Hei, Inga Marte!

Photo 09.03.15, 08.22.50”Hei, Inga Marte! Utsatte gutter som blir misstrodd av voksne,for eksempel fordi godt voksne kvinnelige politikere ikke inkluderer de, blir ofte tause. Selv når det foreligger bevis.”

I Tønsberg Blad 8. Mars, hadde Inga Marte Thorkilsen skrevet en kommentar, selvsagt er temaet kvinnedagen, men på en eller snodig måte ramler hun uti de mest uverdige og bissare fremstillingene av en kamp som bør behandles med en større respekt enn dette. Først og fremst. Overgrep er så mangt. Det kan bety Krigshandlinger, omsorgssvikt, missbruk, voldtekt og vold. Noe som rammer begge kjønn og utføres av begge kjønn.

Jeg mener kvinnedagen bør om ikke de andre dagene i året er det, være dagen hvor feministen tar til ordet for likestilling og likt fokus for alle utsatte for vold og overgrep.Først vil jeg si gratulerer med vel utført arrangement i går på kvinnedagen. Det rapporteres om rundt 6000 oppmøtte kvinner og menn på arrangementet i Oslo. Mange viktige saker på parolene. Kvinnekampen er viktig, spesielt det som omhandler likestillig i arbeidslivet. Men jeg vil alikevel si noen ting om kvinnedagen og fokuset når det kommer til vold og overgrep. Dette er INGEN kvinnekamp alene, men et samfunnsproblem som må bekjempes uten å gjøre det til en kjønnskamp. Kvinner voldtar, slår og dreper på lik linje som menn, men i mindre grad(Så vidt vi vet). Gutter blir voldtatt, slått og drept på lik linje med jenter, bare i mindre grad (så vidt vi vet). Har du foresten lest denne rapporten Inga Marte? Den handler om forekomsten av seksuelltrakasering. Her er «Høydepunkene» fra innlegget hennes.

Photo 09.03.15, 08.21.49Photo 09.03.15, 08.21.54  Photo 09.03.15, 08.22.19

Inga Marte Thorkilsen har i mine øyne alltid vært en politiker det står respekt av, men med et slikt innlegg mistet jeg all min tiltro til henne. Når hun først sier at Jenter er alltid offrene og så at vi må ta en alvorsprat med guttene(fordi de alltid er overgriper?) Kan man skjeldent regne med at gutter og menn ønsker å kjempe kampen mot overgrep sammen med deg. Det er slike holdninger skaper det store gapet mellom de som ønsker å jobbe med denne saken. Norge bør ta debatten om hva som skal gjøres for at unge skal vokse opp med respekt for hverandre(hverandres grenser) Og ansvaret må selvsagt tas av de voksne (politkere som fastlegger undervisnigen i skolen og bevilger penger til skolen).

Mennesker bør ikke og skal ikke rangeres etter kjønn. Ved at man kjønnsnøytraliserer hvordan man snakker om voldtekt og overgrep, og de som idag glemmes blir synlige, blir det kanskje lettere for de å sammen med kvinnene bekjempe vold og overgrep. Vi ser allerede idag at gutter og menn ikke blir tatt på alvor av feks politiet. Jeg er et levende bevis. Menn og kvinner med kvinnelig overgriper, får fortsatt marginalt med oppmerksomhet og hjelpetilbudene til menn som er utsatt som både barn og voksen er minnimale. Er det ikke idag allerede er nok skam forbundet med å komme ut med historien og å søke hjelp, og det man kaller et dobbelt tabu for de utsatte menn med kvinnelig overgriper? Det er derfor svært viktig at fremtredene personer som Inga Marte Thorkilsen, å snakke om dem også (Taushet tar liv). Fortell at de finnes, for å bryte ned problemet med at samfunnet glemmer dem. De må ikke bli glemt. Slik de blir glemt av store organsisajoner som Care (Ikke alle menn er menn) og i kampanjene Kjernekar, stopp vold mot kvinner, Tauset tar liv og i historiene som blir fortalt (I videoen) i den nye Redd Barna Kampanjen.

Vold, voldtekt og overgrep mot barn er samfunnsproblemer, og for å få en fellesskap i kampen må man kjønnsnøytralisere overgrep. Ved å la utsatte være like viktige uavhengig av kjønn skaper mann en felles plattform å unngår å glemme noen, og diskriminere noen utsatte for å fremme andre. Inga Marte, har vi ikke allerede opplevd nok kanskje?

8. Mars fant jeg også talen til en annen fremtredende feminist i Norge. Jeg velger å ikke nevne navn, da denne personen ikke klarer å skille mellom det hun kaller personangrep, og det jeg ønsker å sette lys på i vranglæren hun kommer med i forhold til sak. Jeg forholder meg til denne personen som politiker og feminist. Når talen inneholder så mange løgner, må man gå etter litt i sømmene.

Når arbeid mot vold, voldtekt og drap blir kvinnekamp undergraver man utsatte gutter og menn og deres vilje til å jobbe med sak. Kjønnsnøytraliser kampen og begynn å tenk over hvordan dere legger frem problemstillingen om det største samfunnsproblemet vi har. Deres inkonsekvente kamp, får gutter og menn til å tie.

Photo 08.03.15, 21.09.13”Hvis man regner at de voldsutsatte i gjennomsnitt har 1,8 barn, er det mellom 135 000 til 270 000 mennesker som hvert år blir direkte berørt” Dette er et utsagn som alene står uten noen form for forklaring på hvilken disse er, eller hva konsekvensene er for disse barna. Så vidt jeg vet, kommer barn i begge kjønn.
I Norge fødes det 108 gutter pr 100 jente som blir født(SSB). Det forteller oss at blandt de barna hun nevner, er det oftest flere gutter. Man vet at de psykososiale problemene under en slik oppvekst vil kunne få fatale konsekvenser senere i livet. At barn fortrenger traumatiske hendelser som overgrep er bevist, og forskere mener at tiden fra hendelsen, til man snakker om det, tar i gjennomsnitt 17 år. Vi vet lite, men vi kan tenke oss at å vokse opp i et hjem der mor slår far, kan være traumatisk. Ikke nødvendigvis det samme som ved dirkekte overgrep, men vi kan likevel regne med at mange av disse barna får senvirkninger som innebærer psykiske lidelser i fremtiden. Finnes det nok hjelpe tilbud til disse guttene?

Jeg ønsker ikke undergrave livstruende vold og drap av kvinner. Men det er rart at det ikke fokuseres et sekund på generell vold i samfunnet. Er det fordi det ikke står til den agendaen feministene har? Vold mot kvinner er en fæl sak og trenger et stort fokus. Men det er faen døtte meg vold mot menn også.

Photo 08.03.15, 20.53.04(I år har det ikke kommet noe ny undersøkelse, men NKVTS undersøkelsen kom tidlig 2014.)

Nok en gang forsvarer feministen sitt fokus på kvinnen som utsatt for mannens vold voldtekt og drap, med at det ikke er like mange menn som utsettes. Å kommunisere at 25 liv ikke er like mye verdt, men heller blir brukt som et tall for å forsvare forekomsten av kvinner som blir drept, er helt hårreisende. Dessuten viser tall fra statistisk sentralbyrå i 2012 at kjønnsbalansen egentlig vipper den andre veien, når det kommer til utsatte for vold (generelt).

Photo 08.03.15, 21.32.52

Altså på et generelt basis utsettes kvinner halvparten så ofte for vold enn menn.

Photo 08.03.15, 21.09.11

 

Skal man altså gå utfra de som er sykemeldt, når man fastsetter antall menn som er utsatt for vold fra kvinner eller andre menn i parforhold? Det viser seg at i 2013 var antalle menn som turde ta skrittet å gjøre noe med livet som voldsutsatt av en partner økte. Her står det litt om hva Bufdir skrev om situasjonen i 2011, året etter at det ble lovpålagt å hjelpe menn.

Photo 08.03.15, 22.27.38 (1)

 

#JegErHer – Kampanje fra Redd Barna

Jeg som voldtatt i voksen alder opplever stadig at folk har liten eller ingen kunnskap rundt voldtekt. Det kan gå på det rent tekniske men også i oppfattelse av hva konsekvensene av voldtekt er, eller at noen tror det er lettere for gutter enn jenter å takle det.

Noen sier til meg at det er helt umulig for gutter å bli voldtatt, og spesielt av en kvinne. Fordi det må i følge dem innebære penetrering. Altså de mener gutten må være stiv. Det er selvsagt de som mener voldtekt kun er når det er utført et ufrivillig samleie uten gjenstander som er puttet opp i endetarmen. Noen vil til og med påstå at daterape og voldtektsdop bare er en myte, at de er oppstått på grunnlag av anger. Det har den siste tidenogså vært mye diskusjon rundt definisjonen av voldtekt i straffeloven. Der poenget har vært at voldtekt må defineres som noe som blir utført med klare voldshandlinger eller ikke.

   Photo 04.02.14 21 54 51Photo 05.05.14 03 41 46Photo 12.03.14 22 59 58

Photo 27.01.15, 20.06.28

Photo 03.03.15, 14.45.51

Jeg har tidligere etterspurt store landsomfattende holdningskampanjer, og idag lanseres en stor god kampanje rettet mot holdninger til overgrep mot barn. Jeg får ofte kritikk fordi jeg tar opp temaet overgrep mot barn, når jeg selv «bare» har opplevd voldtekt som voksen. Men dette er noe som opptar meg veldig nettop fordi jeg har opplevd holdninger som jeg ikke ønsker noen barn noen gang skal oppleve.

Ikke bare lanserer de kampanjen idag, men også en rapport med tallmateriale som sier litt om hvorfor en slik kampanje bør lanseres idag. Rapporten tar for seg folks holdninger til en rekke utsagn om overgrep mot barn, som sammenlignes med Nrvts tallmateriale fra tidlig 2014. I tillegg kan man finne årsaker til at det er vanskelig å snakke om overgrep. Her er litt fra kampanjesidene til Redd Barna #HerErJeg. Begge rapportene kan lastes ned herfra.

«Redd Barna skal gjennom hele 2015 rette søkelyset mot seksuelle overgrep mot barn i Norge. At seksuelle overgrep mot barn er et tema som er vanskelig for de fleste å snakke om kan ha mange årsaker. Vi har hatt en hypotese om at dette også kunne ha sammenheng med at det er generelt manglende kunnskap om temaet i befokningen, og at man derfor heller ikke har et språk å bruke for å snakke om og klare å definere hva som er riktig og viktig for å forebygge seksuell overgrep.”

mzl.dcfrisub
Undersøkelsen er en kartlegging av kunnskap om og holdninger i befolkningen, til seksuelle overgrep mot barn. Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI, på oppdrag for Redd Barna. Her er noen av funnene i undersøkelsen:

49% av Norges befolkning over 18 år kjenner én eller flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.
”Virkelighetsoppfatningen i befolkningen per 2014 tilsier at man tror barn og ungdom i alderen 13-18 år er de som vanligst blir utsatt for seksuelle overgrep, og at man tror det er langt mer vanlig at seksuelle overgrep skjer mot jenter (93%) enn mot gutter (74%). Allikevel vil vi si frekvensen er høy for begge kjønn. Vi ser av figur 8 at andelen som tror det er vanlig at barn blir utsatt for seksuelle overgrep stiger vesentlig med barnets alder. Det er dermed grunn til å tro at det er en manglende erkjennelse eller manglende kunnskap i befolkningen om hyppigheten av seksuelle overgrep mot de yngste barna, men at det er kjent at flere jenter enn gutter blir utsatt for slike overgrep.»

«For påstanden «Seksuelle overgrep mot jenter er mer alvorlig enn seksuelle overgrep mot gutter», svarer 8% at de er enig. Denne holdningen er særlig gjeldende blant de over 60 år, samt blant de som ikke personlig kjenner noen som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er ingenting som tilsier at det utsatte barnets kjønn vil påvirke alvorligheten i seksuelle overgrep, og selv om omfangsundersøkelser indikerer at jenter generelt sett er mer utsatt enn gutter, betyr ikke det at overgrep mot gutter er noe mindre alvorlig.”

47% mener at det å snakke med barn om seksuelle overgrep gjør barn redde.
41% mener at oppmerksomhet om seksuelle overgrep skaper unødig mistenksomhet mot uskyldige voksne.

”Når så mange mener at det kan skremme barn eller skade voksne å snakke om seksuelle overgrep, så hindrer det oss i både å fortelle om og å oppdage overgrep. Skremmende mange barn utsettes hver dag for seksuelle overgrep. Samtidig er den norske befolkning tause. Vi vet det er høye mørketall. Redd Barna ønsker å sette fokus på at seksuelle overgrep skjer nærmere, oftere og er mer skadelig enn vi tror. Og at det er viktig at barn blir sett, hørt og trodd (…) Barn trenger modige voksne. Modige voksne snakker. Si ”JEG ER HER” på vegne av barn i ditt nabolag, på ditt fotballag og i din by.” – Tove Wang generalsekretær i Redd Barna. Mer informasjon om kampanjen og hvordan du kan engasjere deg finner du på kampanjesiden: www.reddbarna.no/jegerher

En god løsning på kunnskapsløsheten i befolkningen kan nettopp være opplæring. I Aftenposten meninger 04.03.2015. skriver Annett Eck om viktigheten av å få overgrep og voldtekt inn i læreplanen.

Her er et utdrag:
”Dette er unge som ønsker å lære. Noen er allerede utsatte. Men hvor skal de få informasjon fra?Alle barn i Norge skal gjennom minimum ti års grunnskole. Ett fag er Naturfag, Kropp og helse. Læreplanen inneholder kompetansemål pr. elev i hvert fag. Dette sier meg at den norske skolen har all mulighet til å lære barn om god og vond seksualitet og hva overgrep og voldtekt er. Og at en eventuelt vond opplevelse bør fortelles om fordi noen har gjort noe galt mot en. Når jeg da opplever at ungdom på 14 på langt nær har denne kunnskapen, stiller jeg meg store spørsmål: Hva snakker lærere om og hvordan evaluerer skolen hver elevs oppnåelse av kompetansemålene?
I oktober 2014 holdt jeg et foredrag for 150 fagfolk i Lom kommune. Førskolelærere og lærere var to av ti yrkesgrupper som deltok. Ved håndsopprekning om de hadde hatt konkret undervisning om seksuelle overgrep under utdannelsen var ingen hender oppe! Barn blir voldtatt allerede før skolealder og under årene på skolen. Dersom barn hadde lært om god og vond seksualitet har jeg en tanke om at flere tidlig ville fortalt om overgrep. De hadde følt det trygt å fortelle fordi de voksne har sagt. Vi undervurderer tilliten barn har til oss, vi er deres læremestre.”

Jeg mener dette også er på høy tid. Som utsatt for voldtekt har jeg førtehåndskunnskap eller erfaringskompetanse om du vil. Jeg baserer imidlitid mine erfaringer på behandling fra myndighetene, politi og fastlege, og enkeltutsagn fra nettet i forbindelse med min blogg og mine kronikker. Noen av utsagnene vil selvsagt komme fra de personene vi kaller nett-troll. Men også fra mennesker som man skulle tro hadde god kunnskap. Jeg er overbevist om at det å undervise er noe av det mest virkningsfulle tiltaket vi kan bruke. En kampanje vil være der i løpet av et år, så forhåpentligvis ikke glemt og ikke satt noen spor, men blir flyttet til underbevistheten vår og det daglige fokuset vil forsvinne.
Ved å lære barn i grunnskolen og lærerene til å undervise, om hva som er lov og ikke lov av en voksen å gjøre, at gode hemligheter skal man få lov til å hafor seg selv, mens vonde hemeligheter er lov å dele, får de det inn så tidlig at de kan stoppe og kan varsle om overgrep, før det fører til fortrenging, psykiske lidelser og psykosomatiske problemer som vil vedvare hele livet.
Ved å lære ungdom om grenser, hva det betyr å få krenket sine egne grenser og det å krenke andres. Hva det innebærer å bli trakasert og voldtatt, hva det innebærer å bli en som har voldtatt, kan skape et samfunn der vi slipper å oppleve 8 000 – 16 000 voldtekter hvert eneste år, samt at en venn blir en voldtektsforbryter.
Ved å undervise folk i helsevesenet, leger, Vernepleiere og Sykepleiere mens de er studenter, til å bli mer bevist på tegn til overgrep, både hos gutter og jenter. Ved å undervise politiet til å se, lytte, stille de rette spørsmålene og skjønne at noen har opplevd voldtekt uavhengig av kjønn. Kan vi unngå lidelser og mennesker som vil slite hele livet, eller slippe at de tidlig gjør slutt på det.

Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Som jeg tidligere har skrevet, er dette en av mine hjertesaker, og jeg ønsker å dra ut å undervise om disse temaene, både i grunnskole, vidregående og på høgskolene. Ta gjerne kontakt #SeMeg #JegErHer

Voldtektsforsøket mot gutten

Photo 04.01.15, 22.31.39Skyggen – Kent A Johansson 2015

Min egen historie viser at samfunnet, samt viktige instanser man er avhengige av for å få hjelp, når man opplever en voldtekt, ikke er der for den utsatte mannen. Man blir ikke hørt, man blir misstrodd og etterforskningen bærer preg av bevisforspillelse og direkte dårlig politiarbeid. Jeg kan si med en gang at jeg har mistet all min tiltro til politiet, etter å ha opplevd det jeg har gjort, men alikevel anbefaler jeg alle som opplever den urett å bli utsatt for vold, voldtekt eller overgrep å ta kontakt med politiet.

Denne uken stod det å lese i BA om politiets håndtering av en ung gutt sin oppringning til operasjonssentralen. Gutten opplevde et voldtektsforsøk og var også redd gjerningspersonen ville prøve det samme mot andre barn i nabolaget. Gutten ble møtt med hån og misstro. Politiet vitser til og med om det gutten sier i andre enden. Saken kan du lese her. Det at voldtekt av gutter og menn er humor i noens øyne er ikke noe nytt, kan du lese her.

I etterkant av hendelsen i Bergen, beklages det og spesialenheten skal se på saken. Spesialenheten er til for å etterforske politiet, men for meg fremstår det som en organisasjon som beskytter sine egne. Da jeg anmeldte politiet for å ha hidret etterforskningen av min sak, ville de ikke gjøre noe.

Men hva skal til for at utsatte gutter og menn skal tas på alvor spør jeg. Hvordan kan politiet ta inn over seg at voldtekt og voldtektsforsøk også er noe som rammer gutter og menn? Eller kan de ta det inn over seg? Klarer de å handtere det spør ingeborg senneset i en kommentar i Aftenposten. Jeg har mistet troen, men jeg lever i håpet. Ta gjerne kontakt. Jeg kan fortelle om mine erfaringer.

Samfunnets holdninger må endres. Dette er ikke gjort over natten, men alle må ta ansvar for sine holdninger.

Dette sto å lese om vold mot menn, på sidene til Informasjonsenteret for kjønnsforskning, og kan lett overføres til folks tanker rundt voldtekt og menn. Menns voldtekt blir humor og kvinnens voldtekt blir tragedie. Ifølge forskeren ligger humoren i at kjønnshierarkiet blir snudd opp ned. Kvinnen blir den sterke part og mannen den svake.

Ikke bare undergraver man mannen som offer men også skyver man bort mannen som en ressurs i arbeidet mot vold og voldtekt. Jeg har også sagt det før på denne måten:

«Med fokuset «menn er svin, som ser porno og voldtar kvinnene», stigmatiseres og ekskluderes mennene fra det viktige arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt som et samfunnsproblem. Det fremmedgjør også de gutter og menn som sitter på grufulle historier og gjør at de aldri vil fortelle dem.»

Ta tak, ta overgrepsutsatte på alvor. Jeg føler jeg må minne om at det er fortsatt et problem at folk i offentligheten og media fokuserer på vold, overgrep og voldtekt som noe som rammer kvinner og kun kvinner. Her er et annet eksempel fra Nrk, der det i virkeligheten er Nrk som har sviktet.

IMG_2101