#Tenkom

Tenk om verden hadde vært et sted der alle var inkludert. Det er jo ikke tilfelle. Det gjelder forsovidt mye i samfunnet vårt. Men som voldtatt selv, er jeg er mest opptatt av inkludering av menn i hvordan det snakkes om voldtekt. En rekke mer og mindre kjente organisasjoner, inkludert politiske partier, kommuniserer et budskap om at bare kvinnen rammes og at mannen er den som alltid voldtar. Dette mener jeg er med på å fremendliggjøre det faktum at menn også opplever overgrep, og også bidrar til en forståelse om at kvinner aldri utfører vold, voldtekt og partnerdrap. Dette kan bla. få menn til å føle seg unormale og bidrar til at de for alltid vil tie om sin overgrepshistorie og kanskje aldri få hjelp med sine problemer. Det hjelper heller ikke på for å få med seg menn i kampen mot voldtekt, så lenge mannen er den som blir fremstilt som monsteret.

jeg har derfor laget noen «plakater» for deling i sosiale medier. Disse tar tak i det organsisasjonene utelater å fortelle.

  • Din utvei.no er en fantastisk side om vold, voldtekt og overgrepssutsatte. Et godt værktøy både for den utsattte og pårørende. Likevel er her fokuset at kvinner voldtas og menn er utsatt for vold. Menn voldtas også.Din utvei
  • Aftenposten har hatt gående serie der fokuset er at bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom. Serien har en logo som viser en kvinne. Det var ikke vanskelig å gjørre denne kjønnsnøytral. Aftenposten er ikke den værste avisen når det kommer til at de fleste sakene som omhandler voldtekt, kun handler om kvinner. Men jeg mener alle medier burde ta tak i seg selv og vise  et mer nyansert bilde av både den utsatte og overgriperen.Aftenposten
  • Rødt er ekstremt ensidig i sitt Arbeidsprogram. Dette er et parti som naturlignok er gjennomsyret av kvinnesakskvinnens agenda. I arbeidsprogrammet kommer det frem at det utelukkende er kvinnen som er offer for mannens vold, voldtekt og drap. NKVTS la frem en undersøkelse i 2014, med tall som også underbygger tidligere undersøkelser, nemlig at mannen er den som oftest blir utsatt for vold. Men Rødt er desverre ikke det eneste partiet som er elendig på hvordan man omtaler voldtektsutsatte. Det finnes faktisk partier som ikke en gang har noe standpunkt til hvordan jobbe med voldtekt i det heletatt.Rødtomvoldtekt
  • I noen reklamekampanjer utelukkes det helt at kvinner utøver vold. Noe som statistikken motbeviser. Krisesentersekretariatets 16 dagerskampanje «Taushet tar liv» , har en ting rett. Med et slikt syn på vold i nære relasjoner, partnerdrap og overgrep, bringer de mennen til taushet og desverre ender det ofte med at liv går tapt.taushet tar liv
  • Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty skriver en rekke steder på sine sider om voldtekt. Der voldtekt utelukkende er noe jenter opplever og guttene utfører. Kampanjene deres er så fulle av diskriminering, faktafeil og sitatfeil at jeg har sluttet å ta denne organsisajonen på alvor. Hvis de er så opptatt av lovgivning bør de lese markedsføringsloven.amnesty

Håper så mange som mulig deler i sosialemedier som facebook, twitter, Instagram osv. og bruker emneknaggen #tenkom der du kan dele dine egne erfaringer med diskriminerede organisasjoner. Kom gjerne med forslag til nye «plakater» i kommentarfeltet.

Konkurranse

I Dagbladet Meninger 20. Mars stod denne kronikken. Økt fokus på voldtekt i media mener også jeg er en bra ting, det er derfor jeg prøver å stille opp i intervjuer når jeg blir spurt. Fokuset kan fremme kampen for forebyggende tiltak, det å beholde, eventuelt skape hjelpetilbud og undervisning, samt press på å øke strafferammen i saker som omhandler voldtekt og overgrep mot barn.

Det blir stadig publisert kronikker artikler, kampanjer med temaet voldtekt og vold. Økt fokus gir også forfatterene en økt ansvar for å få frem alt, og ikke utelate grupper av utsatte. Mediebildet idag har blitt enormt mye bedre enn det har vært tidligere på dette området. Men desverre ser det ut til at noen fortsatt ønsker å gi blanke i det.

Fokuset på voldtekt som et samfunnsproblem som må bekjempes, er viktig uansett og jeg har ingen problemer med å forstå at mye er er skrevet eller laget i beste mening, men vi må ikke glemme hvilken belastning det kan være å ikke bli annerkjent som offer. Når Journalister greier det, synes flere organisasjoner og også fagfolk bør gå i seg selv å se hvordan de legger frem saker. Krisesentersekretariatet skriver dette i forbindelse med at den nye NKVTS – Rapporten «Vold og voldtekt i oppveksten» ble publisert: » Rapporten viser at jenter er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn gutter. Dette medfører at jenter i større grad bærer byrden og får psykiske helseproblemer». Er det en konkurranse om hvem som har det vondest etter overgrep? Det er helt horribelt at en organsisasjon vil vedkjenne seg en slik innfallsvinkel. Slik som disse uttalelsene kan være direkte skadelig. Hva mener dere egentlig? At de «få» utsatte gutter ikke har problemer i etterkant av overgrep? Jeg ønsker en avklaring.

Bilde 21.03.15, 01.07.06 Amnesty har også noen utalelser på nettsiden sin, der de fremstår som en organisasjon som ikke ønsker å snakke om voldtekt som noe som kan ramme andre enn jenter/kvinner. Forøvrig er tallet 8.000 – 16.000 hentet fra handlingsplan mot voldtekt og tallet er en anslått total av alle voldtatte i Norge. I en Tweet fra Amnesty Norge, sa de at de er enig at NEI betyr NEI uansett hvem som sier det. Men kampanjen deres fremstår fortsatt som støtende for oss som ikke er kvinner og utsatt. Hvorfor gjør dere ikke noe med det?Bilde 26.03.15, 17.28.00

Fagfolk, synsere, utsatte og journalister i stort sammensurium skal utale seg i media. «kvinner er offer for mannen», «voldtektsmann» er ord som florerer. vet dere ikke at kvinner kan være overgripere, menn kan bli utsatt for voldtekt, barn kommer i to kjønn, barn blir voksne som har vært utsatt, eller at Kvinner kan utøve vold mot barna sine? Eller prøves det bevist å dysse ned dette? Klarer dere ikke se at det dere ytrer, skaper lidelser for andre? Et samfunn med fokus på en gruppe utsatte vil skape et større tabu, mindre hjelpeaparat for menn og gutter, færre blir trodd av politi og stat.

Her er 10 råd fra komikeren Sarah Silverman om hvordan menn skal slippe å bli voldtektsmenn. Jeg regner med at dette er ironisk ment, slik at man skal se at det ikke er alle menn som er voldtektsmenn.

Bilde 26.03.15, 13.39.32 Bilde 26.03.15, 13.38.53Bilde 26.03.15, 13.39.02Bilde 26.03.15, 13.39.09

Man føler seg helt forjævelig

Det er helt for jævelig å ikke bli trodd. De viktigste personene i livet mitt tror på meg, psykolog og hjelpeaparat tror på meg… Tilogmed politiet har konkludert med(i den siste henleggelsen) at det finnes en sansynlighet for at jeg er blitt voldtatt. Men dette er også de instansene som har snakket mest og dypest med meg. Kontoret for voldsoffererstatning er en av de instansene som ikke tror meg. Tenker mye på dette. Hvorfor har de konkludert annerledes?

Jo, fordi de legger til grunne elementer som ikke skal være avgjørende for utfallet i saken.

Når man blir vurdert av en almenpraktiserende lege til å ha mild tilbakevendend depresjon og angst, blir dette stående igjen som årsak til alle plagene etter og rundt voldtekten, selvom fastlegen ikke viste hele historien. Kfv la altså en ufulstendig utredning til grunn for avgjørelsen sin. Hvorfor skal plager men har hatt hele livet bety noe for hvilken retning livet tar etter å ha opplevd voldtekt?

Det stilles også spørsmål om hvorfor jeg ikke anmeldte voldtekten første gang. Og at saken aldri har kommet til rettsvesenet. Det er det enkelt svar på. Etter å oppleve å bli avfeid fra politiet, så jeg det på som min egen skyld at jeg hadde havnet i denne situasjonen. Selvom en av kriteriene i diagnosering av post traumatisk stress, er både fortrengelse av årsaken til traume og selvbebreidelse etter voldtekten, Ble diagnosen tilbakevendene depresjon og angst. Ikke Post traumatisk stress.
Jeg har altså ikke denne diagnosen så da regner vel kfv med at det ikke går ann å fortrenge en slik hendelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tror meg. Det føles helt for jævlig.
Det kommer og går periodevis, og noen ganger går det så langt at jeg tilbake med selvbebreidelsen.

De som sitter bak pultene sine å avgjør andres skjebne vil jeg påstå ikke vet nok om den som er omtalt i papirbunken. Hva med en ordning der de har kontakt med den fornærmede. Der de kan bli kjent med mennesket bak historien? Samtaler og møter må være bedre for begge parter. Hva med å se på hele systemet? Kanskje påtide å revidere rettningslinjer, lovverk og måten man avfeier mennesker i dyp krise?

IMG_2383