Den ensomme kvinnekampen – en voldtatt manns 8. Mars tale

Det nærmer seg nå kvinnedagen. 8. Mars skal kvinner ut i gatene å demonstrere. Det er viktig for meg å få frem en del synspunkter angående kvinnekampen. Til og med noen tips å ta med når dere sitter å skriver 8. Mars talene deres.

De jeg prøver å nå ut til, er de som er ekstreme. De som avfeier utsatte menns behov for å bli annerkjent. De som ikke ser sin kamp for rettigheter og lønn som et behov fremfor å fremme kvinnen som offer for mannens vold, voldtekt og drap. Til og med drap.

Selvsagt er ikke alle kvinneaktivister ekstremister. Men holdningene er gjennomgående. Mannen er ond, kvinnen er offer. I media står representanter for ulike organisasjoner frem å nevner bare kvinnen i statistikkene. Til og med vanlige feminister.

Jeg har fått klar beskjed fra en kvinneaktivist å ikke blande meg. Jeg skulle ikke bestemme hva feminister skal bry seg om. Men alikevel vil jeg gjøre det. Ikke fordi jeg synes dere gjør en dårlig jobb, men fordi alt kan forbedres. Til og med kvinnekamp.

Photo 03.03.15, 14.45.51

Samtidig som dere kjempet for deres rett til å bestemme over egen kropp, og mot reservasjonsretten. Ble barn, og til og med en baby voldtatt. En jente og en gutt. voldtatt av far. Filmet og dustribuert. Til og med av mor.

Samtidig som dere demonstrerte forann kinoen. Mot en fiktiv person. En som har et komplisert forhold til følelser. En som gjorde ting dere ikke liker. Oppfordret til sex lek. Gikk 20 000 menn, rundt med den samme bakgrunnhistorien. Fordi de er voldtatt. Til og med i Norge.

Photo 03.03.15, 14.42.54Samtidig som dere kjempet for at kvinnene ikke skal ha et fokus på overgrepssak, som går på bekostning av å kjempe kvinners saker. Sitter en mann. Ensom med sine tanker. Til og med en med familie.

Samtidig som dere roper høyt i media at kvinner ikke blir tatt på alvor av politi og rettsvesen. Ringer en gutt til politiet, forteller han er forsøkt voldtatt. Blir ikke trodd. Til og med av politiet.

Samtidig som dere lager planer, rapporter og kampanjer, om kvinner som opplever vold fra mannen. Opplever omlag 17% norske menn vold og trakasering. Til og med menn.

Samtidig som dere står der oppe. På talerstolen. Forteller alle om vold og voldtekt som er noe som kun rammer kvinner. Tenk på han. Han som fikk ødelagt livet. Han som ikke fikk en offentlig beklagelse. Han som lever med grufulle historier. Han som ikke tørr og snakke. Til og med han som opplevde det for 50-60 år siden.

Samtidig som jeg skriver dette. Tar en mann livet sitt. Fordi han tenkte ingen ville tro på han. Ingen kunne hjelpe. Bare fordi samfunnet fokuserte på kvinnenes sterke historier. Historiene som blir fortalt hver eneste dag. Til og med på 8. Mars.

Photo 03.03.15, 14.43.35

 

Krisesenterene er for alle

Frem til 10. desember pågår den landsomfattende kampanjen «Taushet tar liv». Kampanjen har sin bakgrunn i den internasjonale bevegelsen «16 dager med aktivisme mot kjønnsbasert vold». Der blandt annet Care har lansert en svartmalende kampanjevideo om at ikke alle menn er menn. Det er nok ikke alle kvinner som tar ut frustrasjonen sin som en gjennomsnittlig mann heller, og istedet bruker knyttneven på mannen eller rister barna sine.

Temaet i kampanjene er riktignok også denne gangen, vold mot kvinner og fokuset er, at dersom man ikke våger å melde fra ved mistanke om vold, vil flere bli drept. Kampanjen startet på den internasjonale dagen mot vold mot kvinner 25. November.

Nå nærmer deg seg slutten på kampanjen som har formidlet budskapet om at kvinner rammes av vold og at de kan få hjelp. og også at man skal varsle om man merker at barn eller kvinner blir rammet av vold og/eller overgrep. Her er noen bilder fra kampanjen

 Photo 07.12.14, 23.44.56Photo 07.12.14, 23.41.19Photo 07.12.14, 23.40.12

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ønsker å formidle at det ikke bare er Kvinner og barn er velkommen til å få hjelp og støtte hos krisesenterene, men også menn om du skulle være i tvil. Hva om en av plakatene hadde hatt denne teksten.

Photo 08.12.14, 00.16.59

Det var en kamp i sin tid for å beholde krisesenterene for kvinner. Mannen var for mange fienden,og det ble diskutert opp og ned i de fleste medier for snart 5 år siden.
Loven trådde i kraft 1. Januar 2010 og det å åpne dørene for de som utøver mesteparten av volden, gjorde at kvinnene nå ville få den belastningen av å møte representanter for det kjønnet som prøvde å ødlegge livet deres, altså mannen.

«I Norge er det nå lovbestemt at både kvinner og menn har rett på tilbud fra krisesentre. Det spesifiseres også attilbudene skal være fysisk adskilt, men det mangler en bedre utdypning av dette.» Står det å lese om krisesentrene på wikipedia.

Det var også et problem i 2010, å finne gode løsninger på hvordan man skulle holde kvinner og menn adskildt istedet for at man som hos de fleste ressursenterene idag driver med erfaringsdeling. Menn og kvinners opplevelse av traumatiske opplevelser er faktisk ikke så ulikt.

Dette sto å lese i nettavisen 17.01.10
» Dersom krisesentre skal åpne for menn som brukere, mener vi at sikkerheten kan bli truet, sier Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.
Hun understreker at hun absolutt mener det bør være et tilbud for menn, men hun er redd for at tilbudet for kvinner vil svekkes dersom menn får tilgang til de samme krisesentrene.

– Vi slåss for adskilte krisesentre! Dersom menn og kvinner får like tilbud, kan mange kvinner føle at krisesentrene ikke lenger er et trygt sted å være.
Smaadahl mener at det mangler en god oversikt som kartlegger menns behov.
– Ifølge en ny rapport om hjelpebehovet til menn, fremkommer det at det ikke er så mange menn som har behov for å bo på krisesentre. De har ikke like stort behov for beskyttelse.»

Dette er hva krisesenterforbundet sier på sine websider om pågangen av menn hos krisesenterene deres.

Photo 07.12.14, 22.49.40

Bufetat skrev dette, bare året etter menn fikk muligheten til å benytte krisesenterene.

«Over dobbelt så mange menn benyttet seg av krisesentertilbudet i 2011 enn året før. Økning i antall voldsutsatte menn som oppsøkte krisesentrene var fra 37 i 2010 til 79 menn i fjor. I 2009 var det kun ni menn som oppsøkte krisesentrene.
Den vanligste årsaken til at mennene oppsøkte krisesentrene var psykisk vold (60 menn), deretter trusler (51 menn), mens 42 menn oppga fysisk vold. Nesten alle mennene hadde opplevd overgrep fra nær familie, som oftest fra ektefeller/samboer (35), men også fra foreldre (23) eller andre familiemedlemmer. I omtrent halvparten av tilfellene oppga mennene en kvinnelig overgriper.
Det virker på meg som mennene fremdeles er et problem, selv om de er lovpålagt å holde dørene åpne også for voldsutsatte menn.»

Men altså, kampanjer, informasjon og utalelser fra krisesekretariatet idag gir fotsatt et inntrykk av at krisesentrene bare er for Kvinner, nesten 5 år etter lovendringen. Kan det være at et slikt fokus på kvinner som utsettes skaper en stor barriere for de menn som ønsker å søke hjelp?

Krisesentersekreteriatet er ikke paraplyorgansisasjon for alle krisesenterene, noen styres også av Krisesenterforbundet og noen er uavhengige. Jeg vil oppfordre alle menn som har behov for hjelp og bistand i sammenheng med vold og overgrep i nærerelasjoner, å oppsøke et lokalt krisesenter. Her er en liste over hvor du finner krisesentrene.

Krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet
Alta krisesenter
Krisesenteret for kvinner i Bergen
Bodø Krisesenter
Drammen interkomm. Krisesenter, Betzy Krisesenter
Gjøvik Krisesenter
Harstad Krisesenter
Indre-Østfold Krisesenter IKS
Lofoten Krisesenter
Midt-Troms Krisesenter
Mosjøen Krisesenter
Krisesenteret i Moss
Narvik og omegn Krisesenter
Nord-Trøndelag Krisesenter
Orkdal og omegn Krisesenter
Oslo Krisesenter
Romerike Krisesenter
Samisk krise-og incestsenter
Krisesenteret i Sogn og Fjordane
Krisesenteret i Stavanger
Sør-Helgeland Krisesenter
Krisesenteret for kvinner, Tromsø
Trondheim Krisesenter
Krise Vest IKS Avdeling Haugesund krisesenter
Avdeling Sunnhordland Krisesenter
Avdeling Odda og omegn Krisesenter
Stiftelsen Vest Agder Krisesenter
Vesterålen Krisesenter
Vest-Finnmark Krisesenter
Vestfold Krisesenter
Voss Krisesenter
Østre-Agder Krisesenter


Krisesentre tilknyttet Norsk Krisesenterforbund
Asker og Bærum krisesenter
Stiftelsen Hamar Krisesenter
Krisesenteret for Molde og Omegn IKS
Krise- og incestssenteret i Follo
Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
Stiftelsen Hallingdal Krisesenter
Stiftelsen Eva Krisesenter
Krisesenteret i Hønefoss
Glåmdal Krisesenter IKS (Kongsvinger)
Kongsberg Krisesenter
Nordmøre Krisesenter – Kristiansund
Krisesenteret i Telemark

Uavhengige krisesentre
Stiftelsen Krisesenteret Sarpsborg

Tilslutt ønsker jeg å dele det en jeg kjenner skrev  på Facebook om Care sin videokampanje «16 dager, Ikke alle menn er menn»  www.youtube.com/watch?v=lraa4JFt2w0

Photo 08.12.14, 00.11.07Photo 08.12.14, 00.11.13

Hva med å lage en eller flere kampanjer rettet mot vold, voldtekt og overgrep generelt? Man kunne feks. hatt tilsvarene «Rødknapp» kampanjen mot vold mot kvinner, en Lilla knapp der begge kjønn er inkludert. Fordi enten dere liker det eller ikke er faktisk arbeidet deres nettopp diskriminering, noe dere velger å tro dere bekjemper og jobber mot. Å ikke kom med den om mannskamp, kvinnehat og at menn ikke vil bidra.

 

 

 

 

Flashback

morksky

I det siste har jeg opplevd å få flashback. Små glimt av hva som hendte den natten jeg ble voldtatt. Jeg opplever de i våken og bevist tilstand, og oppleves som ubehagelige og gjør meg redd. De kommer oftest når jeg er på vei fra veien og inn til blokka der jeg bor. Der taxien stoppet den natten. Der ser jeg klart og tydelig for meg at jeg og gjerningsmannen kommer ut av taxien. Det er så realistisk at jeg får lyst til å kaste opp hver gang.

Jeg tenker også mye på hva som har skjedd i leiligheten. Spesielt når jeg ser i taket på soverommet. Grunnen til disse flashbackene er nok at jeg har lest mye om lignende hendelser i det siste og delt min egen historie flere ganger. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kvitte meg med disse flashbackene, og  tror heller ikke jeg blir kvitt de med det første. Tror jeg blir nødt til å overvinne redselen på en eller annen lur måte, fordi hendelsen vil jo alltid være med meg i minnet uansett.

Her kan du lese mer om hva et flashback er.

Noen som har noen tips, til hvordan jeg kan forebygge flashbackene?