Fyllerør, anger eller voldtekt?

På Torsdag kunne man følge en fiktiv rettsak her i Bergen, enten i rettssalen eller via stream. I saken skulle de som har makten til å påvirke lovgivningen (politikerene) fungere som jury. Tilhørerene fikk også delta i spørsmålet om skyld og straffeutmålingen, slik at man på en ikkevitenskaplig måte kunne se hvordan «vanlige folk» og politikerene tenker forskjellig. Etter dommen hadde falt, avslørte de hvordan det i virkeligheten endte.  Caset var nemlig tatt fra en virkelig sak. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å se den. Den ligger ute her. Det var også en påfølgende debatt der man ser hvor forskjellig Jurister og politikere tenker om rettsvesenet. Der politikerene beveger seg mer og mer mot strengere straffer og Juristene ønsker mer fokus på den jobben politiet skal gjøre.

resize.ashx

Om jeg skal påpeke noe ved denne fiktive rettsaken, vil det være at de kunne vært mer spenstig i valg av case. Scenario i denne saken er ganske vanlig og likt mage av sakene vi har hørt om i media den senere tiden. Saker der unge gutter og menn blir frikjent i retten. Når vi ser på denne fiktive saken,  ser vi jo i grunnen hvor vanskelig det er å dømme, men også det å finne «riktig» straffeutmåling. Det som gjør det så vanskelig i denne saken og sikkert andre saker, er i stor grad knyttet til hvor ruset både den tiltalte og «offer» var ved tidspunktet antatt voldtekt foregikk. Var det bare fyllerør? prøver offeret å straffe tiltalte? Angrer offeret seg bare fordi hun var for løssluppen i fylla?

Dette er vanskelige spørsmål å ta stilling til og det er det bare fagfolk som kan gjøre. Jeg synes også dette er viktige tanker å ta med seg før man forhandsdømmer folk i media, sosiale media og andre offentlige gapestokker. Det kan faktisk være andre omstendigheter man ikke hører om i media som er grunnen til at folk blir frikjent.

Jeg skulle ønske casen de tok for seg ikke var så mainstream som denne jeg da. Hva om den utsatte hadde vært et såkaldt uverdig offer*?

Hadde den utsatte vært en sliten prostituert/rusmissbruker eller en homofil gutt med et «utsvevende sexliv», hadde vi kunnet se en case uten standard situasjonen der jenta er offer for mannens grusomheter. Det ville kunne gitt et mye mer nyansertbilde av hvem utsatte for voldtekt er, samt ville det fått den almenne hop til å forstå at voldtekt ikke bare rammer når det skjer, men også når gjerningspersonen blir frikjent og offer ikke får erstatning.

Vi kunne vært vitne til en sak om noe som skjer hver eneste helg, men som det virker som ingen bryr seg om…. fordi folk mener de er skyld i det selv.

*uverdig offer er en betegnelse henter fra boken «Bak lukkede dører»

Bilde 27.04.15, 19.36.13

#jegerher @ReddBarna

Jeg er her kampanjen til Redd barna har nå gått i et år. Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått skrvet mer om denne kampanjen i året som har gått. Jeg har skrevet litt om den her på bloggen og i sosialemedier. Jeg har også delt noen av de fantastiske kampanjefilmene tidligere.

Igår var det offisiell avsluttning av kampanjen på Doga i Oslo, med live stream (her er opptaket) for de av oss som ikke kunne være der. Jarle Holseter fra utsattmann og Annett B. Eck var blandt mange viktige personer som hadde innlegg. Disse to er også noen av de som har vært med på lanseringen av kampanjen. Annett er medt kjent for å ha jobbet for avskaffelse av foreldelsesfristen.

Kampanjen har bla. fokusert på hva barna ønsker seg fra oss voksne. Barn og unge har selv bidratt med kravene. I noen av byene ble disse hengt opp i et nett av barnehage og skole barn som var med. Kravene ble skrevet på hjerter og hengt opp sammen bamser og annen pynt. Et av kravene er dette;

12208275_10153205209321630_8208826665417172984_n
I kampanjebyene har det også blitt arrangert allmøter, konserter og seminarer med foredrag fra utsatte til fagpersonell som jobber med barn. Det er det som gjør denne kampanjen til den viktigste kampanjen noen sinne. Dette fokuset er selvsagt noe udanningsdepartementet og politikerene burde ha tatt tak i for lenge siden. Fagpersoner som politi, sykepleiere, lærere, barnhageansatte og idrettslagsledere må ha mer kunnskap om vold og overgrep mot barn. Ved å ha kunnskapen er man mer rustet for å ta praten og for å kunne oppdage de barna som lider.

Kampanjen er også viktig fordi det har fått voksne til å snakke. Voksne som vanligvis ikke snakker om temaet. Overgrep skal snakkes i hjel ikke ties i hjel, slik som i gamledager. Jo mer naturlig det er for voksne å snakke med barna om dette temaet jo lettere blir det for barn å utrykke seg om det.

På nettsiden har det blitt publisert en rekke sterke filmer, der kjente voksne og barn har hatt stemmen til overgrepsutsatte. Frank Tjosås, Nicolai Kleve Broch og Silyaer er blandt noen av de som bidrar i filmene. Her er et utvalg av filmene og resten av filmene kan du se nederst i innlegget.


Jeg vil gjerne takke dere i Redd Barna, Ane Aamodt og dere som har bidratt i kampanjen, for en fantastisk kampanje og vel gjennomført. Aamodt lovdte meg i en epost i Januar i fjor, før lanseringen, at fokuset skulle være på alle utsatte. Noe de har vist oss til gangs.

«Jeg er her» betyr at vi voksne er her for å beskytte barna for det mest grusomme et menneske kan oppleve, men det betyr også at når det grusomme ikke har blitt ungått er vi voksne her for de barna som vil åpne seg og snakke om det som skjedd dem. «Jeg er her» betyr for meg personlig, at vi må fortsette med det nå når kampanjen er over også. #jegerher og jeg ønsker at ingen opplever det #jegharopplevd og fremfor alt ingen barn. Ingen barn skal avvises av offentlige fagfolk og tjenestefolk. De skal aldri oppleve å ikke bli trodd. #Tenkom verden hadde sett alle.

Voldtatt, trodd og livet går bra

resize.ashx

Det er viktig for meg å få formidlet at min historie er en enkelthendelse. Det er IKKE sikkert politiet og hjelpeapparat gjør en like slett og dårlig jobb i ALLE saker. Det kan godt hende at de gjør en formidabel jobb i andre saker. Min historie kom aldri til rettsvesenet, men ble henlagt av politiet. Jeg har valgt å ta med meg hendelsen som en erfaring i livet, en erfaring jeg kan bruke til noe senere, samt det å fremme at voldtekt også rammer gutter og menn. Og at det finnes et godt liv i etterkant. Livet mitt har gått videre og jeg har i prosessen blitt kjent med mange med grufulle historier og mennesker som både takler livet bra og dårlig i etterkant.

Det har vært stort fokus på de historiene der det ikke har gått den utsattes vei, de siste ukene. #bare1av100 er Aftenpostens kampanje der det fortelles historier om hvordan folk ikke blir trodd i rettsvesenet om de i det heletatt havner i rettsvesenet. Det er mange som ikke kommer dit, men noen gjør det.

Jeg synes også det er like viktig å fokusere på de gode historiene. Mange klarer seg fint. Selv uten at gjerningspersonen blir dømt. Alle mennesker som opplever voldtekt takler senvirkningene på forskjellig måte og jeg vil tro de fleste har problemer i etterkant uansett om gjerningspersonen blir dømt eller ikke eller om man får erstatning av kontoret for voldsoffererstatning eller ikke.

Ofte trenger man ikke komme til rettsvesenet for å kunne føle seg bedre. Min erfaring og de rådene jeg fikk i min prosess var at det å plasere skylden i seg selv, ved å anmelde, var til god hjelp. Jeg anbefaler å anmelde uansett hvilken erfaring man har hørt andre har, eller har selv. Uansett om man har troen på politiet. Uansett om gjerningspersonen er en nær. Det er ikke du som utsatt som har gjort noe galt. Det er gjerningspersonens skyld.

Her er en historie om å bli trodd http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gratulerer—du-ble-voldtatt-og-trodd-7999045.html og om den følelelsen man har i etterkant av at rettsaken er avsluttet.

Bilde 27.04.15, 19.36.13