Kognitiv terapi

20130225-155045.jpg

«Kognitiv terapi er en korttidsterapi som særlig fokuserer på tanke- og handlingsmønstrene våre, konsekvensene disse har for våre følelser og videre hvordan vi kan oppleve dem som kroppslig ubehag. Vår oppgave sammen med deg, er å utforske dine erfaringer. Det vil si grunnlaget for tankene dine og atferden din. Sammen kan vi etablere andre og mer hensiktmessige måter å tenke, handle og regulere følelser på.

Ved start av terapien kartlegges og avtales det hvilke problem som skal stå i fokus for terapien og hvilke forandring man skal oppnå. Kognitiv terapi er et samarbeidsprosjekt mellom terapeut og klient og sammen legges det til rette for øvelser (atferdseksperiment og eksponeringstrening) i terapien eller i den enkeltes hverdagssituasjon. Kognitiv terapi er en aktiv, strukturert – her og nå orientert terapi.

Kognitiv terapi er godt dokumentert. En betydelig mengde internasjonal forskning støtter at kognitiv terapi virker og er effektive i arbeid med styrking av egne ressurser, problemlette og symptomreduksjon. Aaron T Beck lanserte følgende hypotese: vår atferd og våre følelser påvirkes av hvordan vi oppfatter og opplever hendelser. Det er ikke en spesiell situasjon som bestemmer hva vi tenker, gjør, føler og kjenner men måten vi konstruerer situasjonen på.» Står det å lese hos Senter for kognitiv praksis.

Det å utfordre angsten kan være vanskelig. Spesielt i den situasjonen jeg har vært i. Nå har jeg prøvd litt. Vært i ubekvemme sosiale sammenhenger, jeg ellers aldri ville turdt å nærmet meg. Jeg har vært i noen møter å møtt ukjente mennesker og jeg har prøvd det å dele ut løpesedler for et politisk parti. Jeg har overlevd, men kjente begge disse situasjonene gjør meg veldig sliten i hodet. Jeg kjenner angsten som en kraftig knute i mellomgulvet, jeg svetter og er klam i hendene. Det er ubehagelig, men er nok det som må til for å kunne fungere fremover.
Jeg har ikke turdt å si så mye i de sammenhengene, men selvsagt har jeg måtte svare om noen har spurt meg. Dette er veldig pressede situasjoner for meg. Jeg føler jeg blir eksponert, men likevel føler jeg det er viktige ting jeg har deltatt i. Det er lettere å trene på disse tingene nå om dagen, fordi jeg ikke er like deprimert som tidligere. Om ikke noe annet skjer å jeg får tilbakefall, kommer jeg til å engasjere meg mer fremover for også trene på å kontrollere angsten. Sliter fremdeles med mange ting jeg har angst for.

2260

Ord jeg skulle vært foruten

 

20130409-172338.jpgSiden jeg er åpen om hva som har skjedd meg, er det ofte jeg hører og irriterer meg over, ulike ord folk sier. Ord som egentlig ikke passer inn i situasjonen min og rundt det å ha opplevd voldtekt. Ordet Tabu feks. brukes ofte i forbindelse med at det er vanskelig å snakke om overgrep mot menn. Tabu i ordets rette forstand forklares slik i leksikon:

– «Tabu er et kraftig forbud mot en bestemt handling bygd på troen eller forestillingen om at en slik oppførsel enten er for hellig eller forbannet for vanlige mennesker eller enkeltindivider, under trusselen om en overnaturlig, guddommelig straff.»

Det jeg tolker dette som, er at å oppleve voldtekt som mann, er forbudt, fordi man kan få straff av gud for handlingen. Dette er veldig likt synet man har bla i India om voldtekt. Kvinner som blir voldtatt, har skylden for det. Det er de som skal straffes. Derfor ville ikke jeg brukt ordet Tabu, jeg kan ikke se at det er min skyld at jeg som mann er blitt voldtatt. kanskje det er bedre å bare si at det er et vanskelig tema å snakke om?

Offer er et annet ord. For min del er det et ord som jeg helst ikke vil bruke om meg selv, dette fordi jeg synes det utrykker svakhet. «Offer» brukes ofte om den som har opplevd en voldshandling eller voldtekt. Man er et voldsoffer og kan få en voldsoffererstatning. Ordets rette forstand er i grunnen enda værre. «Offer, religiøs handling som består i å bringe en gave eller overdra, overgi noe, oftest til en guddom, for å opprette eller vedlikeholde kontakt mellom giver og mottager.» Jeg har hverken gitt meg selv i gave, for å opprettholde en kontakt med gjerningsmannen, ei heller er han guddommelig. Jeg er blitt utsatt for noe, så derfor synes jeg det er bedre å bruke ordet, «utsatt»

Hva synes du?

En lysere uke

Denne uken har «skyen» i hodet lettet litt. Jeg er ikke like deprimert. Mye positivt som har skjedd. Jeg har fått delt mye, både hos DPS og hos Dixi og i tillegg fått et etterlengtet brev fra NAV. På Mandag fikk jeg snakket med psykologen om noen urovekkende tanker jeg har hatt i hodet mitt.

NAV

Mye skjedde bare igår. Selvhjelpsgruppen hos Dixi gikk veldig fint. Var som jeg trodde, jeg var litt stille i begynelsen og ble litt «varmere i trøya» etterhvert. Gruppa bestod av personer litt yngre enn det jeg trodde også. Jeg var den eldste. Vi kom litt inn på historiene våres, men det gikk helt greit for min del. Det som er fint med gruppe, er at man deler med folk som har samme historie. Mange sliter med de samme tingene. Hadde tenkt mye på hvordan personene jeg kom til å møte der, var. Det var en veldig bra gjeng, men viktigst av alt alle var helt vanlige mennesker man kan møte på gaten. Som deg og meg. En lettelse at første møte gikk så fint.
Gleder meg faktisk til å komme tilbake, over påske.

En annen ting som skjedde igår, var at jeg fikk svar fra NAV om arbeidsavklaringspenger. Jeg ble veldig lettet over at jeg fikk det innvilget, og at jeg ikke kommer til å slite økonomisk. Det gjør at jeg føler meg tatt på alvor. Nå har jeg ro og tid på meg til å bli frisk og å komme tilbake til livet. Det er det jeg trenger nå.

20130221-153838.jpg