnyser av deg fordi de mener du la opp til det selv. «slutt å syt, du var jo heldig som fikk deg noe» men også i kommentarfeltene på nettet i de saker som omhandler voltekt av gutter og menn blir man avdramatisert og latteliggjort. 22.07.2013 sto det å lese i aftenpostens Si D om en 19 år gammel gutt som opplever nettopp denne avdramatiseringen og latteliggjøringen av hans opplevelser av et overgrep. Han sier voldtekten av han er humor i andres øyne. Et velskrevet innlegg som blir nettopp møtt med avdramatasering og lattliggjøring i kommentarfeltet. Jeg har tidligere også skrevet et innlegg om en gutt som ble voldtatt av flere kvinner. Der florerte også kommentar feltet med kommentarer som: -«usannsynlig at dette er voldtekt» og «Han burde bare være glad». Man kan gjerne si dette er umodne gutter som skriver slikt i kommentarfeltet. Om det er det er det desto viktigerer å få undervisning om voldtekt, overgrep og grenser inn i skolen. En undervisning som tar for seg temaet på en kjønnsnøytral måte.

Forskning står nærmest på stedet hvil når det kommer til gutter og menn som har opplevd overgrep og voldtekt, og mørketallene om gutter og menn er meget store. Dette mener jeg bla.er en konsekvens av at politikere og kvinnegruppemedlemmer mener det ikke er viktig å kjønnsnøytralisere kampen mot voldtekt. Siden det bare er rundt 5% som anmelder voldtekt av mennene, er det et ”ikke tema” i deres øyne. Det er lett å glemme guttebarna som opplevde overgrep, de blir borte i tallstatistikken når de blir voksne. I ”kvinnesakskvinnen” sine øyne, er det kvinner og barn(uvisst om dette bare er jenter de da mener) som opplever overgrep som vold og voldtekt.Barn som har opplevd overgrep og vokser opp til Menn, finnes altså ikke? I kampen mot voldtekt er det utsagn som ”Jeg vil bare ikke at det skal gå på bekostning av at kvinner ikke får lov til å kjempe mot voldtekt som de vil lenger.” som regjerer. Det er helt klart at det ikke er alle feminister som har disse holdningene. Det er gjort masse for å få fremmet lover, behandlingstilbud og strafferammer innenfor kvinnesak. Det er gjort en formidabel jobb. Disse utsagnene har jeg personlig fått fra mere ekstreme hold. Men disse holdningene kan også selvsagt påvirke politikken som føres innenfor voldtektsproblematikken. Det bør man passe seg for. Det sies at man kan ha to tanker i hodet samtidig, da mener jeg det er på tide å bevise dette. Kjønnsnøytraliser overgrepsproblematikk og –begrep, vi lever nå i 2013 ikke 1687.

sol