Hei, Inga Marte!

Photo 09.03.15, 08.22.50”Hei, Inga Marte! Utsatte gutter som blir misstrodd av voksne,for eksempel fordi godt voksne kvinnelige politikere ikke inkluderer de, blir ofte tause. Selv når det foreligger bevis.”

I Tønsberg Blad 8. Mars, hadde Inga Marte Thorkilsen skrevet en kommentar, selvsagt er temaet kvinnedagen, men på en eller snodig måte ramler hun uti de mest uverdige og bissare fremstillingene av en kamp som bør behandles med en større respekt enn dette. Først og fremst. Overgrep er så mangt. Det kan bety Krigshandlinger, omsorgssvikt, missbruk, voldtekt og vold. Noe som rammer begge kjønn og utføres av begge kjønn.

Jeg mener kvinnedagen bør om ikke de andre dagene i året er det, være dagen hvor feministen tar til ordet for likestilling og likt fokus for alle utsatte for vold og overgrep.Først vil jeg si gratulerer med vel utført arrangement i går på kvinnedagen. Det rapporteres om rundt 6000 oppmøtte kvinner og menn på arrangementet i Oslo. Mange viktige saker på parolene. Kvinnekampen er viktig, spesielt det som omhandler likestillig i arbeidslivet. Men jeg vil alikevel si noen ting om kvinnedagen og fokuset når det kommer til vold og overgrep. Dette er INGEN kvinnekamp alene, men et samfunnsproblem som må bekjempes uten å gjøre det til en kjønnskamp. Kvinner voldtar, slår og dreper på lik linje som menn, men i mindre grad(Så vidt vi vet). Gutter blir voldtatt, slått og drept på lik linje med jenter, bare i mindre grad (så vidt vi vet). Har du foresten lest denne rapporten Inga Marte? Den handler om forekomsten av seksuelltrakasering. Her er «Høydepunkene» fra innlegget hennes.

Photo 09.03.15, 08.21.49Photo 09.03.15, 08.21.54  Photo 09.03.15, 08.22.19

Inga Marte Thorkilsen har i mine øyne alltid vært en politiker det står respekt av, men med et slikt innlegg mistet jeg all min tiltro til henne. Når hun først sier at Jenter er alltid offrene og så at vi må ta en alvorsprat med guttene(fordi de alltid er overgriper?) Kan man skjeldent regne med at gutter og menn ønsker å kjempe kampen mot overgrep sammen med deg. Det er slike holdninger skaper det store gapet mellom de som ønsker å jobbe med denne saken. Norge bør ta debatten om hva som skal gjøres for at unge skal vokse opp med respekt for hverandre(hverandres grenser) Og ansvaret må selvsagt tas av de voksne (politkere som fastlegger undervisnigen i skolen og bevilger penger til skolen).

Mennesker bør ikke og skal ikke rangeres etter kjønn. Ved at man kjønnsnøytraliserer hvordan man snakker om voldtekt og overgrep, og de som idag glemmes blir synlige, blir det kanskje lettere for de å sammen med kvinnene bekjempe vold og overgrep. Vi ser allerede idag at gutter og menn ikke blir tatt på alvor av feks politiet. Jeg er et levende bevis. Menn og kvinner med kvinnelig overgriper, får fortsatt marginalt med oppmerksomhet og hjelpetilbudene til menn som er utsatt som både barn og voksen er minnimale. Er det ikke idag allerede er nok skam forbundet med å komme ut med historien og å søke hjelp, og det man kaller et dobbelt tabu for de utsatte menn med kvinnelig overgriper? Det er derfor svært viktig at fremtredene personer som Inga Marte Thorkilsen, å snakke om dem også (Taushet tar liv). Fortell at de finnes, for å bryte ned problemet med at samfunnet glemmer dem. De må ikke bli glemt. Slik de blir glemt av store organsisajoner som Care (Ikke alle menn er menn) og i kampanjene Kjernekar, stopp vold mot kvinner, Tauset tar liv og i historiene som blir fortalt (I videoen) i den nye Redd Barna Kampanjen.

Vold, voldtekt og overgrep mot barn er samfunnsproblemer, og for å få en fellesskap i kampen må man kjønnsnøytralisere overgrep. Ved å la utsatte være like viktige uavhengig av kjønn skaper mann en felles plattform å unngår å glemme noen, og diskriminere noen utsatte for å fremme andre. Inga Marte, har vi ikke allerede opplevd nok kanskje?

8. Mars fant jeg også talen til en annen fremtredende feminist i Norge. Jeg velger å ikke nevne navn, da denne personen ikke klarer å skille mellom det hun kaller personangrep, og det jeg ønsker å sette lys på i vranglæren hun kommer med i forhold til sak. Jeg forholder meg til denne personen som politiker og feminist. Når talen inneholder så mange løgner, må man gå etter litt i sømmene.

Når arbeid mot vold, voldtekt og drap blir kvinnekamp undergraver man utsatte gutter og menn og deres vilje til å jobbe med sak. Kjønnsnøytraliser kampen og begynn å tenk over hvordan dere legger frem problemstillingen om det største samfunnsproblemet vi har. Deres inkonsekvente kamp, får gutter og menn til å tie.

Photo 08.03.15, 21.09.13”Hvis man regner at de voldsutsatte i gjennomsnitt har 1,8 barn, er det mellom 135 000 til 270 000 mennesker som hvert år blir direkte berørt” Dette er et utsagn som alene står uten noen form for forklaring på hvilken disse er, eller hva konsekvensene er for disse barna. Så vidt jeg vet, kommer barn i begge kjønn.
I Norge fødes det 108 gutter pr 100 jente som blir født(SSB). Det forteller oss at blandt de barna hun nevner, er det oftest flere gutter. Man vet at de psykososiale problemene under en slik oppvekst vil kunne få fatale konsekvenser senere i livet. At barn fortrenger traumatiske hendelser som overgrep er bevist, og forskere mener at tiden fra hendelsen, til man snakker om det, tar i gjennomsnitt 17 år. Vi vet lite, men vi kan tenke oss at å vokse opp i et hjem der mor slår far, kan være traumatisk. Ikke nødvendigvis det samme som ved dirkekte overgrep, men vi kan likevel regne med at mange av disse barna får senvirkninger som innebærer psykiske lidelser i fremtiden. Finnes det nok hjelpe tilbud til disse guttene?

Jeg ønsker ikke undergrave livstruende vold og drap av kvinner. Men det er rart at det ikke fokuseres et sekund på generell vold i samfunnet. Er det fordi det ikke står til den agendaen feministene har? Vold mot kvinner er en fæl sak og trenger et stort fokus. Men det er faen døtte meg vold mot menn også.

Photo 08.03.15, 20.53.04(I år har det ikke kommet noe ny undersøkelse, men NKVTS undersøkelsen kom tidlig 2014.)

Nok en gang forsvarer feministen sitt fokus på kvinnen som utsatt for mannens vold voldtekt og drap, med at det ikke er like mange menn som utsettes. Å kommunisere at 25 liv ikke er like mye verdt, men heller blir brukt som et tall for å forsvare forekomsten av kvinner som blir drept, er helt hårreisende. Dessuten viser tall fra statistisk sentralbyrå i 2012 at kjønnsbalansen egentlig vipper den andre veien, når det kommer til utsatte for vold (generelt).

Photo 08.03.15, 21.32.52

Altså på et generelt basis utsettes kvinner halvparten så ofte for vold enn menn.

Photo 08.03.15, 21.09.11

 

Skal man altså gå utfra de som er sykemeldt, når man fastsetter antall menn som er utsatt for vold fra kvinner eller andre menn i parforhold? Det viser seg at i 2013 var antalle menn som turde ta skrittet å gjøre noe med livet som voldsutsatt av en partner økte. Her står det litt om hva Bufdir skrev om situasjonen i 2011, året etter at det ble lovpålagt å hjelpe menn.

Photo 08.03.15, 22.27.38 (1)

 

Takk for det fantastiske arbeidet

Idag ønsker jeg å berømme ulike organisasjoner (med noen enestående enkeltpersoner) som fremmer en nøytral og normal holdning til menn og overgrep. Der de inkluderer både menn og kvinner i sin offentlige samtale, i sitt informasjonsarbeid og i hjelpearbeidet sitt. Jeg ønsker rett og slett å skryte litt av dem, for det fantastiske arbeidet de gjør.

1. Dixi – ressursenter for voldtatte. Det er der jeg har fått den meste av hjelpen min. Jeg var i individuelle samtaler, samt med på den første selvhjelpsgruppen som var blandet. Min erfaring er at dette var nyttig for både kvinnene og mennene som var med å dele erfaringer og råd. Et fantastisk tilbud. Dixi skriver dette på sidene sine: «Mange gutter og menn føler at voldtekt kun rammer kvinner. Men også menn opplever å bli truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje. Både enkeltsamtaler med veileder og samtale i selvhjelpsgruppe er tilgjengelig for deg, uansett hvem du er». Irene som jobber der, var også en stor støtte da jeg sto frem med historien min for første gang i media. Dixi lanserte i 2013 informasjonsmatriell med bilder av Kvinner og menn.Plakat-nr-3_orginal_3-kopi

2. LMSO – Landsforeningen mot seksuelle overgrep. De er utrolig heldige som har Elin Skjeltorp med på laget. Elin er veldig engasjert i sak (ikke minst i det å kjønnsnøytralisere måten vi snakker om temaet på) og i det å ha et godt tilbud for traumebehandling. Landsforeningen skriver på sin nettside: » Vårt menneskesyn: Mennesket har en iboende verdighet som intet overgrep kan ødelegge. Et hvert menneske har samme ukrenkelige verdi uavhengig hvilke opplevelser de har. Alle har rett til å bli møtt med medmenneskelighet og varme, og et syn på at alle mennesker har noe eget og unikt de bringer inn i verden. Vi anerkjenner hvert enkelt menneskets iboende verdi enten de selv er den bevisst eller ikke. Derfor, for å være en av oss må du bare være deg selv. Greier du ikke være deg selv, så er det greit. Det er akkurat slik du er, og det er å være deg selv»

3. Norsk Krisesenterforbund – På deres facebooksider legges det ut god informasjon om tilbudet til krisesentrene for kvinner og menn, samt nyttige artikler rettet mot vold- og overgrepsutsatte av begge kjønn. De skriver på sine sider: «Norsk Krisesenterforbunds fremste oppgave er å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi bygger vår virksomhet på at vold i nære relasjoner er et komplekst problem knyttet til sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Dette er forhold som på ulike nivåer påvirker og legger premisser for menneskers liv. Med et slikt grunnsyn vil forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner både ha et samfunns- og et individfokus.»

11007450_10152619736862117_1671269076_n

4. Helseetaten i Oslo kommune, lanserte i Februar 2014 en kampanje for overgrepsmottaket. Den inneholdt bilder av kvinner og menn, som forteller hvor man kan (og bør) søke hjelp etter overgrep/voldtekt, men kommuniserer også til folk i bybildet, at voldtekt kan ramme hvem som helst. Dette skriver legevakten på sine sider: «Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo er et tilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser. Både kvinner og menn fra og med 14 år, får rask hjelp. Vi tilbyr samtaler og medisinsk undersøkelser. Vi sikrer spor, i tilfelle du vil anmelde.»392172_Leskur_Boards_gutt_118,5x175cm2.jpg (730x1078)

5. Redd Barna jobber målrettet med barns rettigheter, og kampanjeleder Ane Aamodt i Redd Barna opplyser om at organsisajonen i vår, skal ha en landsomfattende kampanje mot seksuelle overgrep. Jeg har vært i kontakt med Ane Aamodt, og hun sier i en epost: «Vi skal helt klart fokusere på begge kjønn, både overgrep begått av kvinner og menn, og fortelle historiene til både menn og kvinner som har blitt utsatt for overgrep.» Du kan lese litt om kampanjen her.

mzl.dcfrisub

Dette er viktige organisasjoner og etater med vold, voldtekt og overgrep som arbeidsområde. Håper dere fortsetter deres viktige og gode arbeid i fremtiden.

 

Du må ikke bryte sammen

Siden jeg ble kastet ut av behandlingen hos DPS, fordi jeg var frisk nok da depresjonen slapp taket. Må jeg tydligvis leve med angsten og ikke få hjelp med den. Tenkte idag å forklare litt hvordan jeg føler den, ved å beskrive hvordan jeg føler den og skrive om hvordan jeg møter og takler den. Angsten min kommer som oftest i møte med ukjente, og er sterkest når saker og ting gjelder meg, og når jeg er alene i møte med andre.

lonelytree

Jeg kjenner den som en voksende klump i mellomgulvet, jeg svelger hyppigere for å prøve å få den bort. begynner å svette. En nummenhet brer seg i kroppen. Jeg blir redd for å si noe, redd for å stottre eller stamme, redd for å virke usikker. Det er det som er det paradoksale. Redd for å virke usikker gjør at jeg virkeligvirker usikker. Situasjonene der det er værst har vært når jeg har vært i viktige møter med NAV, i jobbintervjuer, og samtaler som dreier seg om meg, mitt liv og min fremtid. Men kjenner den også i sosiale sammenkomster og ellers i møte med andre mennesker.

«Skjoldet» mitt mot angsten har vært mye. Humor har vært en ting jeg ofte bruker i sosiale lag. Tankegangen er at å gjøre narr av ting med seg selv, er bedre enn å høre det fra andre. Tidligere har jeg også brukt alkohol som beskyttelse i festlige lag, det fungerer på samme måte. Nå har jeg mange andre verktøy med meg i bagasjen.

Jeg bruker mye det å spille en rolle, om jeg skal stå å snakke i en forsamling. Det å være møteleder og snakke forann folk var en del av jobben min tidligere. Det er da lett å finne frem til «jobb KentA» og gjøre situasjonen upersonlig, der det dreier seg om å være sterk og vise at det er jeg som er lederen i stedet for «svake Kenta» som kan rase sammen for ingenting. Jeg må ikke bryte sammen, jeg må holde masken, jeg kan ikke «drite meg ut», jeg kan ikke gråte. Det gjør jeg skjeldent i rollen.
opendoor

På buss og bane og ute i byen, har jeg tillært meg det å være mest mulig unsynlig. Jeg tiltrekker meg ikke mye oppmerksomhet. Jeg har lært at de fleste er jo uansett opptatt med sine egne ting, og bryr seg neppe om hva jeg gjør, hvordan jeg ser ut, eller hvordan jeg er.

Selv med disse skjoldene eller maskene, er det vondt å kjenne angsten. Men jeg jobber med den hver eneste dag. Jeg utfordrer den. Setter meg i situasjoner der jeg må gjennomføre. Feks ved å være med å arrangere «Brukerstyrteaktiviteter» på Dixi, eller gjøre alt jeg greier for delta aktivt når jeg nå gjennomføre studier i Førde. Eller hvis jeg stiller opp i intervjuer for å fortelle at gutter og menn også opplever voldtekt. Det bygger meg opp stein på stein.

Colorfulrocks

Det har ikke vært lett med denne angstutfordringen, men overlever hver gang og det er godt med de positive erfaringene. Sliter fortsatt forferdelig med å få til å ringe. Det er det værste jeg vet. Bare jeg tenker på å ta en samtale med en ukjent person om noe som gjelder meg, spretter svetteperlene ut i pannen og klumpen i mellomgulvet blir større, blir tørr i munnen.

Hvordan metoder bruker du for å takle angst?

Bilder med tilatelse av Johanna Engen. Sjekk ut hennes fantastiske bilder.