Barns trygghet?

En Facebookside som kaller seg Barnas trygghet legger usensurerte videoer av menn som de har lurt til å tro de er barn og unge, de skal møte for å utføre et overgrep. Siden henger ut mennesker som i utgangspunktet ikke har gjort en kriminell handling, som at de er overgripere uten at de er dømt for det. Er dette virkelig å styrke barns trygghet? Det å overtale barn til slike møter er kriminelt, men her er det altså voksene personer de har «overtalt». 

Det er svært dumt å henge ut mennesker uten sak og dom på denne måten. Etisk problematisk mtp. det sosiale nettverket, arbeid osv. til en person som blir hengt ut med navn og bilde. Denne personen er altså ikke dømt for noe.

Det å gjøre dette er fulstendig respektløse ovenfor nær familie og bekjente av vedkommende. Disse vil selvsagt få det problematisk for disse når bilder av en som har «gått i fella», blir spredd i sosialemedier. Alle vet at far er pedo. 

En annen side av saken er at i tilfeller som dette, der personer har blitt uthengt, kan det føre til såkalt strafferabatt ved en eventuelt dom etter politibeslag, personen blir siktet for noe og dømt i rettsvesenet. Dette så vi bland annet i Vågå saken. Om noen oppsøker og gjør personen noe kriminelt, vil en som er hengt ut slik få ytligere strafferabatt. 

Politiet selv advarer mot denne formen for metoder. I slike saker er det 3 momenter som er svært viktige. 

1. Politiet må få sikret spor – ved innblanding fra andre kan det føre til at reelle overgripere skjuler sine spor. 

2. En person som blir lokket på denne måten kan trigges i «chattprosessen» til å utføre overgrep mot reelle barn.

3. Vi må stole på at politi og rettsvesen gjør jobben sin. Uten respekt for rettssystemet og rettsvernet, vil hele rettsystemet og vårt demokrati falle til grunn. 

Selv folk man synes er jævlig ekle og forkastelige fortjener en rettferdig rettsak. Selv massemorderen 22.07 fikk en verdig rettegang.

Borgervern og gapesrokk er altså ingen tjent med og fungerer mot sin hensikt. 

Økt kunnskap til både voksne og barn er tiltak som virker. Støtt heller en organisasjon som jobber med problematikken og la politiet gjøre jobben sin.

Så hva gjør du når en slik video dukker opp i feeden din? Handler med følelsene dine, forakten og avskyligheten du føler mot den gamle grisen? Eller tenker du deg om en gang til?

Nå vet du ihvertfall hva konsekvensene er av å dele. Den overgrepsutsatte får mindre trygghet. Mindre støtte. Mindre rettferdighet. Bare fordi du liker og deler sånn søppel.

Kripos sin voldtektsstatistikk 2015

I fjor la jeg ut dette innlegget. Det er grafikk hentet fra Aftenpostens artikkel «Etterforskning av voldtekt i tall». Det er mange som har stilt spørsmål ved tallene og om mine kilder. Kilden er altså kripos. Jeg følger nå opp med fjorårets tall, hentet fra Kripos sin nyeste rapport «Voldtektssituasjonen i Norge 2015».

14658159_10153815560857117_1624233189_n

Tallmaterialet avkrefter nok en gang noen av de mytene om voldtekt som finnes der ute.

14628047_10153815554717117_933677593_n14686167_10153815554607117_1376196747_n14686231_10153815554707117_473945847_n14686249_10153815554737117_1175289499_n14740966_10153815554762117_1798045369_n14741152_10153815554867117_768989474_n

Voldtatt – årets viktigste film

Bilde 26.09.2015, 18.48.17I helgen har jeg vært på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), Der har jeg blandt annet sett premieren på Linda Steinhoff sin doumentaefilm «Voldtatt». Filmen er regisert, skrevet og handler om Linda selv.

Filmen følger Linda i prosessen å anmelde en voldtekt som skjedde henne i tenårene. Dokumentaren tar for seg en rekke ting som omhandler det å leve livet etter voldtekt. Hun tar opp viktige poenger rundt det å møte helsepersonell, politi, rettsvesen og folks holdninger til voldtekt.

Filmen viser bla.hvor vanskelig det kan være å nå frem med anmeldelsen, om man ikke anmelder umiddelbart etter voldtekten. Det blir også tatt opp hvilken myter som finnes blandt folk om voldtekt, hvem er offrene og hvem er gjerningsmannen? Deres syn på hvem som har skylden og hva vanlige folk tror om konsekvenser av en voldtekt. Den viser oss også at begge kjønn kan rammes. Vi treffer også i filmen en gjerningsmann som har klare meninger om hvem som til syvende og sist har skylden for voldtekt.

Som en person utsatt for voldtekt kan jeg lett kjenne meg igjen i det som blir tatt opp. Bagtiliseringen av senskadene etter et traume, plagene som systemet mener at på ingen måte skal være et hinder for alt det presset og stresset man blir utsatt for i anmeldelsesprosessen. Det at man ikke blir trodd av politiet, kontoret for voldsoffererstanting og andre instanser, er noe jeg ser på som meget problematisk. Det burde fokuseres mye mere på dette problemet, da mange som opplever voldtekt føler selvskyld, prøver å glemme, og trenger ofte tid til å tenke seg om før man anmelder. Jeg har spurt meg selv ofte, hvor mange ganger skal man egentlig bli straffet for å bli voldtatt? Det er noe jeg føler denne filmen skildrer godt. Dette er også noe av temaet i den boken jeg skriver om livet etter voldtekt. Filmen er utrolig bra og anbefales på det sterkeste. Dette er en film som den utsatte kjenner seg igjen i, og de som ikke er utsatt, vil få mange «a-ha» opplevelser av. Gratulerer med en fantastisk god film Linda!

Bilde 26.09.2015, 18.58.47