#Tenkom

Tenk om verden hadde vært et sted der alle var inkludert. Det er jo ikke tilfelle. Det gjelder forsovidt mye i samfunnet vårt. Men som voldtatt selv, er jeg er mest opptatt av inkludering av menn i hvordan det snakkes om voldtekt. En rekke mer og mindre kjente organisasjoner, inkludert politiske partier, kommuniserer et budskap om at bare kvinnen rammes og at mannen er den som alltid voldtar. Dette mener jeg er med på å fremendliggjøre det faktum at menn også opplever overgrep, og også bidrar til en forståelse om at kvinner aldri utfører vold, voldtekt og partnerdrap. Dette kan bla. få menn til å føle seg unormale og bidrar til at de for alltid vil tie om sin overgrepshistorie og kanskje aldri få hjelp med sine problemer. Det hjelper heller ikke på for å få med seg menn i kampen mot voldtekt, så lenge mannen er den som blir fremstilt som monsteret.

jeg har derfor laget noen «plakater» for deling i sosiale medier. Disse tar tak i det organsisasjonene utelater å fortelle.

  • Din utvei.no er en fantastisk side om vold, voldtekt og overgrepssutsatte. Et godt værktøy både for den utsattte og pårørende. Likevel er her fokuset at kvinner voldtas og menn er utsatt for vold. Menn voldtas også.Din utvei
  • Aftenposten har hatt gående serie der fokuset er at bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom. Serien har en logo som viser en kvinne. Det var ikke vanskelig å gjørre denne kjønnsnøytral. Aftenposten er ikke den værste avisen når det kommer til at de fleste sakene som omhandler voldtekt, kun handler om kvinner. Men jeg mener alle medier burde ta tak i seg selv og vise  et mer nyansert bilde av både den utsatte og overgriperen.Aftenposten
  • Rødt er ekstremt ensidig i sitt Arbeidsprogram. Dette er et parti som naturlignok er gjennomsyret av kvinnesakskvinnens agenda. I arbeidsprogrammet kommer det frem at det utelukkende er kvinnen som er offer for mannens vold, voldtekt og drap. NKVTS la frem en undersøkelse i 2014, med tall som også underbygger tidligere undersøkelser, nemlig at mannen er den som oftest blir utsatt for vold. Men Rødt er desverre ikke det eneste partiet som er elendig på hvordan man omtaler voldtektsutsatte. Det finnes faktisk partier som ikke en gang har noe standpunkt til hvordan jobbe med voldtekt i det heletatt.Rødtomvoldtekt
  • I noen reklamekampanjer utelukkes det helt at kvinner utøver vold. Noe som statistikken motbeviser. Krisesentersekretariatets 16 dagerskampanje «Taushet tar liv» , har en ting rett. Med et slikt syn på vold i nære relasjoner, partnerdrap og overgrep, bringer de mennen til taushet og desverre ender det ofte med at liv går tapt.taushet tar liv
  • Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty skriver en rekke steder på sine sider om voldtekt. Der voldtekt utelukkende er noe jenter opplever og guttene utfører. Kampanjene deres er så fulle av diskriminering, faktafeil og sitatfeil at jeg har sluttet å ta denne organsisajonen på alvor. Hvis de er så opptatt av lovgivning bør de lese markedsføringsloven.amnesty

Håper så mange som mulig deler i sosialemedier som facebook, twitter, Instagram osv. og bruker emneknaggen #tenkom der du kan dele dine egne erfaringer med diskriminerede organisasjoner. Kom gjerne med forslag til nye «plakater» i kommentarfeltet.

Hvorfor gidde å engasjere seg?

983973_10152916167730368_1103294495_n

Hvordan skal man engasjere seg? Hvordan blir man hørt? Hvorfor bry seg? Dette er det mange som tenker. Noen har en forestilling om at det betyr lite, og også ingenting om de gjør noe. «Det er sikkert andre som er flinkere, som gjør en større forskjell en hva jeg kan»

Jeg har en annen oppfatning. Vi har sett eksempler gang på gang dette året. Enkeltpersoners engasjement, har fått tusenvis ut i gatene. Som feks 14 år gamle Villemo, som skapte et opprør mot mobbing, og Faten Mahdi Al-Hussaini, som fikk norge til å demonstrere mot IS.

Det er disse personene, som gir meg et håp om at mitt engasjement kan bidra til noe. Bidra til at vi åpner øynene, får ting på dagsorden og skaper engasjement. Om så mange som 8000-16000 blir voldtatt hvert år, er det en viktig sak.Men om det er flere eller færre, er det fortsatt en viktig sak for meg. Klart de overnevnte sakene, er saker som folk har et nært forhold til og som gjør det lett å engasjere seg i. Men det burde voldtekt være også. Ingen burde oppleve å bli voldtatt. Ingen!

Om det er noen der ute du kjenner som er voldtatt eller kanskje er det selv også vil det være lettere å engasjere seg i den saken også. Det har jeg erfart selv.

Men vi greier ikke hviske overgripere og voldtektsforbrytere i øret, at det de gjør er galt. Vi klarer ikke fysisk å stoppe moren eller faren fra å gjøre et overgrep. Vi klarer ikke stoppe gutten eller jenta fra å bryte noens grenser, ihvertfall ikke i det øyeblikket det skjer. Det må gjøres lenge før.En holdningsendring må til.

Det å endre holdninger til folk er vanskelig. Om ikke helt umulig. Men alikevel må vi gjøre et forsøk. Vi må fortelle barn og unge at å trå over noens grenser, ta for seg eller utføre seksuelle handlinger ved tvang, ikke er noe annet enn voldtekt. Det er ikke bare ulovlig, men det ødelegger også liv. Voldtekt er smertefult for de berørte, men også et samfunnsproblem.

944719_10152916121990368_855420622_n

Et engasjement trenger ikke komme av selvopplevde hendelser, men ofte kan nettopp du som utsatt bidra mer, fordi du har med deg en erfaring mer, enn den som ikke er utsatt.

Jeg synes et engasjement skal komme fra hjertet. Det behøver ikke å være slik at en person skal gjøre alt. Samler man seg for å bekjempe voldtekt, kan hver enkelt person gjøre litt. Litt som betyr mye. Noe som betyr mye for mange.

Det finnes mange som engasjere seg der ute. Jeg har bla. en aksjonsgruppe på facebook der du som ønsker at alle utsatte skal tas på alvor, kan melde deg inn. Der er det åpent for at alle som ønsker kan bidra. Være seg å arrangere fakkeltog, opplysningsarbeid, plakataksjoner, debatter med politikere, bidra til lovendringer, påvirke systemer osv.

Engasjer deg!

 

Selvmord

Medicin_775529a

Idag er det 1 år siden jeg mistet en venn i selvmord. Slike dager blir naturlig nok brukt til refleksjoner om livet og døden. Og ikke minst rundt det å velge selv om man vil leve eller dø.

Det blir sagt mye stygt om de som velger å gjøre slutt på livet. Feks at de bare har tenkt på seg selv. Men ingen vet vel helt sikkert hvorfor man tar denne avgjørelsen. Psykiske plager, økonomi, rus og somatiskelidelser kan være noen årsaker. Mange sier det er en feig ting å gjøre, men er det egentlig det? Har ikke alle rett til å bestemme over eget liv? Selvsagt er det jo ikke lov å ta sitt eget liv, men dette er tanker jeg har om temaet, jeg hadde ikke tenkt å moralisere i dette innlegget.

Jeg tenker jo det er en gjennomtenkt handling og den som gjør det har et mot, de færreste mennesker har. Men samtidig opplever jeg det som at det kan være en meget egoistisk handling. Det at noen utsetter familie og venner for sorgen etter tapet, og kanskje gjør det slik at familien er de som finner dem. Alle spørsmålene.

Livet går opp og ned, noen ganger er man så langt nede i gjørma, at det kan være vanskelig å se noen annen utvei, kan man skjønne. Men alikevel kan livet snus til det bedre i en annen fase. Erfaringene man har fra bunnen, kan brukes når man er tilbake på topp feks. Det er ihvertfall slik jeg tenker. Jeg føler jeg på et tidspunkt var langt nede, og dette førte til at jeg selv har tenkt tanker rundt det å gjøre slutt på livet, for å slippe unna problemene. Men forstod at det ikke kom til å løse noe, for noen.

Det er utrolig trist og vanskelig å miste noen brått og uventet. Man ønsker svar på mange spørsmål. Man lurer på hva man selv kunne hjulpet med. front

Hva er dine erfaringer rundt livet og døden, selvmord og det å velge hva man ønsker rundt sitt eget liv?

Sliter du med selvmordstanker? Da kan du ringe hjelpetelefonen til Mentalhelse

Jeg har skrevet et utkast til en bok om min historie. Der skriver jeg en del om vendepunktet i mitt liv. Lurer på om noen har erfaringer med bokutgivelser, fremgangsmåter og støtte fra forlag etc.