Barns trygghet?

En Facebookside som kaller seg Barnas trygghet legger usensurerte videoer av menn som de har lurt til å tro de er barn og unge, de skal møte for å utføre et overgrep. Siden henger ut mennesker som i utgangspunktet ikke har gjort en kriminell handling, som at de er overgripere uten at de er dømt for det. Er dette virkelig å styrke barns trygghet? Det å overtale barn til slike møter er kriminelt, men her er det altså voksene personer de har «overtalt». 

Det er svært dumt å henge ut mennesker uten sak og dom på denne måten. Etisk problematisk mtp. det sosiale nettverket, arbeid osv. til en person som blir hengt ut med navn og bilde. Denne personen er altså ikke dømt for noe.

Det å gjøre dette er fulstendig respektløse ovenfor nær familie og bekjente av vedkommende. Disse vil selvsagt få det problematisk for disse når bilder av en som har «gått i fella», blir spredd i sosialemedier. Alle vet at far er pedo. 

En annen side av saken er at i tilfeller som dette, der personer har blitt uthengt, kan det føre til såkalt strafferabatt ved en eventuelt dom etter politibeslag, personen blir siktet for noe og dømt i rettsvesenet. Dette så vi bland annet i Vågå saken. Om noen oppsøker og gjør personen noe kriminelt, vil en som er hengt ut slik få ytligere strafferabatt. 

Politiet selv advarer mot denne formen for metoder. I slike saker er det 3 momenter som er svært viktige. 

1. Politiet må få sikret spor – ved innblanding fra andre kan det føre til at reelle overgripere skjuler sine spor. 

2. En person som blir lokket på denne måten kan trigges i «chattprosessen» til å utføre overgrep mot reelle barn.

3. Vi må stole på at politi og rettsvesen gjør jobben sin. Uten respekt for rettssystemet og rettsvernet, vil hele rettsystemet og vårt demokrati falle til grunn. 

Selv folk man synes er jævlig ekle og forkastelige fortjener en rettferdig rettsak. Selv massemorderen 22.07 fikk en verdig rettegang.

Borgervern og gapesrokk er altså ingen tjent med og fungerer mot sin hensikt. 

Økt kunnskap til både voksne og barn er tiltak som virker. Støtt heller en organisasjon som jobber med problematikken og la politiet gjøre jobben sin.

Så hva gjør du når en slik video dukker opp i feeden din? Handler med følelsene dine, forakten og avskyligheten du føler mot den gamle grisen? Eller tenker du deg om en gang til?

Nå vet du ihvertfall hva konsekvensene er av å dele. Den overgrepsutsatte får mindre trygghet. Mindre støtte. Mindre rettferdighet. Bare fordi du liker og deler sånn søppel.

Har du lyst til å høre noe forferdelig?

Photo 22.03.14 23 04 22

Ikke det nei? Jeg tenkte meg det. Det er mye lettere å leve sitt eget liv, uten å bry seg med hvordan andre har det. Mye lettere å sette på skylappene og la verden skure å gå utenfor din lille koselige boble. Det er påtide å bry seg!

Daglig hører vi nå om psykiske, fysiske og seksuelleovergrep mot barn i media, men hører vi virkelig etter? Hvorfor forekommer det når alle er enige om at overgrep er noe forferdelig og noe vi helst skulle vært foruten i samfunnet?

Denne uken ble det kjent at en barnehageansatt i Troms er siktet i en stor overgrepssak. Hvorfor er det ingen som har sett noe unormalt? Kollegaene har sett en person som er en meget godt likt barnehageansatt, og ikke en overgriper. Hvordan er det mulig? Jeg vil hevde at det er mangel på kunnskap. Kunnskap om hva man skal se etter. Og mangel på kunnskap om å oppdage de barna som utsettes.

19. Juni kl 17.00 går den årlige Løvetannmarsjen fra Oslo S til Løvebakken. Løvetannmarsjen og folkene bak er en gruppe mennesker som setter bla. fokus på at det må mer kunnskap inn i opplæring av yrkesgrupper der man jobber med barn, samt et videre fokus på rettsikkerheten til de utsatte. Et Løvetannbarn er et barn som på tross av en oppvekst preget av omsorgsvikt, vold og/eller seksuelleovergrep, vokser opp å blir et velfungerende menneske. Ikke alle under slike forhold greier seg. Har du feks tenkt på at han eller hun med koppen i handa på Karl Johan, sitter nettopp der på bakgrunn av sine oppvekstvilkår?

Her er et intervju med to som er meget engasjerte i saken. Ninia er også arrangjør og inniativtaker. Jeg oppfordrer alle som har muligheten og som bryr seg møter opp. Jeg som utsatt voksen ønsker ikke at barn skal oppleve de tingene jeg har opplevd, som feks bli misstrodd av politiet. Jeg oppfordrer også alle til å lese denne artikkelen. SE og SNAKK med barna om overgrep!

Foto med tilatelse av Johanna Engen

Voldtatt, trodd og livet går bra

resize.ashx

Det er viktig for meg å få formidlet at min historie er en enkelthendelse. Det er IKKE sikkert politiet og hjelpeapparat gjør en like slett og dårlig jobb i ALLE saker. Det kan godt hende at de gjør en formidabel jobb i andre saker. Min historie kom aldri til rettsvesenet, men ble henlagt av politiet. Jeg har valgt å ta med meg hendelsen som en erfaring i livet, en erfaring jeg kan bruke til noe senere, samt det å fremme at voldtekt også rammer gutter og menn. Og at det finnes et godt liv i etterkant. Livet mitt har gått videre og jeg har i prosessen blitt kjent med mange med grufulle historier og mennesker som både takler livet bra og dårlig i etterkant.

Det har vært stort fokus på de historiene der det ikke har gått den utsattes vei, de siste ukene. #bare1av100 er Aftenpostens kampanje der det fortelles historier om hvordan folk ikke blir trodd i rettsvesenet om de i det heletatt havner i rettsvesenet. Det er mange som ikke kommer dit, men noen gjør det.

Jeg synes også det er like viktig å fokusere på de gode historiene. Mange klarer seg fint. Selv uten at gjerningspersonen blir dømt. Alle mennesker som opplever voldtekt takler senvirkningene på forskjellig måte og jeg vil tro de fleste har problemer i etterkant uansett om gjerningspersonen blir dømt eller ikke eller om man får erstatning av kontoret for voldsoffererstatning eller ikke.

Ofte trenger man ikke komme til rettsvesenet for å kunne føle seg bedre. Min erfaring og de rådene jeg fikk i min prosess var at det å plasere skylden i seg selv, ved å anmelde, var til god hjelp. Jeg anbefaler å anmelde uansett hvilken erfaring man har hørt andre har, eller har selv. Uansett om man har troen på politiet. Uansett om gjerningspersonen er en nær. Det er ikke du som utsatt som har gjort noe galt. Det er gjerningspersonens skyld.

Her er en historie om å bli trodd http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gratulerer—du-ble-voldtatt-og-trodd-7999045.html og om den følelelsen man har i etterkant av at rettsaken er avsluttet.

Bilde 27.04.15, 19.36.13