Følelser

gråt

Jeg skjønner ikke hva som har skjedd med meg. Da jeg var liten ble jeg mobbet fordi jeg var tjukk og ble både innadvent, lei meg og utviklet angst. Jeg holdt ofte gråten inne, men utagerte med agresjon i perioder. I voksen alder har jeg alltid vært opptatt av rettferdighet, og at svake i samfunnet skal ha det bra. Jeg har alltid reagert om jeg finner ting urettferdig. Men jeg har fortsatt holdt gråten inne.

De siste årene har jeg endra meg følelsesmessig, gråten sitter løst. Blir utrolig rørt av tv programmer om urettferdighet, historier om mobbing, rus, omsorgssvikt og overgrep. Jeg klarer ikke lenger å holde igjen, jeg gråter i strie strømmer. Er det en god eller dårlig ting?

Skal man være profesjonell, gjelder det å ikke vise for mye følelser.  Men en sykepleier som ikke viser noe, må jo anses som kald og lite opptatt av sine pasienter. Det finnes jo forskjellige måter å gjøre det på også. Man kan gå ut av rommet til pasienten om man feks. «stygg» griner så snørr og tårer renner. Det gjør jo ingenting om pasienten ser om man er rørt til noen tårer. Det er vel ikke galt å vise? Eller anses det som uprofft?

Sinne får meg nå til å gråte. Før når jeg var sint, utagerte jeg med stygge ord og en hissig tone.

Jeg har jo kjent på håpleøsheten mange ganger. Som når politiet ikke ville tro meg og når kontoret for voldsoffererstatning ikke trodde på meg. Jeg ble sint, men jeg utagerte ikke. Jeg gråt.

Jeg gråter når jeg ser slike illustrasjoner som under. Det er fordi jeg blir så sint! Illustrasjonen er hentet fra Nrk denne helgen. Her er det en del mennesker som mangler. Mennene som blir voldtatt. Hvorfor? Jeg har vurdert ofte om jeg skal gi opp, når man sitter der og tårer og snørr renner. Skal man gi opp å kjempe for en alminneligjøring av at overgrep også rammer gutter og menn? Er det noe vits å fortsette? Media og andre viktige formidlerer gjør jo ikke noe med det uansett. Jeg gråter når jeg tenker på alle de som lurer på om de er alene om å oppleve voldtekt. Mennene og guttene.

NEI! Jeg skal aldri gi opp

IMG_2101

Holdningskampanjer

I Norge har vi svært få holdningskampanjer. Reklamer for å forbygge. Eksempler på noen av de kampanjer vi har sett, er holdningskampanjen fra helsedirektoratet for å få folk til å slutte å røyke og Trygg traffiks bilbeltekampanje.

røyking bilbelte_188805a – Kopi

Mange hevder at holdningskampanjer i regi av staten har lite virkning, og at de gjennomføres for at staten skal få god samvittighet. I en ny undersøkelse fra Sirus sier 70 % av de spurte at de tror holdningsskapende arbeid rettet mot alkohol, kan bidra til å begrense skadevirkningene. Men er dette realiteten?

Forskning derimot, viser et spenn i virkningen. Ofte er virkningen av en slik kampanje heller ikke målbar. Noen mener at det er umulig å endre folks holdninger med en kampanje, fordi man ikke har en konkret belønning til mottager.

I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, der man har gått gjennom effekten av antirøyke-kampanjer de siste årene, kommer det fram at effekten er marginal. Lederen i Helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen, innrømmet selv i et intervju, at det er vanskelig å identifisere hva som virker.Å skremme folk fra sine holdninger, virker kanskje ikke ikke?

”– Det kan se ut til at kampanjene virker noen steder, men ikke andre. Politikerne har nok større tro på holdningskampanjer enn det vi har” sier forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt, Rune Elvik etter å ha sett på virkningene av kampanjen ” Si ifra!” fra trygg trafikk.

Men hvorfor bruker da Staten så mye penger? Statens vegvesen ble i 2010 bevilget 30 millioner kroner til nasjonale trafikksikkerhetskampanjer. De siste årene er dette brukt på bilbeltekampanjene.

I Canada og USA er det nå lansert kampanjer rettet mot menn som voldtar. Holdningene til Amerikanerne generelt har i lang tid vært at ”det er offerets egen skyld” og offeret kunne ha gjort ting annerledes, for å unngå å bli voldtatt. Tanken tidligere har vært at forebyggende kampanjer rettet mot voldteksmenn aldri vil fungere.

En studie fra Storbritannia viser at 48 prosent av menn i alderen 18-25 ikke anser det som voldtekt, hvis kvinnene var for fulle til å vite at det skjedde. Det er også hevdet at kvinneforak i enkelte kulturer kan gjøre voldtekt mer sannsynlig.

Derfor prøvde man å endre holdningen til den potensielle voldtektsmann.just-because-she-isnt-saying-no-anti-rape-poster – Kopijust-because-shes-drunk-anti-rape-poster

«Don`t be That Guy»-kampanjen er en offentlig holdningskampanjs lansert i Edmonton. Denne kampanjen, ble først lansert i 2010, og ”adoptert” av andre byer i Canada. De tok i bruk radikale skritt for å fortelle potensielle voldtektsforbrytere hva voldtekt faktisk er.

http://www.savedmonton.com/about-our-campaigns.htm

Det fortelles at alkohol ofte er inne i bildet – og det kan gjøre deg til voldtektsforbryter. Om du har sex med noen som ikke samtykker, eller som er for full til å samtykke, gjør du et overgrep. Denne kampanjen har ikke som mål å vise det stereotype bildet, av voldtektsforbrytere. Den viser ikke de som overfaller kvinner i mørke bakgater, men retter seg mot vanlige, unge gutter som tror fulle jenter, uansett vil ha sex med dem.

Slagord som ble brukt i kampanjen var bla disse «Bare fordi hun ikke sier nei … betyr ikke at hun sier ja.» «Bare fordi hun er full, betyr ikke at hun vil ha sex «,”Sex uten samtykke = seksuelle overgrep. »

Det gledelige med denne kampanjen, var at det meldes om at antall rapporterte seksuelle overgrep i ​​Vancouver falt med 10 prosent og var veldig vellykket.

Edmonton politiet er så overbevist om kampanjens effektivitet, at de kommer til å bruke den på nytt, med nye plakater, bla en som fokuserer på mannlige ofre.

”My Strenght is not for hurting” er en annen kampanje, med fokus på det samme. Denne retter seg og mot de unge. Kampanjen er fra Carlifornia USA, et sammerbeid mellom krisesenterene CALCASA og California Department of Health Services. http://www.mystrength.org/

Mennogvoldtekt – Kopi

Her er hva de sier om sin holdningskampanje.

“The campaign centers on the theme of “My Strength is Not for Hurting,” and is designed to raise awareness of sexual violence among youth and highlight the vital role that young men can play in fostering healthy, safe relationships. CALCASA has adapted the Strength Campaign for California. Originally developed by Washington DC’s Men Can Stop Rape, the campaign currently appears in communities across the nation, Puerto Rico and more than 20 countries.”

Hvorfor er det så mange som mener det er umulig? Hvorfor er det ikke mulig å endre holdninger til en voldtektsforbryter? Hvorfor vil ikke staten prøve en slik holdningskampanje, når de har troa på de som er rettet mot røykere?

Og hvorfor tror ikke norske myndigheter en slik kampanje fungerer, når den er bevist å fungere i Vancouver?

Kom gjerne med kommentarer.