#Mennoppleverdeogså

I forrige uke gikk emneknaggen #Jegharopplevd som en farsott på Twitter. Blandt annet etter en kronikk av Cathrin Svanevik Frøyen, som et slags svar til Trygdekontorets pornoskjetsj om Kari Jaquesson.
Der er helt greit for meg at kvinner forteller historiene sine om menn som tar for seg, og ikke respekterer andres grenser. Det skulle bare mangle. Syng ut med emneknaggen #jegharopplevd. Men at organisasjoner som FETT går ut å sier at kampanjen kun er for jenter/kvinner som har opplevd seksuelltrakasering og at menn skal få lov til å være med ved en annen anledning gjør meg sint. Kvinner er IKKE likestillt mannen i samfunnet generelelt. Så kalte kvinneyrker er lavere lønnet, kvinner er blandt de som har jobber med lavest stillingsprosent og kvinner rammes generelt oftere av vold, voldtekt og overgrep i følge statistikken. Men det vil ikke si at disse sakene er KVINNESAKER. Det er ingen ting som tilsier at de jævlige senvirkningene og etterfølgene av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er en KVINNEPROBLEM, det er faktisk et samfunnsproblem.
Men jeg orker ikke være usaklig sint. Jeg ønsker å sette fingeren på noen få ting. Noe som faktisk er viktig for noen. De som stadigvekk blir lite eller ikke anerkjent i samtalen om seksuelltrakasering, vold, voldtekt og overgreps debatter. De som blir glemt i alle store kampanjer som omhandler seksuell trakasering, seksualisert vold og vold, nemlig utsatte menn. Det her er ingen kjønnskamp, så hva er dere redde for? Hvorfor kan vi ikke kjønnsnøytralisere samtalen om disse tingene?
De siste dager har all slags synsere, bedrevitere, feminister, psykologer og representanter for organisasjoner vært ute i media å snakket. Kronikker er skrevet, debatten er stor… Men hva skjer når stormen legger seg?
Har de lest og forstått undersøkelser gjort blandt unge? Her er en undersøkelse Rapport Seksuell Trakassering STFK 2014_korrigert4. Der viser det seg at nesten like mange gutter, som jenter faktisk opplever seksuelltrakasering. Lesestoff for ignorante feminister kanskje?
Er det noen som har snakket med menn som har opplevd? NEI! #jegharopplevd å bli voldtatt i mitt eget hjem. Av en ukjent mann. #Jegharopplevd virkningene av å ha opplevd. Min overgiprer var en man, men det er faktisk slik at kvinner også utøver overgrep. Det finnes noen som har opplevd å være fanget i et slags fengsel, der kvinnen psykisk og fysisk misshandler. #Jegharopplevd å høre de historiene.
#jegharopplevd å høre historiene om at menn blir lattligjort av venner og også familie. Fordi de tror voldtekt og overgrep er noe kvinner og kun kvinner opplever. Hvorfor tror de det?
Det å utelukke det ene fra det andre, skaper et skille. Et skille mellom kjønnene. Det skaper slike organisasjoner som FETT. Men de er ikke alene. Folk blir forbanna og jeg skjønner det. Det blir noe ala Freia Melkesjokolades emneknagg som ble overøst med negativitet fordi de bruker palmeolje i påskeeggene sine. Det er så egostisk av dere i FETT. Men dere skjønner det ikke.

Photo 22.01.13 23 03 59
Engasjementet til folk er bra. Jeg er ganske sikker på at de fleste normale folk, skjønner at grov seksuell trakasering mot kvinner ikke er godtatt, men også ganske sikker på at seksuelltrakasering mot menn og gutter ofte blir møtt med ”Det må du tåle”, ”Det likte du vel”. Ikke la slike organisasjoner bare komme frem med sin virkelighet.
Det er trist at kvinner opplever slike jævlige ting, men ikke glem at det ikke bare gjelder kvinner. Ta et oppgjør å vis at du finnes, fortell hva du har opplevd uansett om du er mann/gutt eller kvinne/jente eller definerer deg som noe annet. Det viktigste er at du åpner deg. Åpenheten vil hjelpe andre og vil kanskje stoppe alle svina som trakaserer, voldtar og tar for seg uansett kjønn. Jeg mener det vil være viktig å fortelle barn og unge uansett kjønn, om hva grenser er. Slik kan man forebygge at både gutter og jenter slipper å bli den som utsetter andre for trakasering eller i værstefall voldtekt.

Oppskriften på verdens beste Cupcakes

vanilla-cupcakes-frosting

……Finner du desverre ikke på denne siden.

Idag har jeg valgt å skrive om noe jeg visste jeg kom til å måtte ta opp. Men jeg hadde et lite håp om medmenneskelighet der ute. Særlig blandt folk som vet hvem jeg er.

For å få spredd budskapet mitt, har jeg spurt Facebook «venner» om de vil like og dele siden min der. Siden om Voldtatt mann på facebook er der av den enkle grunn, at det er lettere å få folk til å dele bloggen. og det er enklere å få med seg innleggene om man følger den der. Det samme gjelder for Twitter.

Det har etterhvert blitt mange «likere» det er jeg veldig takknemelig og glad for. Håper mange også fortsetter å lese innleggene mine, selv om man nødvendigvis ikke har en nær rellasjon til emnet.

Utenom en kommentar på siden, av en som trodde det var en tulleside, har jeg utelukkende fått gode tilbakemeldinger. At det er tøfft gjort å skrive om temaet. Og at det er et fint sted å begynne med hjelp til selvhjelp om man er gutt eller mann, og utsatt for overgrep.

Da jeg spurte noen Facebook venner i går, fikk jeg dette svaret:

«Vil du virkelig at hele verden skal vite at du har blitt voldtatt så skriv det midt i panna di…. Eller i stor fet skrift på ryggen på jakka di. Å lage en blogg om sin egen voldtekt? Og så lage en facebook gruppe om det også.. Det er det drøyeste jeg har sett!»

Denne meldingen var ikke det eneste som ble skrevet. Det var også en annen som skrev tilbake «Det var på tide at noen tok bladet fra munnen», å han siktet da til at han ikke hadde ville si noe tidligere om det jeg gjør galt.

Jeg mener de tar fullstendig feil. Jeg ønsker at så mange som mulig får informasjon om Dixi og jobben de gjør, info om hva slags rettigheter man har, og i tillegg skrive ut hva jeg føler, og hvordan jeg har det i ettertid av det som har skjedd. Jeg mener også det hadde vært feigt av meg å la være å dele det jeg gjør. Jeg ønsker å blogge om noe med mer substans enn Makroner, sminke og lavkarbo.

makroner

Hendelsen skjedde meg for to år siden og jeg ønsker at gutter og menn som har opplevd voldtekt burde få mulighet til å vite at de ikke er alene om dette. Gi de en mulighet til å finne et sted å åpne seg, slik at de slipper å bli sittende med problemene på egenhånd.

Hvis du får en forspørsel om å dele budskapet, og er så egoistisk at du mener folk skal slite med psykiske problemer og kanskje ta sitt eget liv pga skammen, skyldfølelsen, håpløsheten og problemene en annen har påført dem. Da synes jeg, du skal la være å «like» og dele facebook siden, Twitter og Innleggene på bloggen. Mener du at alle fortjener å vite at det finnes et tilbud der ute og at de ikke er alene. Lik og del, du har også sansynligvis noen på «vennelisten» din som kan trenge slik informasjon.

524925_10151560494601031_717670714_n